gretemor siterer Oppløsningstendenser av Nina Lykke
11:25, 21. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
jeg ønsker det var mulig å spy ut noe av hjernen, eller skylle den på en eller annen måte. Renske ut slagg, rydde opp, begynne på nytt. Ta ut hjernen og vaske den, som når man vasker et gebiss.
gretemor siterer Oppløsningstendenser av Nina Lykke
11:16, 21. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Trykket i dusjen er så svakt at det er som å bli tisset på,
gretemor siterer Jul for nybegynnere av Tove Braathen
10:46, 21. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
slik er det med oss alle, vi er forskjellige utgaver av oss selv hele tiden, og noen ganger i korte perioder, barnet vi en gang var.
gretemor siterer Jul for nybegynnere av Tove Braathen
10:35, 21. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Hun giftet seg med en mann som slapp opp for komplimenter etter to ukers bekjentskap.
gretemor siterer Jul for nybegynnere av Tove Braathen
10:29, 21. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Evnen til å gjennomføre nødvendig endring har med selvrespekt å gjøre
gretemor siterer Oppløsningstendenser av Nina Lykke
10:22, 21. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Jul – bare lukten av granbar gir meg lyst til å drikke meg fra sans og samling.
gretemor siterer Oppløsningstendenser av Nina Lykke
10:17, 21. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Regelen om at jeg alltid bryter mine egne regler er den eneste regelen jeg ser ut til å følge helt konsekvent.
Samme hvor ille din forrige hyttetur var, den Margaret Atwood skriver om her er mye verre. To menn og to kvinner drar til fortellerens hytte, for å finne ut hva som skjedde med den forsvunne faren hennes. Det er en gjennomgående ufyselig tur, med kjefting, overgrep og kvinneundertrykkelse side opp og side ned, og en hovedperson som sakte mister forstanden.
En blanding av Twin Peaks og De dødes tjern i den kanadiske ødemarken, pluss en hel del sivilisasjonskritikk. Dette var Atwoods andre roman, og ligner lite på debuten Den spiselige kvinnen. Selv om maktforholdet mellom menn og kvinner står i sentrum i begge romanene.
Tor Arne Dahl siterer Osebol av Marit Kapla (side 551)
17:59, 4. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Men det var svårt att hitta jobb här.
Särskilt för en amerikan.
Det är ingen som tar en amerikan seriöst.
De tycker att vi är en massa idioter.
Det ser ut som du kan bestille den her.
gretemor siterer Orgien og andre fortellinger av Nina Lykke
10:47, 24. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Hvorfor er det sånn – at det gode du opplever blir borte, mens det vonde, også det som bare er innbilning, setter seg fast og bare vokser, har det noe med barndommen å gjøre?
gretemor siterer Orgien og andre fortellinger av Nina Lykke
10:44, 24. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Hun har lest et sted at når man ser på TV foregår det mindre i hjernen enn når man sover.
gretemor siterer Orgien og andre fortellinger av Nina Lykke
10:41, 24. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Det er så lenge siden det har hendt noe. Han ser ned i den svarte asfalten. Det er midten av november og mørket er som blekk, det siver inn i alle åpninger, siver inn i skallen hans og får han til å ville drikke seg fra sans og samling, sånn som nå.
gretemor siterer Orgien og andre fortellinger av Nina Lykke
10:35, 24. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Hun lurte på om det fantes et menneske i verden, en kvinne, som hun kunne snakke sånn med som hun snakket med seg selv.
Margaret Atwoods debut fra 1969 er (selvsagt) like aktuell i dag.
Marian har en meningsløs jobb, og en dag kommer hun i skade for å forlove seg med ekstremt kjedelige Peter. Snart slutter hun å spise det ene og det andre, uten at hun helt skjønner hvorfor. Til slutt spiser hun ingenting, men til gjengjeld treffer hun Duncan. (Lena Dunham MÅ ha lest denne boka før hun skapte karakteren Adam i TV-serien Girls. Adam er ekstremt lik Duncan.)
