Takk for fin omtale!
Jeg leste den første boken i denne trilogien, Oryx and Crake, da den kom ut, men har nå gått til anskaffelse av Year of the Flood og MaddAddam også. Tror jeg må lese Oryx and Crake om igjen før jeg tar fatt på Year of the Flood, for å få flyten og sammenhengen
Enig med Marit Håverstad; her er det duket for spekulasjoner. Som nevnt i et innlegg i diskusjonen om Dagdrivergjengen du refererer til, vet jeg ikke om ”huser” var gjengs flertallsform, men det virker ikke sånn, å dømme ut fra den diskusjonen.
På den annen side ville det jo være merkelig dersom to oversettere har gjort den sammen feilen, hvis det da er en feil … Så det ville være artig om Marit Håverstad får svar fra noen vest-/østfoldinger, slik at vi forhåpentligvis kan få oppklart dette.
Så bra! Hyggelig å kunne inspirere. Håper du får like stort utbytte av den som jeg :-)
Jeg har valgt å lese Vredens druer på norsk. Har så vidt kommet i gang og har bare lest to kapitler, men har gjort meg noen tanker om den språklige diskusjonen som begynte her.
Rent bortsett fra det som må være en opplagt bommert av Arthur Omre ...
sitat Ingunn S: «De første sidene var helt greie, men det ble værre etterhvert. Jeg steilet litt da "Could Ya give me a lift, mister?" ble oversatt til "Kan du gi meg et løft?"»
... må jeg si at jeg har sansen for den norske oversettelse så langt, fordi jeg synes språkdrakten han har valgt gir romanen en fin tidskoloritt. Så gjenstår det selvfølgelig å se hva jeg mener når jeg har lest boken ferdig …
Hvis vi kan stole på Wikipedia, ser det ut til at Gretemor, og til en viss grad Odin Kristoffersen har rett. Her framgår det at tittelen «The Grapes of Wrath» er hentet fra «The Battle Hymn of the Republic», som ganske riktig har referanser til Bibelen, og at det var Steinbecks kone, Carol Steinbeck, som foreslo tittelen.
Det ser ut til å bli en utmerket helg for sofa, pledd og gode bøker.
I dag går startskuddet for Vredens druer i felleslesingen av Steinbeck. I tillegg har jeg så vidt kommet i gang med Jim Craces siste roman Harvest som lydbok, og på lesebrettet er jeg omtrent midtveis i novellesamlingen Bavian av Naja Marie Aidt.
Riktig god helg!
Mer om Nobelprisen i litteratur. Denne gangen om Jon Fosse i Morgenbladet.
Twilight bled over the trees in his backyard. In the orchard, past the stone wall, a dog was barking, the bark wrapped in silence because the road through the trees— normally a busy hiss at this hour— was closed to traffic. His neighbor, Congers, was having his house moved; the old monstrosity lumbered down the center of the street, scraping the upper reaches of trees, at four miles an hour, the paper reported the next day, but Sloan figured it must’ve been three miles an hour because it took more than two hours to get the house to the new lot, which was six miles away.
Fra novellen «The Reaction»
Definisjon ifølge Kunnskapsforlagets fremmedordbok:
omvendt, tvert om
Snag was sixteen or seventeen, with the face of a seventy-five-year-old beach bum. He had long hair that was clumped together with scalp oil, real oil, dirt and old vomit— what was left over from the old dreadlock thing he used to have. His eyes, if looked at long enough, solidified into something along the lines of ice cubes; in them one found the stiff coldness that comes from all the drugs, combined with the beatings his old man had given him. His arms were long and thin and brittle with track marks. If asked, he says he doesn’t use drugs. Never has. And there is something about his story— the wide claims he makes— that rings true with the other guys. He hasn’t used drugs. If anything, the needles have shot him up. The crack had to burn someplace, and it picked his pipe.
Fra novellen «The Interruption»
Dette er en av de sterkeste novellesamlingene jeg har lest på veldig lenge!
Skjønner godt at David Means blir sammenlignet med Raymond Carver og Alice Munro.
En sterk femmer på terningen fra meg.
Og så en så bra bok!
Ingunn og Jostein har nok rett. Jeg mener i hvert fall å ha en svak erindring om dette fra den gangen jeg leste Lord of the Rings (for mange herrens år siden). På den annen side het han jo Sméagol da, og var en helt annen enn den Gollum han forvandlet seg til å bli… :-)
Jeg har også lest mye bra i september, bla koste jeg med meg gjenlesningen av Of Mice and Men i forbindelse med felleslesingen av Steinbeck.
Den uten sammenligning beste romanen for min del denne måneden, var likevel den elleville mastodonten av en bok, Against the Day, av Thomas Pynchon. Har stor sans for bøkene hans, og den nyeste, Bleeding Edge står høyt på «skal lese»-listen min.
Jo, jeg er enig i at også hun er en sterk kandidat. Men hun var ikke nevnt i Guardian-artikkelen.
Jeg var akkurat inne og sjekket på Norsk Bokfortegnlse (Nasjonalbiblioteket), og det ser ut til at det er den eneste oversettelsen. Den har kommet i mange opplag, men Arthur Omre er oppgitt som oversetter av samtlige utgaver.
Selv har jeg en pocketbok fra 1996 (Pax Forlag), også den oversatt av Arhur Omre, men jeg har ikke begynt å lese den ennå.
Ja, eller Alice Munro!
Nå begynner spekulasjonene om hvem som får årets Nobelpris i litteratur, som her i The Guardian.
Jeg leser denne romanen på engelsk, så det visste jeg ikke. Men for dem som er interessert, er hele diktet i Hartvik Kirans oversettelse å finne på s. 26 - 28 i Robert Burns - Dikt i utval på Bokhylla.no.
Helt enig, Karin. Har allerede ført opp Samtale i katedralen på ønskelisten min :-)