Bokelskere.no

Her kan du logge deg inn og høre sangen "Dansen på Uvår") med Eivind Bøksle

Hmmm, ikke så lett, men jeg tror jeg vil tipse deg om et par litt spesiell bøker. Jeg velger disse bøkene for at du kanskje vil komme litt "under huden" på ham, bli litt kjent med han, Den første heter Norge mitt Norge, og så kan du snuse litt på Vi som elsket Amerika.
Kanskje du nå er klar for romanene og diktene hans, og mulig du vil forstå hans filosofi, hva han brenner for bedre når du har lest disse to bøkene. Men hva vet jeg, se nå på dette bare som et lite tips fra meg som er begeistret for Bjørneboes bøker. Kan hende du ikke fordrar de for alt jeg vet.

Sankthans
Bålet står og ryger på Mågeskjær,
det er Sankthanskveld.
Å nei at det ble sligt et opholdsvær,
å bevares vel!

Vilhelm Krag

(sitatet er fra diktet Dansen på Uvår)

Tidligere i vår var jeg på et littaraturseminar og der fikk vi presentert flere populære, og nye ungdomsbøker. De er delt inn etter sjanger.

Dystopia
Dødslekene, Suzanne Collins
Gone, Michael Grant
Cassias valg, Ally Condie
Uglies, Scott Westerfeld
Dystopia, Terje Thorkildsen (nynorsk)

Vampyrer, hekser, engler, skyggejegere og udødelige
Merket, P.C. Cast
Den siste lærling (serie), Joseph Delaney
Mørk engel, Laini Taylor
Skyggejegerne, Demonenes by 1. bok + film, Cassandra Clare
Våk over meg, Amy Plum
Ever for alltid, Alyson Noel

Krim og spenning
Oslo L, M. Khan
Dødelig kaos 1, Matt Dickinsom
I hunt killers, Barry Lyga
Jeg er nummer fire, Pittacus Lore
Nummer nï, d.s.
De siste seks, d.s.

Livet og kjærligheten
Rubinrød, Kerstin Gier
Faen ta skjebnen, John Green
Hvis jeg blir, Gayle Forman
Perfekt kjemi, Simone Elkenes
Det blir pinlig uansett, Bjørn Sortland & Tyra Teodora Tronstad
Din vakre jevel , Arne Svingen & Helene Uri
Svarte Mathilda (nynorsk), Tor Arve Røssland
Odinsbarn, Siri Pettersen
Divergent (kino nå), Veronica Roth

Jeg har en favoritt når det gjelder kjærlighetsromaner og det er, Emma av Jane Austen.

Romanen kom ut først på 1800 tallet og handler om farene ved misforstått kjærlighetsforhold. Emma er en bortskjemt, vakker og rik ung dame som vokser opp alene med sin far. Hun har sverget på at hun aldri skal gifte seg og elsker å finne kjærligheten for andre og sette sammen par, men hun overvurdere nok sine egne evner til å forstå og lese mennesker så det går ikke alltid så bra.

Emma har jeg lest flere ganger, både som veldig ung og som voksen.
For meg er dette den ultimale kjærlighetsboken så den anbefaler jeg virkelig.

Boken har et flott persongalleri, den er full av følelser, morsom og lettlest.

Det må ha vært en spennende reise, ikke minst med tanke på all planleggingen og nitidig lesning av bøker som omhandler Marco Polos reise til Kina, som selvfølgelig måtte til før avreise.
Færøvik skriver: Foranledningen var en sykdom jeg ble rammet av for flere år siden - den såkalte "Polo-feberen", en uimotståelig lengsel etter bevegelse, frisk luft og kunnskap
Han starter reisen i Venezia med gondoltur og besøker huset, eller stedet der Marco Polo ble født.
Videre går turen over Middelhavet. Landeveien til Kina, med ulike busstyper over fjell og ørkener, gjennom Tyrkias indre, forbi Araratfjellet over de iranske høyslettene og helt ned til Hormus-stredet. Gobiørkenen, innom mongolsk territorium og i så til bestemmelsesstedet Xanadu?
På sin vei møter han ulike typer mennesker, får høre historier og selv minner han oss på mange store og viktige hendelser. Han tar seg også avstikker til andre steder han har sett seg ut.

