Fra tid til annen. når slitne turister kommer til torget og tar et glass på uteserveringen, legger jeg merke til at noen av dem sitter og leser bøkene mine. Det kommer alltid som et sjokk å oppdage at det jeg har skrevet, lever sitt eget liv, uten meg, på alle mulige språk. Det er en underlig følelse.
Når jeg hører deg fortelle, føles det som om jeg er der. Det er det som er så magisk med forfattere.
Det er fem år siden. Jeg kan snakke om det nå. Snakke om det uten å få frysninger. Jeg kan til og med skrive navnet hennes: Victoria. Victoria. Victoria. Victoria. Skrive navnet hennes uten å få vondt i magen. Uten å få lyst til å gjemme meg. Lyst å drepe henne. Lyst til å gråte. Lyst til å dø. Det er mye, fem år. Mye på papiret. Fem almanakker. Fem somre. Fem vintre. En presidentperiode. Men i livet, i det virkelige livet, det som løper av sted, renner forbi, går sin gang uten at du merker det, der er fem år lite. Det er som i går. Jeg husker alt. Jeg husker hvert øyeblikk. Hver detalj. Hele livet vil jeg huske Victoria.
En bok jeg plukket med meg fordi jeg så hvem illustratøren er. Vakre illustrasjoner, en slags dagbok om en jente som spiller i band.
Det å bli brukt for å lage forsider og avisoppslag, likte jeg dårlig. Det at det ikke var meg som menneske, men meg som objekt som solgte, var et faktum jeg aldri greide å slå meg til ro med.
Det er i barndommen selve grunnlaget for livet legges, det er her en formes til å bli den personen som senere skal ta avgjørelser, velge retning og møte livets prøvelser.
En svevende, uventet bok. Jeg er ikke sikker på denne boka egentlig. Den Ewo jeg husker er ikke den Ewo som skriver her. På en måte er det greit, at forventningene ikke svarer til opplevelsen. Skrivestilen er vakker, flytende, en mellomting mellom poesi og tanker, og ren roman. Jeg merker at noen av setningene tar meg så djupt at det blir for nærgående, men det er mye jeg ikke klarer å forholde meg til. Kanskje jeg er for gammel, kanskje boka er for ung. Men den har noen vakre steder i seg.
Ser nå at aldersgruppen den er rettet mot, fra forlaget er 12-16. Lurer på om det er litt ungt, det og. 14-18 passer kanskje bedre.
Dette er en uferdig skoleoppgave, en slurvete, unødvendig bok.
Jeg har vært på jakt etter denne novellesamlinga siden jul. Men har ikke funnet den hverken på bokhandler,kiosk eller matbutikk. Noen som vet hvor man kan få den?
Takk for det, da skal jeg se hva jeg finner :)
Du kommer alltid til å måtte slåss mot noen og noe. Velg både dine kamper og dine venner med omhu. Livet er kort, og tro meg, det går fryktelig fort. Ikke kast bort tiden folk som tapper deg for på energi, Em - omgi deg med folk som gir deg styrke. Ikke la idioter bestemme over deg. Vær sterk. Kjemp. Ikke la dem krysse dine egne grenser. Hvis du er sterk i hjertet og sjelen, vinner du hver eneste gang.
Hvis du snubler og faller, må du reise deg opp igjen. Hvis du faller igjen, så reis deg opp og se skjebnen i øynene. Hver eneste gang.
Stopp og lytt til deg selv. Du har alle svarene inni deg. Ta en avgjørelse, og gjør det nødvendig. Det spiller egentlig ingen rolle om du har gjort et perfekt valg. Bare du tar et valg.
Livet kan være både vakkert og Fryktelig - ofte er det begge deler på en gang. Når det er fryktelig, er det godt å tenke på at ting forandrer seg. Det kommer til å gå over. Tenk på alle mulighetene som ligger foran deg - og velg det som er godt og vakkert.
Hvis du har kommet til et av de øyeblikkene i livet hvor du føler at du står ved et veiskille må du stoppe og tenke deg om. Forandringer er det eneste du kan helt sikker på i livet. Selv om vi liker å klamre oss til det kjente , er alt i forandring.
[...] Du kan ikke kaste bort livet på å tenke på alle mulighetene du ikke benyttet deg av. Det finnes ikke noe som heter lykkelig alle sine dager.
Smil når du tror at du ikke orker mer. Smil bestandig, jenter.
Alt til sin tid.
Noen ganger er det flere sannheter. Det kommer an på hvordan man ser på en sak.
Kjærlighet er den beste medisinen i verden.