Bokelskere.no

Jeg er så enig i det du skriver om Selvportrett av Édouard Levé, Rose-Marie.

Denne lille, tynne boken inneholder et vell av underfundige betraktninger og observasjoner. Ser også parallellen du trekker til Sa mor av Hal Sirowitz– selv om det er to svært forskjellige bøker.

Det blir en sterk femmer fra meg, og jeg gleder meg stort til Édouard Levés Selvmord, som jeg har stående i "skal lese"-hyllen min.

Jeg er veldig enig. I tillegg: Mens jeg leste den tenkte jeg litt på om jeg synes hun begynner å miste grepet. Dette var litt slapt. Og forutsigbart. Jeg må presisere at jeg ikke har behov for å prøve å "løse gåten" i krimbøker mens jeg leser, men er det en krimbok bør det da være litt spennende. Carmen Zita og døden opplevdes for meg som en trist fortelling som gikk i spiral nedover, og man skjønte nesten hele tiden hvor det bar. Triste skjebner, med en ikke helt troverdig kvinneskikkelse i sentrum av det hele. Kjedelig greier, og sær tittel.

He he. Ble ikke noe særlig glad i Hilde selv, må jeg innrømme.

Like hyggelig å se disse innlegge dine hver fredag, Vikbeke .-)

For min del blir det Selvportrett av Édouard Levé, og videre lesing av Vredens druer i forbindelse med felleslesingen av Steinbeck.
I tillegg blir det et gledelig gjensyn med Margaret Atwoods Oryx and Crake, før jeg tar fatt på de to andre bøkene i denne trilogien, Year of the Flood og MaddAddam.

Riktig god helg!

Enig med Ava her.
Jeg ser ikke helt hensikten med en slik funksjon.

Enig i at det fint at den ble hentet opp igjen, men det er det annelingua selv som skal ha æren for, ettersom hun oppdaterte den i går :-)

Artig. Dette var en ny vinkling for meg. Ellers synes jeg stort sett det klages over at det gis ut for mye engelskspråklig litteratur på bekostning av bøker fra resten av verden …

Jeg ser at du gjerne vil ha anbefalinger. Det vrimler jo av strålende amerikanske forfattere, og i tillegg til de du allerede har nevnt, kan jeg på stående fot nevne i fleng – uten noen som helst form for rangering:
Christina Stead, Donald Atrim, David Foster Wallace, David Means, Thomas Pynchon, James Salter, Philip Roth, Don DeLillo, Annie Proulx, John Fante, Charles Bukowski, Cormac McCarthy, Raymond Carver og Flannery O'Connor.

Alle, bortsett fra to, er så vidt jeg vet oversatt til norsk. Unntakene er Donald Atrim og David Means.

I tillegg til gode, kanadiske forfattere du har fått tips om av andre i denne tråden, hvorav Robertson Davies er en av mine absolutte favoritter, kan også nevnes Barbara Gowdy, en solid forfatter kjent for sine romaner og noveller, og Audrey Schulman. Av sistnevnte har jeg bare lest den fascinerende, lille romanen The Cage, eller Buret som den heter på norsk.

Nobelpristildelingen: Nå har også de norske avisene og tidsskriftene kommet på banen, bla. Bok og Samfunn med linker til Wikipedia og artikler om Munro i VG og Dagbladet.

Ja, jeg har lest boken. Og synes det er hennes beste hittil ... men det synes jeg hver gang jeg leser en av bøkene hennes :-)

Jippi! Alice Munro fikk Nobelsprisen i litteratur 2013!!!

Bare hyggelig.
Og jeg gleder meg til å lese den.
Har foreløpig bare lest den første boken i denne trilogien. Og den leste jeg da den kom, så jeg må lese den om igjen før jeg tar fatt på Year of the Flood og MaddAddam ...

Jeg har nå på morgenkvisten fått følgende svar fra Språkrådet og kopierer det inn nederst i innlegget.

Mye interessant lesing her, og jeg for min del føler meg nå ferdig med diskusjonen om det språklige. Nå skal jeg bare kose meg med boka og gjøre som du skriver i et av innleggene over, nemlig se på språkblemmene som en morsom kuriositet.

Fortsatt god lesing :-)

Svar:

Flertallsformen ”huser” står som en mulig flertallsform i Norsk Riksmålsordbok (1937–57), og ”inte” står der som en ”dialektal” og ”folkelig” form. ”Dekker” er ikke nevnt som en form av ”dekk”. Tidsrommet som de norske oversettelsene er skrevet i, viser nok et større spenn i språklig variasjon i skriftspråket enn det vi er vant til fra de siste tiåra. ”Inte” er en av mange dialektformer av ”ikke” (og ”intet”); se f.eks. artikkelen ”ikkje” i Norsk Ordbok, bd. 5. ”Inte” er ganske utbredt på Østlandet, særlig tidligere.

Det er interessant å se hvordan bokmålet har endret seg siden før krigen. Vi kan dessverre ikke gå dypere inn i det her og nå, men kan bare vise til litt lesestoff. En kort artikkel kan si litt om utviklingen som har vært: http://språkrådet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Spraaklig_norm_i_skjoennlitte/.

I denne artikkelen er det nevnt at formen ”huser” kan brukes, i en redegjørelse fra slutten av 1800-tallet:
http://språkrådet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-22007/Jonathan-Aars/

Vi kan også vise til en artikkel av Tor Guttu på nettsidene til Riksmålsforbundet om flertall av intetkjønnsord. Den gjelder for riksmål, men reglene er like i bokmål, bortsett fra ”gulver”. Artikkelen sier også noe om utviklingen som har vært:
http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Spr%C3%A5kspalten/B%C3%B8yning.aspx?PID=289&M=NewsV2&Action=1&NewsId=68&Printerfriendly=1

Vennlig hilsen

Marit Hovdenak
seniorrådgiver
22 54 19 58 / 906 92 068
www.språkrådet.no
Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka:
http://nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi

Som tenåring trodde jeg at Livet bruksanvisning ville hjelpe meg med å leve, og Selvmord bruksanvisning med å dø.

Fra Selvportrett av Édouard Levé

Nå blir jeg virkelig nysgjerrig.

Jeg har derfor sendt en e-post til Språkrådet om bruken av "huser", "dekker" og "inte", med spørsmål om det kan være dialekt eller gamle bøyningsformer. Så får vi bare smøre oss med tålmodighet, og se om det kommer noe svar.