Så flott:). Jeg angret og fant ut at jeg kunne kjøpe meg flere bøker. Så no har jeg kjøpt Brente Skygger av Kamila Shamsie, Den tapte byen z av David Grann og opplysningstidens kvinner av Elisabeth Aasen.
Tror det=)
Jeg har ikke fått penger eller noen ting fra bokklubben. Men jeg har så lyst fortelle bokglade mennesker at det er sjokksalg på bokklubben. Jeg kjøpte meg Henrik H. Langeland sin bok Francis meyer Lindenskap og Harald Eia sin bok født sånn eller blitt sånn for bare 100 kr inkl. Porto!!!:D:D. Det var andre bøker som frista veeeeldig... Men jeg klarte å styre meg,hehe;). Link til Bokklubben finner du her
Jeg vil ikke Kritisere Michelet for det. Men siden du sa at om vi hadde fått servert noe lignende som fiksjon vil ikke vi oppfattet det troverdig, så ville jeg vise at det fantes en krim som var veldig lik marerittet på Utøya. Aller helst skulle man ønske at masskren på Utøya var bare en krimbok og ikke virkelighet!!!!
ritaoline som svar til Cathrine Pedersen :
21:52, 27. juli 2011 Diskusjon: Hvilken bok leser du for tiden?
Jeg leser En sannsynlig historie av Karin Alvtegen. Språket er litt tungt. Men jeg liker boka svært godt...
Marielle som svar til Bjørg Frøysaa :
18:49, 27. juli 2011 Diskusjon: Bøker om homofili for unge barn - billedbøker??
Sånn type "denne jenta har jentekjæreste"
Marielle som svar til [ Slettet bruker ] :
18:48, 27. juli 2011 Diskusjon: Bøker om homofili for unge barn - billedbøker??
tusen takk :)
Jon Michelet har skrevet en krimbok som er spøkelseaktighet lik massakren på Utøya som Michelet sier selv.
Leste i en diskusjonstråd på et annet forum, om noen som vil gi en yngre slektning en bok med homofile/lesbiske slik at det ikke blir rart at hun har damekjæreste.
Er det noen som vet om slike bøker? Billedbøker eller lignende?
ritaoline siterer Glemte minner av Rannveig Marit Mindresunde
17:35, 26. juli 2011* Ingen har det som favoritt.
Du er ikkje egoistisk, Rakel. Sorgen tilhører alle. Alle har lov til å sørge, vi sørget alle etter den grusomme dagen. Det at vi ikke mistet vår nærmeste, gir oss ikke mindre rett til å gråte. Sigrid var din venn, en du hadde delt gleder og sorger med. Du har like mye rett til å sørge over henne som noen andre.
ritaoline siterer Glemte minner av Rannveig Marit Mindresunde (side 30)
17:18, 26. juli 2011 Ingen har det som favoritt.
Øyne kan fortelle så mangt, så lenge man tør å møte blikket bak. Se personen bak øynene som ser. Lese mellom linjene. Gå lenger inn, møte den innerste tanken bak et smil som ikke når helt frem. Det er der man finner sannheten. Den virkelige sannheten, den vi ikke snakker om, den vi prøver å gjemme for våre medmennesker.
ritaoline siterer Glemte minner av Rannveig Marit Mindresunde
22:52, 25. juli 2011* Ingen har det som favoritt.
Det var disse dagene hun følte seg lykkelig.Heldig. Hun hadde så mange gode venner, så mange som var glad i henne.Moren hennes hadde lærte å sette pris på dette, brått kunne alt være borte. Rakel hadde fått det prentet inn i bevissheten siden hun var neve stor. Ordet som sa takknemlighet.Lynet kunne slå ned fra klar himmel og forandre en hel verden, forandre den før hun rakk til å sukke sitt første utakknemlige sukk en kjølig september morgen.[...]Nei, en skulle være takknemlig for hver dag en fikk på denne jorden.For hver dag en kunne elske de menneskene som betydde mest. Hverdagslivet var noe man skulle lære seg å nyte. En rolig kaffekopp i solveggen, en latter som nådde øynene. Alt dette vakre som en så ofte tokseg i å glemme.
