Bokelskere.no

Historisk perspektiv på USA.
Forfatteren gir oss et historisk perspektiv på det amerikanske samfunnet i denne boka. Men framstillingen følger ikke en tradisjonell kronologi; den bygger heller på ulike temaer knyttet til politikk, kultur, medier og økonomi. Vi får en god innføring i merkelappene eller begrepene som amerikanerne gjerne har brukt og tildels fortsatt bruker om seg selv. Ikke minst gjelder det «exceptionalism» som skal begrunne at USA nettopp er annerledeslandet.

Selv om boka har mange henvisninger til aktuell politikk rundt år 2004, synes jeg boka fortsatt virker aktuell nettopp på grunn av den historiske vinklingen. Karakteristisk nok har boka ikke fått med seg revolusjonen i sosiale medier. Derimot synes jeg sammenlikningene med norske forhold er nyttige. At Ole O. Moen har et tydelig engasjert ståsted, skader heller ikke.

Men, og det er en alvorlig mangel, boka har vel den verste innledningen jeg har lest. Den omfatter noen bibelsitater som er helt på jordet, og kanskje mest alvorlig en påstand om at Thanksgiving Day ikke lenger feires på en torsdag men på en søndag. Hvordan kan slike feil passere korrekturlesing og konsulentuttalelser for ikke å tale om forfatteren selv?

I og med at boka sikter på «den jevne nordmann,» virker det i tillegg irriterende at Moen refererer til engelskspråklige oversettelser fra tysk og fransk der det vitterlig finnes gode versjoner på norsk.

Sørgelig aktuell eller allerede foreldet?
Boka er velskrevet og berømt. Den har gitt opphav til film og TV-serier. Selv om Napolis camorra har en lang, brutal historie, endrer den seg og tilpasser seg stadig. Så det vi får, utgjør et fyldig bilde av forholdene fra 2004 til 2006, året da boka kom ut. I dette tidsrommet har forfatteren kommet nær inn på virksomheter, hendelser og ikke minst personer i det kriminelle nettverket.

Det mest overraskende er de mange gråsonene mellom lovlig og illegal virksomhet. Det er godt illustrert i kapitlene om tekstilindustrien i Sør-Italia. Den produserer ekte klær for de berømte motehusene nordpå, men også forfalskninger som distribueres gjennom egne nettverk. Men her møter camorraen sterk konkurranse fra kinesiske tekstilprodusenter.

I andre delen av boka kommer han inn på politiets og domstolenes rolle. Tro det eller ei, havner mange av de kriminelle i fengsel. Alt i alt fascinerende lesning om forhold som nå ligger nesten tjue år tilbake i tid.

Feilslutninger.
I den leseverdige bokmeldingen din nevner du den kjente psykologen Daniel Kahneman. Han har gjort mye for å popularisere teorier som begrunner hvorfor vi har problemer med å treffe rasjonelle beslutninger. Vi har blant annet lett for å legge skylden for ulykker på enkeltpersoner framfor andre mulige forklaringer, som for eksempel teknisk svikt.

Et kjent tilfelle er «Estonia»-katastrofen i Østersjøen der mannskapet først fikk skylden veltet over seg. I ettertid ble det slått fast at baugen hadde en alvorlig feilkonstruksjon.

En flom av faktalitteratur søker å forklare hva som skiller europeere og amerikanere. En annen stor kategori handler om hvordan immigranter tilpasser seg sine nye omgivelser i Nord-Amerika. Bøkene på denne listen handler derimot om mer flyktige møter og kulturkollisjoner mellom europeere og amerikanere. Flere av romanene finnes i norsk utgave. (Skrevet 27.8.24).

Swanns kjærleik.
Vil du være med å lese og samtale om denne boka? Flott! På nynorsk finnes bare Skalds nye oversettelse utgitt 2023. På bokmål finnes derimot hele tre utgaver basert på Anne-Lisa Amadous opprinnelige oversettelse utgitt på Helge Erichsens forlag 1963. Det er åpenbart denne boka Eli har fått tak i.

Da Gyldendal overtok utgivelsen av hele verket i 1984, inngikk «Swanns kjærlighet» i bind 2. I dette bindet er det også tatt med en del som har fått tittelen «Navnet,» men som ikke handler om Swann. Seinere har Gyldendal utgitt en revidert bokmålsversjon utført av Karin Gundersen, fortsatt som bind 2 i forlagets utgave på i alt tolv bind av På sporet av den tapte tid.

