Bokelskere.no

det er noe med det
å være i samme rom
som en gruppe mennesker jeg egentlig
tilhører som
snakker
nyter
ler

men selv føler jeg meg
helt alene
som om det er
meg og dem
og denne
e n s o m h e t e n
imellom

jeg visste det ikke da
men dere ga meg
akkurat det jeg behøvde
den gangen
dere ga meg opp

en dag sa jeg
at jeg aldri kom til
å stole på noen
igjen

men noen dager gjør
jeg det og
andre dager ikke.

det er som regnet
lover ingenting

det er vanskelig
å bli sett i et hav av
tall og statistikker
for jeg er ikke et
kryss i en tabell
en fem av ti
en åtter
jeg er her
og du
må se meg

hvis sjela mi
bare hadde vært
en millimeter tykk
eller tynn
hadde kanskje
ingenting
stukket dypt.

Det var som om skjebnen stadig vekk satt inn med kraftige vinder fra de mest uventede retninger som fylte seilene på livets skute og blåste båten en annen retning.

Kjærligheten er tross alt sårbar. Det skal lite til før den begynner å halte. Derfor må vi ta vare på den og verne om den hele tiden.

Kjærligheten skal ikke være lenker. Kjærligheten skal gi deg en følelse av frihet og trygghet.

Livet vert litt bedre med musikk.

Musikken er alltid med. Den er lydsporet som fargelegg kvardagen vår. Låtene som kan skape feststemning på ein tysdag. Låtene som er motivasjon på joggetur og trøst når du er lei deg.

Med kjærlighet kan et mænneske nesten utholde ka som helst.

(...) men skjebnen kan ingen rå med. Man må bare ta det som blir skjenkt oss av gode og onde daga.

Så omskiftelig kan livet være!. Ingen kjenner dagen før solen går ned. Nei og nettopp derfor e det så viktig å leve i nuet , for når alt kommer til alt, e det det eneste vi har!

Sorgen tar gjerne andre former med årene, kan bli lettere å leve med, enklere å gå inn og ut av. Men minnene om den kjære er en del av dagen de lever i og natta de hviler i.

Sorg er kjærlighet. Vi sørger fordi vi har elsket. Fordi den vi elsket ikke er her lenger. Vi savner den vi har mistet. Den han var. Den hun kunne ha blitt. Det spesielle lyset han eller hun bar med seg. Men vi savner også den vi selv var, sammen med den andre. Det han eller hun fikk oss til å bli. Det vi skapte sammen. Vi har ikke bare mistet den døde. Vi har også mistet den vi var sammen med den andre. Og dette er bare et anstrøk av alt sorg kan romme.

Vi lengter alle etter å bli møtt. Men skal vi få til det, må vi bytte på å møte hverandre.

Det er forståelig at mange beskytter seg selv ved å unngå relasjoner som involverer kjærlighetsbånd. Men skal vi få kjærligheten vi så sårt trenger, må vi stå i det at vi kan miste, vi må våge å hengi oss, våge å åpne hjertene våre, til tross for at det en dag kan komme til å gjøre vondt.

I veikryssene har vi mulighet til å justere kursen. Hvilke veier vi velger bestemmer ikke bare hvem vi blir, men også hvem andre ser oss som. Dette legger igjen føringer for nye valg, og slik kan veien som er god for akkurat deg bli vanskeligere å finne. Vi kan ikke alltid vite hvor vi skal. Men når du vet noe om hvem du er og hva som er viktig for deg, og har gode kompass når du velger – da vil valgene dine lettere lede til nye gode valg.

Kanskje tenker vi for lite på de små valgene til sammen blir store valg, at alle valgene til sammen er med på å gjøre oss til de menneskene vi er. At vi blir de valgene vi tar. Gode kompass kan hjelpe oss til å ta gode valg. Og de gode valgene kan hjelpe oss til å leve det livet vi innerst ønsker å leve. Til å bli det mennesket vi vil være.