Jeg hørte Perlen som lydbok for bare et par måneder siden, så jeg hopper over akkurat denne boken i felleslesingen. Men slutter meg til deg og den forrige eieren av din utgave, Lillevi: Den er en sann perle!
Riktig god ferie, Lillemor! Og riktig god lesing til dere andre!
Det var bananplaten til Velvet Underground som ble soundtracket til en sommer der vi øvde i ti timer, i tolv timer, hele natten og hele formiddagen nede på det røde øvingsrommet på Hølet.
Da du startet denne tråden, fortalte jeg at jeg ikke hørte så mye på lydbøker. Vel, du klarte å overbevise meg om å gjøre et nytt forsøk, og nå lytter jeg til bøker stadig vekk. Er akkurat ferdig med det som for meg foreløpig er den ultimate lydboka, nemlig Bicycle Diaries av multikunstneren David Byrne, som jeg har skrevet litt om her inne, på siden boksamling.
Living "in" a story, being part of a narrative, is much more satisfying than living without one. I don't always know what narrative it is, because I'm living my life and not always reflecting on it, but as I edit these pages I am aware that I have an urge to see my sometimes random wandering as having a plot, a purpose guided by some underlying story.
I sense the world might be more dreamlike, metaphorical, and poetic than we currently believe--but just as irrational as sympathetic magic when looked at in a typically scientific way. I wouldn't be surprised if poetry--poetry in the broadest sense, in the sense of a world filled with metaphor, rhyme, and recurring patterns, shapes, and designs--is how the world works. The world isn't logical, it's a song.
Bicylce Diaries består av små anekdoter, eller essays, i et slags dagbokformat og tar utgangspunkt i hvordan det er å sykle i ulike byer, men handler egentlig om alt mellom himmel og jord.
Boken finnes også som papir- og e-bok. Jeg tror jeg hadde likt å lese den også, men som lydbok er den rett og slett ypperlig.
Byrne leser selv, og tar oss blant annet med til Berlin, Buenos Aires, Istanbul, London og New York, og han skriver, (les: snakker) om alt fra arkitektur, musikk, kunst og reiser til politikk og religion. Byrne er musiker og var tidligere vokalist og frontfigur i New York-bandet Talking Heads. Det som gjør dette til den beste lydboka jeg hittil har hørt, er først og fremst at han utnytter formatet til fulle. Her vrimler det av lydspor og musikk, i bakgrunnen og som pausemarkører.
Byrne virker som en usedvanlig nysgjerrig fyr, og noe av det jeg liker best, er alle funderingene og det at han stiller flere spørsmål enn han besvarer. En tankevekkende liten sak, dette.
En klar femmer på terningen!
Etter litt googling fant jeg denne søkemotoren.
Jeg har ikke prøvd den selv, og vet derfor ikke hvor god den er.
Jeg pleier, som Rebecca Hua, å søke på nettet, evt. på Amazon.com.
Lykke til!
Takk Ava, for et interessant innblikk i prosessen.
Ja da, Jostein, det fungerer aldeles utmerket!
Den skal helt klart leses ved anledning. Tusen takk, Gretemor!
Som flere av dere andre, likte også jeg The Moon i s Down, og i likhet med Marit Håverstad, var jeg denne gangen i tvil.
Selv endte jeg imidlertid med å trille en firer på terningen. For selv om boken etter min mening er bra, og grepet med dialoger fungerer fint, synes jeg den er den definitivt svakeste av de Steinbeck-bøkene jeg har lest, både i felleslesingen og tidligere. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det har noe å gjøre med at jeg opplever at den mangler det lille ekstra som jeg ellers synes særpreger hans forfatterskap.
Det tror jeg du har rett i. For spesielt lettleste er de så visst ikke. Men absolutt lesverdige!
Selv har jeg valgt å vente en stund med de to siste Orbitor-bøkene, fordi jeg er inne i en ganske hektisk periode akkurat nå. Fint å ha dem å glede seg til :-)
Bare et PS til det jeg skrev om Orbitor, Gretemor.
