Tror ikke verken Ari Behn eller Jo Nesbø ville komme slik flåset uttalelse. De er fullstendig klar over hvem som sørger for deres inntekter. Ari Behn kan si og gjør mye rart, men å fornærme sine lesere tror jeg er å strekke strikken for langt. Det virker også som om journalister har lite å gjøre for tiden. Hva var egentlig opphavet til kulturkjerring uttalelsen? Hva det et ønske om at flere enn kulturkjerringer leser bøkene? Eller hva det tatt ut sammenhengen av konteksten monn tro.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har lest alle unntatt den siste. Bøkene er mye mer enn enn bare fortellingen. Blir også kjent med Island før og nå, samt steder på Island. Han forteller på en måte som gjør at jeg er med på reisen og humrer og ler innimellom.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det setter jeg meget stor pris på. Hva jeg leser til enhver tid! Det går på kryss og tvers av sjangerne hva jeg leser. Innimellom blir den venstre halvdel utrolig aktiv. Jeg bruker faktisk scrapbooking til å tekst istedet for bilder. Det betyr at jeg må finne kjernen i det jeg leser. Jeg bruker det vanligvis innenfor faglitteratur.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tar for seg alvorlige temaer på en måte som gjør at jeg sitter igjen etterpå med et ønske om lese den om igjen. Berører nesten hele skalaen av våre følelser. Må inneholde syrlige kommentarer, humor tar brodden av det mest alvorlige som igjen gjør at man husker teksten godt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bøker kan så mangt. Har nå kommet over noen bøker på Mammut utsalg som har vært i forbindelse med en hovedoppgave. Var ikke klar over at doktoravhandlinger (hele?), masteroppgaver lå ute på nettet. Er det under en spesiell webside?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kommer nok til å lese denne boken snart. Det er faktisk litt rart å tenke på at det er bare noen ti år bak i tid. Tenker på hvordan tidene har forandret seg. "Bastøy" fantes overalt i Norge, men det har vært heller tyst om det. Kom kanskje frem når mine foreldre snakket om eldre bygninger i byen og opprinnelsen til bygget.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ibsens skrifter og Norges historie av Tormod Torfæus (oversatte bind fra latin fra 1700-tallet)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Høres ut som et lite paradis, eia var jeg der!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hadde gledet meg til å lese denne. Men gudbedremeg så kjedelig, den tok seg aldri opp. Har noen sider igjen. Har jeg presset meg til å lese så langt, da kan jeg lese resten. Hadde noe problemer å vite hvem var hvor på kartet til en hver tid. Det eneste positive jeg kan si om boken er at den tilhører biblioteket. Gir boka en treer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kommer nok til å anskaffe meg boken. Noen år tilbake var jeg i Paris sammen med en venninne (medstudent). Turen fikk noe dramatisk over seg fra starten av. Det er ikke få ganger når jeg tenker tilbake, at jeg enten rister på hode eller ler. Der var faktisk mye lot og løye fra toget startet (sammen andre utlendinger og innfødte) i London til vi ankom Paris.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hva med å legge den inn her også?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fikk melding i dag vedr. "Tre skal ikkje" fra Haugesund folkebibliotek.

Hei!

Har vært i kontakt med forfatter Bjarte Bjørkum i dag, og dette diktet er ikke utgitt ennå. Det tilhører samlingen “Sjukdomsteikn” og det er pt. uvisst om de kommer til å bli utgitt.

Mvh
Kjersti Beiermann
avd.leder, barn & ungdom
Haugesund folkebibliotek

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fikk et nytt dikt i posten i dag.

Mann i regn

Han går og går den korte veien hjem.
Han bærer tungt på sitt kontorarbeid
og mat til middag.

Han er så skilt, så skilt
at han er nesten barnløs, og bærer tungt
som om han bar sitt nag i bæreposen.

Han aner kjærlighet bak annenhver gardin,
men denne mannen har øynene fulle
som om han var blindet av regn.

Forfatter: Tom Lotherington
Utgitt: Fra samlingen: Iakttagelser, Aschehoug 1995.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nå er jeg med. Hehe av og til leser jeg forbi slike feil, eller ser meg blind på enkelte ord. For jeg leste om igjen flere ganger og ble heller opptatt med ordet håndten (er bite lite grann ordblind).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er nok det, er det hva vi dag kaller "håndspinner"? Jeg ble litt opphengt i håndten og hva som var feilen som irriterte Jenni Canard.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Satte denne på ønskelisten for noen uker siden. Den er nettopp kommet ut. Tidligere utgave var i 5 bind og kostet hos Tanum over 2.000 kr og kanskje litt mindre på antikvariat.net

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nå har Anett skrevet innlegg lengre nede fra papirutgaven. Egentlig så tramper han i klaveret og setter seg selv på den høye hest, for han flytter oppmerksomheten over på de skjønnlitterære forfattere (her får vi da vite hva han mener om skjønnlitteratur). Eller hva?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så han har bokstavelig talt skrevet det selv "skjønnlitteratur er porno". Det flytter jo hele diskusjonen fra kulturkjerringer over på skjønnlitterære forfattere. (Jeg trodde at det hadde mer med synsing).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fant denne nettadressen da jeg søkte på håndten. For jeg måtte finne ut hva det var.

Håndten fra 1100-tallet Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU
Hjulrokken ble først vanlig på 1700-tallet. Før dette ble tråd spunnet med håndten. Håndten kan man i dag kjøpe i f.eks. Husfliden, men disse er annerledes enn de vanlige tenene i middelalderen, selv om prinsippet for bruken er det samme. Den gredde ullen (karder var ikke i bruk i middelalderen) ble festen på en rokk, en stor, forseggjort pinne som ble holdt under armen. Ullen ble festet i en krok eller et hakk på tenen. Tenen er smal og spiss og uten ujevnheter. Tornerose ble som kjent stukket med en ten. På tenen ble en rund og tung snelle festet. Denne skulle gi tenen en jevn rotasjon når den ble satt i bevegelse med hånden mot utsiden av låret. Tråden ble spunnet til ønsket stramhet og surret opp på tenen. Vanligst var ulltråd, og alle tekstilrester som er funnet i Gamlebyen er av saueull. Spinning var et typisk kvinnearbeide. Fortsatt i dag heter det sverdsiden og spinnesiden i alderdommelig språkbruk. Men tråd kunne også spinnes eller tvinnes til andre formål enn til å veve tekstiler, f.eks. til å sy sko med, og her kan nok skomakerne selv eller deres svenner være de som lagde tråden.

Stemmer det?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

TotoromarvikkisTor Arne DahlSigrid Blytt TøsdalIreneleserJulie StensethVibekeSynnøve H HoelHeidiPer LundKirsten LundTurid KjendlieMariannelittymseAnne Berit GrønbechHanneMads Leonard HolvikMcHempettIngvild SAlice NordliPiippokattaNorahChristofferBeathe SolbergBeaKareteIngunn SVannflaskePernille GrimelandOleL. SeljeliKnutMRisRosOgKlagingTone HellinoronilleCathrine PedersenTorill RevheimDemeterAnn Helen EMarit Fagernes