Bokelskere.no

Dessuten er ikke penger alt, selv om de kommer godt med.

Krigens råskap var uten grenser og krig avler krig. Også denne krigen hadde røtter i den forrige og Gud vet hvor lang tid det kom til å gå før denne krigens spor ble utslettet - hvis den da ble det noen gang. Det skulle ikke forundre ham om det ved denne krigens slutt ble lagt grunnlag for en tredje storkrig. Menneskene var slik og hadde alltid vært slik siden de begynte å vandre omkring på jorden, helt tilbake til Kain og Abels dager. Bror sto mot bror og far mot sønn. Ingen var bedre og ingen var heller verre.

Mange ganger hadde han sett døden i øynene. Ventet på det hinsidige - ikke som en uvelkommen gjest, men som en nødvendighet av sitt levnetsløp. Han hadde tidlig gjort opp sin mening. Det var ikke spørsmål om hvor lenge man lever, men hvordan man lever.

Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.

Et langt liv har lært meg at vi mennesker har sterke drifter i oss. Og en av disse driftene er kjærlighet. Men kjærlighet kan også gjøre mennesker ulykkelige. Dersom mistro og sjalusi står i full blomst, kan det gjøre stor skade. Og man kan bli fylt av et raseri som gjør en i stand til å drepe, selv om vedkommende i utgangspunktet er et godt menneske.

Da Elisabeth noe lurt: Ikke gjør de samme feil som Henry! Hvis vi stenger alle følelsene våre inne, føler vi oss fanget, som i fengsel. Si det du føler! Ikke være flau. Si til dem du er glad i at du setter pris på dem. Det blir de garantert glad for å høre!

Når man blir forelsket, flyr alle former for fornuft ut gjennom det nyåpnede vinduet i hjernen.

Noen ganger er jeg ikke engang sikker på om det jeg husker fra vårt forhold stemmer, eller hvorvidt min oppfatning er farget av tid og avstand. Jeg vet ikke engang om det er mulig å si at det eksisterer en sannhet om et forhold, eller om det bare finnes ulike versjoner av sannheten,formet av kjærlighet og redsel og de løgnene vi forteller oss selv og andre.

Hun fortalte meg at det finnes et ordtak som sier at man er ikke lykkeligere enn sitt mest ulykkelig barn.

Jeg vet at på Facebook er det glansbildeversjonen vi viser fram, en redigert og stylet utgave av livet.

Alle mænneska bær på hendelsa som dæm gjerne skulle vært foruten, men uten de dårlige opplevelsan vet man ikke å verdsette de gode. All erfaring - god som dårlig - e med på å forme et mænneske.

Vi møter motgang og sorg, tror at livet er over. Men på merkelig vis klarer vi oss likeel. Dagene går, nye hendelser kommer og går, og brått er den største sorgen lagt bak oss.

Men ingen sorg og ingen redsel var lik. Hver og en var særegen. Forskjellig for hvert menneske.

[…]Men døm ingen før du veit sannheta.

Å komme seg videre betyr ikke å komme seg bort. Det betyr å komme seg fremover, og det gjelder oss alle, til en ukjent, noen ganger skremmende og alltid uforutsigbar ny vei i livet.

Men kjærlighet kan utføre mirakler.

Noen ganger gir livet oss øyeblikk som er så klare og levende at de er umulig å overse, øyeblikk da situasjoner plutselig utkrystaliserer seg, slik at når du tar et valg, gjør du det ikke av frykt, eller håp, men ut fra urokkelig tro på at det er det eneste riktige å gjøre.

Rart det der med kjærlighet - de som nekter å riskere hjertet sitt, risikerer hjertet sitt.

Det er interessant hvordan enkelte hendelser endrer livet, hvordan ett øyeblikkk kan markere et tidsskille, sånn at når man snakker om det, er det et før og etter.

For hver gang du sier stakkars meg, tell alle grunnene du har for å være takknemlig, og gang dem med tre.