Bokelskere.no

Ellers var de sårede fra alle mulige nasjoner, også russere. Vi sanitets kjørere gjorde selvsagt aldri forskjell på våre sårede, uansett nasjonalitet og grad. Venn og fiende, menig og offiser ble alle behandlet nøyaktig likt. Derimot la jeg ved flere anledninger merke til at legene gjerne tok seg av de høyere offiserer først, uten at jeg hadde inntrykk av at dette skyldtes selve skadens art. Sett fra et rent militært synspunkt synspunkt var det kanskje riktig å foreta en slags sortering etter rangen, idet offiserene jo er mere uunnværlige enn de menige, men for oss sanitetssoldater var det først og fremst de hårdest sårede som lå oss på hjerte.

Jeg benytter pausene som oppstår til å se til mine sårede. De har nå ligget i vognen ett døgn! Jeg undersøker hver enkelt før jeg gir dem resten av vannet på feltflasken og en skive knekkebrød til hver. Den ene av dem ligger og raller. Det er ham med de utskutte øynene. Han gnir seg stadig i øyenhulene og rett som det er, setter han i med et uhyggelig brøl som går gjennom marg og ben. Stakkars gutt, han er nok blitt vanvittig....... Jeg surrer ham fast med tauer for at han ikke skal skade de andre, og bestemmer meg for å ta ham med så langt som mulig. Men i det øyeblikk en "normal" såred må plass, må han ut av vognen og etterlates, - sier jeg til meg selv.
Stanken inne i vognen er fryktelig. De har gjort sitt fornødne der de ligger, som rimelig kan være. Sårene stinker også; bandasjene skulle vært skiftet for lenge siden, men nå levnes der ikke tid. Vi må straks videre. Vi har vært ett døgn underveis, og er bare halveis til Korsun! Hvordan skal dette gå ? Og hva med de sårede ?

Den nye sårede er en ung soldat - nærmest bare guttungen - og han ser fryktelig ut. Begge øynene er skutt bort, sannsynligvis splinter etter bombenedslag, og blodet renner ned over ansiktet hans. Det er ikke gjort noe med ham ennå, og jeg legger i all hast på nød forbinding. Han er ved bevissthet, men uklar. Stakkaren kan ikke snakke ordentlig, men grynter som en gris. Han kan heller ikke ta til seg næring, og jeg får mye bry med ham i det nærmeste døgnet.....

Det va så laga langs leia her at sangfaugglan strauk uinna vijnn og ver. Aildri dein strofa du fekk som du trong - om kje grå - måsen song.

Gauken va gjæst på ei Sankthans - grein. Gol ikkje lenger einn sola skein. Tåltìkkje kjyilla på selkstjerten fjong. Godt at grå - mosen song!

Det va så laga så langt mot nor. Så mange tok sangstæmman med sæ og for. Hausten va mager, og vijnnteren va trong. Godt at grå - mosen song!

Stålet er hardt. Eg er mjuk. Det er eg som formar stålet.