At han vever fortid og nåtid sammen beriker boka, for de historiske hendelsene passer sammen til de stedene han besøker, om landenes og deres ledere opp gjennom tidene. Her er historie i bøtter og spann fortalt på en spennende og interessant måte.
Da er det bare å håpe at flere vil finne fram til denne boka, denne forfatteren, for han har skrevet flere bøker.

Jeg har alltid hørt at et godt håp er bedre enn en dårlig besittelse.

Miguel de Cervantes

Når man ser gjennom kjærlighetens briller, blir kobber til gull.

Miguel de Cervantes

Det må ha vært en spennende reise, ikke minst med tanke på all planleggingen og nitidig lesning av bøker som omhandler Marco Polos reise til Kina, som selvfølgelig måtte til før avreise.
Færøvik skriver: Foranledningen var en sykdom jeg ble rammet av for flere år siden - den såkalte "Polo-feberen", en uimotståelig lengsel etter bevegelse, frisk luft og kunnskap
Han starter reisen i Venezia med gondoltur og besøker huset, eller stedet der Marco Polo ble født.
Videre går turen over Middelhavet. Landeveien til Kina, med ulike busstyper over fjell og ørkener, gjennom Tyrkias indre, forbi Araratfjellet over de iranske høyslettene og helt ned til Hormus-stredet. Gobiørkenen, innom mongolsk territorium og i så til bestemmelsesstedet Xanadu?
På sin vei møter han ulike typer mennesker, får høre historier og selv minner han oss på mange store og viktige hendelser. Han tar seg også avstikker til andre steder han har sett seg ut.

At han vever fortid og nåtid sammen beriker boka, for de historiske hendelsene passer sammen til de stedene han besøker, om landenes og deres ledere opp gjennom tidene. Her er historie i bøtter og spann fortalt på en spennende og interessant måte.

Takk for at dere introduserte meg for Haugtussa og takk for alle innlegg dere har postet. Det har bidratt til en større forståelse for historien om Veslemøy.
Jeg har blitt kjent med en stor forfatter og et praktfullt diktverk som jeg kommer til å lese i mange ganger.

Allerede fra første dikt, Til deg, du hei, var jeg bergtatt.
Jeg har vært fengslet av Veslemøy sitt vesen og hennes historie, av alle flotte naturbeskrivelser, humoren i diktene og ikke minst Garborg sin fantastiske diktning.

Jeg har alltid likt historier som blir fortalt gjennom diktning og har som favoritter, Draumkvedet, Terje Vigen og Norlands Trompet, men ingen av disse kommer opp mot det jeg har lest nå.

Terningkast 6

Jeg ser frem til ny fellesbok i august og ønsker dere en en fin sommer.

Etter å ha avsluttet boken kom jeg over to noveller fra Garborg. Garborg har ikke skrive mange noveller, men disse to var fantastiske, Stordåd og Han Lars i Lia.

Stordåd handler om et fattig søskenpar som må synge og spille på gata i Kristiania for å skaffe penger til mat. Dette stykket var gripende og vakkert.
Amalie Skram skrev følgende om denne novellen:
Et fuldkomment Mesterværk, denne Skitse overgikk selve den store Dostojevski eller hvad saten han hedder.

Han Lars i Lia var et veldig humoristisk stykke. Har jo gjennom Haugtussa skjønt at humor har Garborg mye av.
Lars i Lia er en veldig lat mann. Det han kan utsette det utsetter han og unnskyldninger for å utsette arbeid har han mange av.
Er det noko som skulde vera gjort - det kann vera løo hans som treng vøling på take eit par stadir, so fær han no fyrst sjå då, må'ta. "Me fær no sjå då", segjer han Lars i Lia. Og han ser. Og ser. Både vel og lengi. Når han tykkjer han hev set nok, segjer han med seg sjølv: "Ja; eg fær vel snart ta til so smått no å ... tenkje på det".

Om noen har disse novellene så anbefaler jeg dem virkelig.