Jeg tror det vil komme faktabøker om noen eller flere år. Men romaner vet jeg ikke helt. Da må det kanskje være om noen som har opplevd hendelsen og hvor det er etterpå.
ritaoline siterer Glemte minner av Rannveig Marit Mindresunde
15:21, 25. juli 2011* Ingen har det som favoritt.
Jeg kaller dem for generasjonsbarna. Barn av Storstein. Små engler i gamlehuset. Åndene i veggene. Den brutale virkeligheten. Virkeligheten som sier at jeg bør være takknemlig så lenge sønnen min smiler.
ritaoline siterer Glemte minner av Rannveig Marit Mindresunde (side 240)
15:18, 25. juli 2011 Ingen har det som favoritt.
Vi velger ikke vår forhistorie, men vi kan velge om vi vil ta vare på den. Vi kan velge å finne disse barna, lete etter dem, gi dem tilbake sin plass i det som en gang var en familie på godt og vondt. Gi dem en sjanse til å eksistere ievigheten, slik som vi i dag gir alle våre barn.Enten de blir tre dager, tre måneder eller tre år. Vi eier ikke vår egen sorg, bestemmer ikke over den, men fører den videre, slik menneskeheten forsatt kan vise litt ydmykhet. Takknemlighet for dette som er livet.
Marielle som svar til writergirl :
12:58, 22. juli 2011 Diskusjon: Marielle om Magi Septimus Heap av Angie Sage av Angie Sage
Jada, jeg fikk det med meg. Men den er enten dårlig skrevet,dårlig oversatt, eller bare langt under det nivået jeg er vant til.
Boka er vond. Den er sannferdig,og ekte. Og det gjør det så mye tyngre å lese. Jeg måtte ha pauser,og lese lettere ting i mellomtiden. Nå har jeg opplevd mine ting også,så det påvirket meg kanskje i sterkere grad enn andre, men det er ikke en bok jeg vil anbefale å lese om man prøver å komme seg videre,dersom man ikke er sikker på om man tåler det, eller er plaget med flashbacks. Det burde vært obligatorisk lesning for alle andre, for å forstå hvor jævlig verden kan være av og til.
Høres helt forferdlig ut...
På en bruktbutikk på Øyer. Husker ikke hva den heter. Jeg vet ikke om du vet hvor det er. Men det ligger litt utenfor Lillehammer. Hunderfossen Familiepark og Lilleputhammer ligger på samme plass. På Hafjell som er i Øyer gikk det slålom under Ol i Lillehammer i 1994.De hadde ikke kjempemange bøker. Men en halvstor bokhylle og noen bøker på gulvet. Mange synest jeg virket uinteressant. Men noen bra innimellom. Jeg angrer også på at jeg ikke kjøpte den engelsk pasienten også.
Boken handler om syklubben sekskanten og de har holdt sammen siden vidergående. Noen er ikke lenger med og andre er kommet med. Men den har alltid eksistert. I boken får vi innnblikk i livet til medlemmene og deres familier. spes. familien Berg og Lillemor som var hovedperson og hovedfamilie i Bare et lite sammenbrudd. Innblikket i klubbmedlemmene og deres familier sitt liv skjer en dag i august 2006 hvor det er på kvelden klubbaften. Men det handler ikke bare om hva som skjer den dagen. Men hva som også har skjedd før.
Jeg må innrømme jeg fikk litt sjokka når jeg begynte på boken etter å lest Bare Et lite sammenbrudd. Jada, forfatteren har før satt ting på spissen, brukt ironi og humor. Men i denne boken var det på en helt annen måte. Det falt ikke i smak. Språket var mye tyngre også. Men denne romanen er også en politisk roman og tar opp aktuelle tema i dagens samfunn. Men boken er ikke så utpreget feministisk. Jeg har lest lite Noveller. Men jeg vet såpass om Noveller at det er korte historier. Noen ganger henger historiene sammen og andre ganger ikke. Når jeg leste denne boken så minnet den meg om Noveller. Boken var delt opp de i ulike karakterene. Jeg synest boken var nærmest som en berg og dalbane. Noen deler av boken elsket jeg bare og gjorde at jeg leste ivrig videre. Så kom man til de delene var dørgende kjedlige. Da vurderte jeg faktisk å avbryte den eller å ta en lengre pause fra den. Desverre var det mye mer av de dårlige partiene enn de gode partiene.
Sist sett