Håper dette var avklarende, Kirsten!

Swanns kjærleik.
De norske utgavene av denne delen av Prousts verk På sporet av den tapte tid varierer litt. Gyldendals versjon fra 1985 og seinere i tillegg har med en tredje del, «Navnet,» som ikke handler om Swann.

Skarpt blikk på hva vi mener med frihet.
«Frihet» går igjen som et slagord både hos demokratene og republikanerne i årets valgkamp. Historikeren Eric Foner tar for seg ordets skiftende betydning i amerikansk samfunnsliv siden 1700-tallet. Boka blir samtidig en glimrende, konsentrert oversikt over utviklingen i synet på folkestyre, forholdet mellom kjønnene, raseskiller og økonomiske og sosiale rettigheter fram til årtusenskiftet.

Framskritt med tilbakeslag
Foner skriver detaljert, men oversiktlig om ideologiske retninger, politiske bevegelser og enkeltpersoner som har bidratt til å forandre USA radikalt fra utgangspunktet i 1776. Men det har også vært tilbakeslag, som da raseskillepolitikken fikk befeste seg etter borgerkrigens slutt i 1865. 1950-årene avskriver han som preget av konformisme og en lammende kaldkrigstankegang. Derimot åpner 1960-tallet for en massiv bølge av frigjøringsbevegelser blant svarte og andre etniske grupper, noe som også mobiliserer studenter og stimulerer til en ny kvinnebevegelse. Alt i alt fører disse bevegelsene til omfattende sivilrettslige og sosiale reformer. Men på 1980-taller knytter president Ronald Reagan — som republikanere før ham — igjen begrepet «frihet» til markedsliberalisme med færre statsinngrep.

En hyllest til naturen og det enkle livet på Agderkysten.

Scotts begeistring og detaljerte beskrivelser av landskapet, sjøen og ikke minst fisket utenfor Lillesand preger hele boka. Riktignok er det meningen at vi som lesere skal se alt gjennom øynene til fiskeren Markus. Men det er nok forfatterens blikk som har størst gjennomslagskraft, akkurat som det må være Scott selv som uttrykker skepsis til hva vi idag vil kalle «the Big Bang Theory» — at verden er skapt ved en tilfeldighet uten inngripen av en høyere makt.

Min utgave er den opprinnelige førsteutgaven fra 1918. Språket er bokmål iblandet mange sørlandske dialektord. Det kan være lurt å ha en ordbok eller sørlending for hånden under lesningen. Boka var en gave fra min far og hans søster til min farfar på fødselsdagen hans 1919. Med blyant har han rettet korrekturfeil der hele linjer har forskjøvet seg i teksten.

Lest januar 2021.

Swanns kjærleik.
Jeg fikk boka til jul og gleder meg til å komme i gang. Det er mange år siden jeg leste bokmålsversjonen til Anne-Lisa Amadou, slik at det blir spennende å se hva den nye oversettelsen til Margunn Vikingstad har å by på.

Denne er vanskelig å omtale, og det er den fordi den var vanskelig å lese og samtidig umulig ikke å la seg røre av for hele boka er som en lang emosjonell monolog med små avbrudd av bokas andre karakter, mannen. Mannen treffer bokas hovedperson en kveld, hun blir med ham hjem og der, i løpet av natta, forteller hun sin fortelling. Og det er en fortelling om veldig mye, om fattigdom, livet i en liten bygd, om kjønnsroller og diskriminering, om graviditet og abort, om forbudt kjærlighet og uønsket kjærlighet og om livet på sitt værste og til tider, men veldig sjelden, beste.

Boka er fra 1940-50-tallet en gang og temaene er nok ikke fullt så dagsaktuelle lenger, heldigvis! Likevel er det mye gjenkjennelig her hva angår å være menneske, å savne, lengte, behøve kjærlighet og samtidig være redd for å være sårbar.