Et lite tips: Hvis du kunne tenke deg å lese Mircea Cartarescu, forslår jeg at du begynner med Nostalgien. Både fordi den utkom først, og fordi det er en enkeltstående roman og ikke et bind i en omfattende trilogi.
Fant forresten dette intervjuet med forfatteren fra september 2011 (første gang publisert i 2008) i Vinduet.
Nja, det er ikke bare enkelt. Orbitor en oppvekstroman og en ellevill metamorfose, proppfull av metaforer. Cartarescus ambisjon skal visstnok ha vært å skrive en roman om alt. Ikke noe lite prosjekt, med andre ord. Jeg opplever dette som en nesten drømmeaktig roman, der beretningen om oppveksten og metaforene går i hverandre og forfatteren ser på sammenhengen og trekker paralleller mellom det individuelle og det universelle. Dette førte for min del, jeg holdt på å si, selvfølgelig, til at romanen er noe ujevn, men i det store og hele er dette etter min mening stor litteratur.
Anbefaler deg absolutt å lese den!
Og Atwood :-)
Jeg er så enig i alt du skriver om Vredens Druer av John Steinbeck og samlesingen, Gretemor.
Når det er sagt, er det litt vrient å bestemme seg for noen få titler, for jeg leste så utrolig mange bra bøker i oktober. Jeg tror jeg spesielt må trekke fram Margaret Atwoods MaddAddam-trilogi (Oryx and Crake, The year of the flood og MaddAddam), samt Édouard Levés Selvportrett og den første i Mircea Cartarescus Orbitor-trilogi - Orbitor venstre vinge.
Denne helgen fortsetter jeg å lese Rust av Pedro Carmona-Alvarez, som jeg begynte på forrige helg. Foreløpig faller den absolutt i smak hos meg. Den er jo delt i to svært forskjellige deler, der den første handler om noen gutter som vokser opp i Norge og bandet deres, mens handlingen av den andre er lagt til Chile. Av det jeg har lest her inne og andre steder, er det mange som synes romanen er altfor lang, mens andre synes de to historiene er for forskjellige. Holder foreløpig på med den første delen, så jeg er veldig spent på resten.
Regner også med å lese ut både The Moon is Down, i forbindelse med felleslesingen av Steinbeck, og Money av Martin Amis og i løpet av helgen.
I så fall har jeg planer om å kaste meg over en annen av Steinbecks kortere romaner, The Red Pony, som jeg ikke har lest før, og lydboken Bicycle Diaries av David Byrne, som han har lest inn selv. Sistnevnte aner jeg ingenting om som forfatter, men jeg har stor sans for multikunstneren David Byrne, ikke minst som frontfiguren i Talking Heads i sin tid. Det skal derfor bli interessant å «høre» hvordan han skriver.
Riktig god helg!
Jo mer jeg leser og hører om denne bokutgivelsen, desto mer usmakelig synes jeg den fremstår. Så helt uavhengig av hvordan det forholder seg med det juridiske, kommer heller ikke jeg til å lese boka, fordi utgivelsen mer og mer framstår som direkte umoralsk.
Og her er et par interessante innlegg i debatten om "et sakprosaens PFU", begge i Dagbladet, av Jon Rognlien og Ivo de Figueiredo.
Jeg har faktisk ikke lest en eneste av de nominerte bøkene, og bare .én av dem står i bokhylla mi. Men kanskje jeg kan få noen lesetips her?
Godt spørsmål det der med Nesbø! Jeg tror kanskje det er sånn at forlagene og kjedene kjører kampanjer, mens det så vidt jeg forstår er de enkelte bokhandlene som stemmer fram nominerte til denne prisen. Kan det være forklaringen?
Nå er de nominerte til årets Bokhandlerpris klar, ifølge Bok og samfunn. Noen som har noen favoritter de vil heie på?