Bokelskere.no

Hun husket da hun selv var barn - den sitrende lykkefølelsen når hun oppdaget at den første snøen hadde kommet i løpet av natten. Hun hadde rent glemt den følelsen, men nå så hun den igjen hos Oda.

Ungan vi får, er ikkje våre i det heile tatt, Maren. vi eig dem ikkje, vi har berre fått dem til låns.

Verken du eller Oda er ber eller verre om di har taterblod i åran, Trond. Det er korleis di er som menneskjer og medmenneskjer som betyr noko, ikkje litt taterblod frå eller til.

For meg betyr det at mitt blod, noko av meg levar vidare i eit anna menneskje, at e på eit vis har fått evig liv med det. For slekter følger slekters gang.

For ho svigemor preka om kor viktig det var å kunne tilgje kvarander.Kor viktig det var å sjå på alt det gode ein hadde ilag, og ikkje berre tenkje på det ein kan hende ikkje var aldeles enige om. og at ingen var ufeilbarleg, la Olaug til.[...]At ein måtte kunn tilgje kvarander om ein gjord ein fel.

Gud trengte ikke å sørge for et helvete etter døden- det klarte mennneskene fint å lage seg på jorden, før de døde

Det var ikke Oda, hun så løsninger der andre så hindringer. For Oda var alt mulig. For henne fantes det en løsning på alt, det var bare spørsmål om vilje.

• Du skal i alle fall ikkje bruk ungen som våpen, Maren. Verken Oda eller den her ungen ba nokon gong om å få bli til. Gløm alder det!Det er ikkje ungan som er problemet, Maren. Det er vakse folk som ter seg som unger.

<< Tidevannet kommer hver morgen og kveld, Maiblomst,>> forklarte han. << Det er sånn livet er. Og alt som er bygd i sanden blir vasket vekk.>>
<< Jeg vil ikke at det skal vaskes vekk.>> <<Du skal tenke at det er fint også. Hver dag får du en ny mulighet. Havet rydder opp på stranden, og om morgenen kan du begynne helt på nytt igjen. Vi får blanke ark og nye fargestifter.>>

Men sannheten var at han lengtet etter å flykte fra fortiden og alle episodene han hadde lagret og låst nede i minnenes kiste.

Skogsamene kom til å leve nær nybrottsfolkene. De ryddet seg plass side om side med dem . Lært å plante og dyrke. Snakket svensk. Langsomt forsvant deres eget språk. Direktivene var statens, samisk var farlig og ble forbudt, men kanskje var det overilet i disse traktene. De ble bofaste, la bort koftene og pratet svensk. Det måtte til. Men sjelen, hva gjorde man med den? Forsøkte man å ta vare på den som min morfar, som holdt fast på sove ute? Som forbannet lønnsslvariet og syntes han var et dyr i bur når han hver dag trasket til jobben? Eller stappet man den sammen med skohøy i fottøyet, så hvert skritt minte en om hvor man hvor man kommer fra? Eller bevarte man den i de kjærlig kledde barna i pels og vevde bånd med røde og blå luer på hodet? Det er vanskelig å vite. For et sted på veien døde vi, vi etterkommere med lik usalige ånder streifer over markene for å finne et sted vi kan kalle vårt. Uvelkomne, oversette, Usynlige.