"Den spiselige kvinnen" er full av morsomme situasjoner og treffende metaforer. Det er et sprudlende oppgjør med de trange rammene som kvinner måtte leve livene sine innenfor på 1960-tallet.
Tonje Sivertsen siterer Gjestene av Agnes Ravatn
12:52, 15. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Ja, dette var - hm, sa eg og kom ikkje på noko. Eg hadde ønskt meg noko meir invaderende og blautkakeaktig kritikkverdig. Her var det ved første augekast ingenting Kai og eg kunne latterleggjere og håne og styrke alliansen vår på kostnad av, berre miljøvennlege materiale og ekstreme privilegium
Ava som svar til Kirsten Lund :
11:09, 15. november 2022* Diskusjon: Kirsten Lund : Diverse dikt Tråd 6
YOUTH CALLS TO AGE
You too have seen the sun a bird of fire
Stepping on clouds across the golden sky,
Have known man’s envy and his weak desire,
Have loved and lost.
You, who are old, have loved and lost as I
All that is beautiful but born to die,
Have traced your patterns in the hastening frost.
And you have walked upon the hills at night,
And bared your head beneath the living sky,
When it was noon have walked into the light,
Knowing such joy as I.
Though there are years between us, they are naught;
Youth calls to age across the tired years:
«What have you found,» he cries, « what have you sought?»
«What you have found,» age answers through his tears,
«What you have sought.»
-Dylan Thomas, 1914-1953
Diktet er hentet fra The Poems of Dylan Thomas, New Directionns Publishing Corporation, 1971.
If somebody calls somebody just a plain fuck it just means they left off the adjective?
Plain is an adjective.
Is Long John a son of a bitch?
No. He's too pathetic.
Is he a sick fuck?
Let me put it this way. If you look up sick fuck in the dictionary you'll find his picture.
En god sakprosaforfatter er som en god kokk: Hen vet at det gjelder å ikke stille seg i veien for råvarene, men varsomt ta de grepene som trengs for å få dem til å skinne. Sven Egil Omdal gjør det i den nye boka om fangeleiren Sachsenhausen under andre verdenskrig. Dette er en del av Europas historie som må fortelles til hver ny generasjon.
Boka viser hvordan spirer av menneskelighet og samhold vil gro under selv de mest forferdelige forhold. Omdal sparer ikke leseren for beskrivelser av helvetet som var Sachsenhausen, men gjør det med journalistens nøkternhet.
Omdal viser fram og peker på sammenhenger, men prøver ikke å late som han vet hva alle de involverte tenkte til enhver tid. Når forfatterens egne synspunkter noen ganger skinner forsiktig gjennom, blir virkningen desto sterkere.
I Sachsenhausen og andre tyske leirer satt de senere statsministrene Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli, og mange andre som fikk sentrale roller i gjenreisingen av landet. Hvordan båndene mellom disse, og avstanden til Ap-politikerne som ikke hadde blitt merket av krigen på samme måte, fortsatte i etterkrigsårene, vil være en interessant oppfølger.
Aktuell politisk satire er den sjangeren med mest nådeløs datostempling. Vitser som var morsomme én uke, er utvitset og gamle den neste. Leit opp et gammelt Nytt på nytt, og tell hvor mange ganger du ler.
George Orwells roman Animal farm (Kamerat Napoleon) er en 77 år gammel aktualitets-satire, og burde derfor vært glemt for lengst. Den er en spissfindig harselas med Sovjetunionens utvikling under Josef Stalin i årene etter den russiske revolusjonen. De som leste den da den kom ut, tok nok flere av referansene enn jeg gjorde.
Boka har overlevd fordi satiren dessverre er tidløs. Når dyrene velter det gamle undertrykkende styret på gården, skal alt bli mye bedre. De har til og med skrevet ned en liste med regler. I stedet går det som The Who sang noen etter Orwells bok: Meet the new boss, same as the old boss. Dyrenes ledere blir minst like grusomme som menneskene dyrene var underlagt før.
Dette er ei livligere bok enn den helsvarte «1984», som Orwell skrev noen år senere. Du leser den på halvannen time, og det skal du selvfølgelig gjøre.
Sist sett