Supert at de lenket boka, for nå har jeg lest den digitale utgaven. Det gikk veldig greit, boka var ikke så lang og så var den lettlest.
Artige skråblikk fra en svunnen tid på 50-60-tallet, nikket gjenkjennende til flere ting der. Husker godt Vill vest-bladene - de var gull verd og ble lest om og om igjen....

Jeg bruker alltid postkort som bokmerke.
Når jeg er ute å reiser kjøper jeg som regel med meg postkort fra stedene jeg besøker. Det er hyggelige minner syntes jeg. Velger kort med gode motiver, fine farger og attraksjoner som skal minne meg om plassen jeg besøkte.
Hver gang jeg velger meg en bok som skal leses så bruker jeg litt tid på velge hvilket kort som skal følge med boken. Det har blitt et lite ritual for meg og gjør at reiseminnene hele tiden blir løftet frem.
Under lesingen av Haugtussa hadde jeg postkort fra Kamøyvær i Honningsvåg som bokmerke. Kamøyvær var en utrolig fin plass hvor jeg blant annet besøkte et kunstatelier som det er hyggelig å huske tilbake på.
Sikkert en rar ting, men for meg følger disse postkortene meg gjennom bøkene og det er veldig koselig :)

Takk for en grundig og god anmeldelse som blir ekstra fristende når du legger ved bilder. Jeg leser lite tegneserier, men denne tror jeg at jeg skal prøve :))

Aha, har ikke lest noe av ham, men det kan du være sikker på at jeg skal. Må nok snart ta turen til Halvdans bokhus.
Supert annelingua, du frister flere av oss med ditt flotte innlegg :)

Det er nok ikke så overraskende at rettigheter som vi lenge har tatt for gitt, ikke er vunnet engang for alle, og at det er stadig flere som faller utenfor det velordnede arbeidslivet - også her i Norge. Jeg tillater meg å sitere fra et innlegg fra Odin Kristoffersen i en annen tråd:
Hva så med dagens norske arbeiderklasse - som i så liten grad gjenspeiles i litteraturen? Det er nok mange grunner til det. En kraftig høyrevind har blåst og blåser friskt. En annen grunn kan være at stadig større deler av den arbeiderklassen vår velstand hviler på befinner seg i Kina og andre deler av tredje verden. Ut av syne ut av sinn. Den delen som befinner seg innenfor landets grenser blir stadig mindre etnisk norsk - og stadig mer uorganisert? Det siste lurer jeg på, men når jeg serverer min kone kaffe i heimen skjer det alltid på svensk.
Sommeren 2013 lastet jeg på en fabrikk i Moss. Kun en i lossegjengen var norsk, alle var innleid fra et bemanningsbyrået, to mann blei sendt hjem mens jeg venta på lasset mitt fordi det var lite å gjøre = null betaling. Den ene blei forbanna, men fikk beskjed av formannen (fra Serbia) om at det ikke var lurt, for da fikk han aldri komme tilbake.

Vi har de siste årene stadig lest om opptøyer i Malmø, særlig rundt bydelen Rosengård hvor Kristian Lundberg bodde under oppveksten. Når man ser litt hva som ligger bak, og ser at forskjellene øker, er det kanskje ikke så rart at det utvikler seg subkulturer som reagerer med vold.

Jeg las Bjørneboe som ung og som godt voksen og tror nok jeg forstår ham best som voksen da romanene hans ble gjenlest.
Jeg lar meg begeistret for stilen hans, og som den samfunnskritiker han kan være på den tiden han skrev både dikt og romaner. Han var en uredd forfatter som tråkket på flere ømme tær med vilje og med rette, og han tok støyten. Det var ikke for mange forfatter på den tiden som bega seg inn på ømtålige temaer i sine bøker.
En blir aldri for gammel av å lese Bjørneboe, og jeg tror det er en myte at en bør være ung for å ha glede/forstå hans litteratur, tvert i mot. Med livserfaring tror jeg en vil lese bøkene med en annen innfallsvinkel, forstå hans engasjement i ulike sammenhenger.
Som du kanskje aner er han blandt mine norske forfatterfavoritter.