Bokelskere.no

Allerede begynnelsen på dagen var festlig og storartet. Tonio Kröger våknet meget tidlig og ganske plutselig, fór opp av søvnen med en fin og ubestemt uro og trodde han stirret inn i et under, et eventyrlig lystrylleri. Værelset med glassdøren og balkongen ut mot sundet var delt i sove- og oppholdsrom ved et hvitt gas-forheng. Det var tapetsert i sarte farver og utstyrt med lette, lyse møbler, slik at det alltid ga et lyst og vennlig inntrykk. Men nå så hans søvndrukne øyne det ligge foran seg i en ujordisk forklarelse og lysflom, alt sammen dyppet i et usigelig deilig og og duftende rosenskinn som forgylte veggene og møblene og fikk gas-forhenget til å gløde mildt og rødt... Lenge skjønte ikke Tonio Kröger hva som foregikk. Men da han sto utenfor glassdøren og så utover, oppdaget han at det var solen som steg opp.

Det finnes drømmer hvor man kan spørre seg selv om det er skinn eller virkelighet. En føler seg tvunget til av hele sitt hjerte å gå inn for det siste, for til slutt likevel å våkne.

Forresten vet De meget godt at De ser tingene på en måte som en ikke nødvendigvis behøver å se dem.

Så rullet selve solen med stor larm opp av horisonten.

Å hate alt menneskelig liv

Nothing in any life, no matter how well or poorly lived, is wiser than failure or clearer than sorrow

Hjemme var et sted der man bodde, kjærlighet var noe man ikke lot seg narre av, glede var et ord man brukte om en vellykket dansekveld, lykke var et hyklerisk uttrykk man brukte for å bløffe andre mennesker

What can I tell ya? It's either one or the other, and you can't have it both ways. When you're sober and fit, it's the world that's fucked.

That's how we keep this crazy place together - with the heart. Two hundred fuckin' languages, and a billion people. India is the heart. It's the heart that keeps us together. There's no place with people like my people, Lin. There's no heart like the Indian heart.

If fate doesn't make you laugh, then you just don't get the joke

this is why we call people exes, i guess - because the paths that cross in the middle end up separating at the end. it's too easy to see an X as a cross-out. it's not. because there's no way to cross out something like that. the X is a diagram of two paths.

Først med hodet, så med hjertet

Hun hadde ikke alltid vært den likegyldelige damen jeg så foran meg nå. I hukommelsen fantes det små øyer av lys da jeg hadde sittet på fanget hennes mens hun lakket neglene mine, ettermiddager da hun fremdeles kunne finne på å leke med meg og Robert, spille kort med oss, eller fotball ute i gata. Da hun strakte frem hånden for å klappe meg nå, rygget jeg unna så brått at jeg nesten mistet balansen.

Det må vera noko gale med meg, tenkjer Tyra. Noko eg ikkje ser sjølv. Kanskje eg luktar annleis? Kanskje eg har ein rar rygg? Kanskje eg sender frå meg ei slags stråling som dei andre ikkje likar? Eller kanskje det bare er det at eg er så lei meg? At eg aldri veit kva eg skal seie når dei andre snakkar og ler.