Fortellingen er vond, og grusom til tider. Samtidig er boka rett og slett vakker og dette er en bok jeg føyer inn på "skal lese flere ganger"-lista, for det er så mange fine og kloke setninger her. Det er en kort bok, og jeg må si heldigvis til det, for ja, dette er til tider ordkunst og det treffer, men samtidig er det begrenset hvor lenge en kan lese en slik monologaktig bok uten å falle av, særlig når det er mye "tankekjør" og "rot" (hermetegn fordi jeg ikke finner rett ord, og fordi jeg skjønner at dette er bevisste virkemidler fra forfatterens siden og de fungerer godt!). Jeg vil si at boka er ganske perfekt i sin lengde, ikke er ord for mye, eller for lite.

Kort oppsummert: en skikkelig perle av en bok som fortjener å leses av flere! Nydelig språk, rørende historie, viktige tema (selv om de ikke lenger er like aktuelle , eller kanskje nettopp derfor, fordi vi bok trenger å minnes på at det vi tar for gitt ikke egentlig er gitt!)

Dette var ... Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Det første ordet som slår meg er: sært. Dette er nok en bok som oppleves ganske så ulikt fra person til person (slik er det vel med alle bøker, men av en eller annen grunn tenker jeg at det er "ekstra slik" med denne boka) og det som står kan nok også tolkes på mange ulike måter: kritikk av samfunnet og dets forventninger til oss, eller kanskje motsatt: ironisk kritikk til dem som går i mot samfunnets normer og forventninger?

Boka er iallfall original, det skal den ha. Og jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes, og på en måte er vel også det bra, for om jeg hater boka ville jeg vel vært klar over det?

Jeg tror jeg ville likt den bedre om den siste 1/4 var tonet ned og bar større preg av realisme. Jeg mistet interessen mot slutten fordi det ble "too much". Frem til da var jeg fortsatt tvilende og skeptisk til hele greia, men kjøpte det liksom nok til å bli nysgjerrig og ønske å lese ferdig.

Foruten samfunnets normer og regler, livets forventninger, kjønnsroller og så videre, står også traumer knyttet til overgrep sentralt i handlingen og jeg tenker at akkurat det kan være greit å vite før en går løs på boka, for det er et tema som, dessverre, angår litt for mange og som kan være vanskelig å takle når det "blir kastet" på en uten å være forberedt

Sterkt om timene og dagene før en henrettelse.
Hvilke forestillinger kan man gjøre seg om mennesker som vet at dødsstraffen venter dem om kort tid? Dødsangsten virker uunngåelig, men Andrejev vil vise oss i denne korte romanen at hver enkelt møter den forskjellig. Én ung kvinne opptrer med stille resignasjon. En av mennene derimot reagerer voldsomt på grensen av det psykotiske. Fem av de sju er dømt for terrorisme, for å ha planlagt et attentat mot en av tsarens ministre. Vi får ikke vite hva som har motivert dem, men Andrejev lar oss klokelig dele engstelsen som også rammer ministeren.

Denne russiske bestselgeren fra 1908 har et intenst, psykologisk driv som fenger også i dag. Omtalen bygger på den norske oversettelsen utgitt av Dreyers forlag 1965. Solum har utgitt en ny utgave med samme oversetter i 2001.

Mytteriet på Bounty av Nordhoff og Hall burde oppfylle alle dine ønsker. En av de mest spennende bøkene jeg har lest.

Maigret i Arizona.

Forfatteren nærmest flyktet fra Frankrike etter frigjøringen 1945 og bosatte seg i Nord-Amerika fram til 1955. Resultatet ble en rekke bøker med handlingen lagt til USA både med og uten kriminalinspektør Maigret. I denne boka med den norske tittelen Maigret i Arizona, inntar han rollen som høyst deltakende observatør ved et likskue i Tucson som skal avgjøre om et kvinnelig dødsfall skyldes en ulykke eller et drap.

Som i Maigret i New York spiller Simenon på humoristisk vis på kulturelle forskjeller mellom amerikanere og europeere. Mye har endret seg på begge sider av Atlanterhavet siden 1949, men mange av observasjonene har fortsatt gyldighet.

Min utgave ble utgitt av Samlerens bokklubb 1970, oversatt av Ann Falkenberg 1960.

Gunnar Larsens forfatterskap begrenser seg til fem romaner såvidt jeg vet. I tillegg til I sommer har jeg bare lest dokumentarromanen To mistenkelige personer en gang for lenge siden. Så jeg kan ikke komme med noen anbefalinger utover at debutboka er skrevet på et frydefullt og sitatvennlig norsk. Med andre ord en oppmuntring til å gå videre.