Bokelskere.no

Språk er uttrykk for overenskomst mellom menneskene, og det store antall språk som finnes i verden, er det mest storslåtte monument som tenkes kan over lokalt selvstyre. Derfor sier italieneren suverent cane, grekeren skylos, engelskmannen dog, finnen koira og russeren sobaka. Vil vi snakke med dem, må vi bøye oss for deres ord. Det finnes ikke noe bedre bidrag til forståelse mellom mennesker enn å lære språk. Jo flere vi kan, desto større og rikere blir vår verden.

For den gode Schuff var kunstnere skapninger av en annen art, halvt engler, halvt djevler, vesensforskjellige fra vanlige mennesker. Kunstverk utgjorde en egen virkelighet, renere, mer fullkommen, mer velordnet, enn denne tarvelige og vulgære verdenen. Å få innpass i kunstens sfære var som å slippe inn i et annet liv, der ikke bare ånden, men også kroppen ble beriket og fikk nyte gjennom sansene.

På et sølvfat – innkjøpt etter tre generasjoners velstand – kommer laksen inn, stivnet i sin opprinnelige form. Kledd i sort, med hvite hansker, bærer en mann den lik et kongsbarn og presenterer den for hver enkelt mens tausheten ennå hersker over bordet. Det er ikke dannet å kommentere den.

Det man vet skal skje, har på sett og vis allerede skjedd, forventningene gjør noe mer enn bare å oppheve overraskelsene, de sløver følelsene, banaliserer dem, alt det man ønsket eller fryktet, har man allerede gjennomlevd mens man ønsket eller fryktet det.

Mens makten over Gaza hadde skiftet, og grensene hadde flyttet seg på de tilkjempede kartene, hadde havet ligget der, uberørt. Det hadde sett tiden passere millioner av mennesker, mens det selv hadde ligget og slått, uten å stoppe, som en klokke av bølger mot sanden.

Å skrive om tingene slik de er, prøve å fange en nyanse, en duft eller en lyd i ord, det er i grunnen som å spille Schubert i komponistens nærvær og vite at han kanskje sitter og flirer i mørket:

Det er grønt her. Ingen å se. Fred og ro.
En ravn, helt stille på en stolpe.
To sypresser vokser tett sammen.
Den tredje vokser for seg selv.

Denne sykepleieren er en veloppdragen mann fra en annen tid, han har vent seg til å bruke ordet setemuskelen istedenfor baken for ikke å gjøre damene brydd, og har nesten glemt den vanlige betegnelsen, så han sier setemuskel selv når han har med pasienter å gjøre som synes at baken ikke er annet enn latterlig språklig jåleri og foretrekker den ufine varianten rumpe.

"På si side måtte Helge erkjenna at han forsto mindre og mindre av borgarskapet, dess betre han kjende dei. At dei var uvitande, det var nå så. Det var vanskeleg å unngå, så lite livserfaring dei hadde høve til å skaffa seg. Verre var det at dei var uvitande på ein måte som gav makt og prestisje. I tillegg tykte han at dei oppførte seg meir og meir forunderleg. Dei forsto for eksempel ikkje dei vanlege reglane for utveksling av gåver. Dei trudde omtanke var veikskap. Dei tevla om alt. Dei var redde for å seia kor dei kom frå, og kor dei høyrde til. Dei sa ikkje "hjemmet" og "familien", som det heitte på deira språk. Dei sa heimen, som på nynorsk. Og familyen, som på engelsk. Og mutter og fatter og brutter, som er eit slags tysk."

Det finnes to måter å se et glass på, Dag, men livet ... vil alltid være halvtomt.

I now idealism is not playing on the radio right now (...). You don't see it on TV, irony is on heavy rotation, the knowingness, the smirk, the tired joke. I've tried them all out. Idealism is under siege, beset by materialism, narcissism, and all the other isms of indifference.

You can't have the benefits of globalization without the responsibilities.

Africa defies all concepts that we hold to be true: our concept of neigbor, our concept of civilization, our concept of equality, of love. I mean, you can just forget about it. What Africa says about Europe and America is withering. It says we've built our Houses of Parliment and government on sand, because if we really believed the things we say we believe, we would not let 23 million Africans die of AIDS. You can't have the benefits of globalization without the responsibilities.

He wasn't naive; he knew when to say no. It was just that he didn't always think being spun a yarn was a good enough reason for not doing what he could to help.

Ettersom ingen vitner, hvis det da fantes noen, er blitt innkalt til disse høringene for å fortelle oss hva som skjedde, er det fullt forståelig om en eller annen spør hvordan man kan vite at alt dette skjedde slik og ikke på en annen måte, svaret må bli at alle fortellinger er som beretningene om verdens skapelse, ingen var der, ingen så det, men alle mennesker vet hva som hendte.

Det dominerende synet at tiden er en ustoppelig strøm der alt har sin presise begynnelse og sitt klart definerte forløp, har også satt seg fast i Slütters tenkning; allikevel er det, slik han blir klar over i mangt et lyst øyeblikk, snarere som om slutten nok står fast, men ikke den evigvarende nåtiden som vet å føre en dit. Det perfide, ufattelige nuet beveger seg i meandere, som en ektoplasmisk flagring, ut av alle kriker og kroker og flyter ukontrollerbart som en gass i alle tilværelsens retninger og neglisjerer da det ugjenkallelig enestående ved hvert av sine øyeblikk, også det følgende.

Nothing epitomizes the futility of human striving quite like aspartame,"she says and sips