Bokelskere.no

Jeg hadde religion på barneskolen, fikk kristendom på ungdomskolen. Når barna mine gikk på skolen hadde de livssynsundervisning. Et helt ok fag som forsvant. Mine barnebarn har RLE. Utvikling over 43år. Hvilket som er best skal jeg ikke tillate meg å stå til dom over. Mye kommer an på den som underviser og verdier i hjemmet, er min mening. Et annet fag som har forsvunnet er skjønnskrift. Vi satt og slet med fyllepenn, blekk, trekkpapir og små blekkfluer som satte spor over hele arket. Riktig ille var det å være venstrehendt eller kjeivhendt som vi sa, da var det ikke lett å skille på bokstaver og blekkflekker. Tror det var der Rosahach fikk ideen til sin psykologiske blekkflekktest.

Ingen gjør det med mine, eller noen andre sine så sant jeg ser det. Eselører og bøker på maven er en uting. Det er en ting som ikke faller meg inn gjøre, hverken med mine egne eller andres. Hadde jeg levert tilbake ei bok til far min med eseløre antar jeg at jeg hadde blitt arveløs. Bøker har jo en verdi i både affeksjon og kroner. Det er det samme med filmer og cd'er. Når jeg var ungdom var det vinyl plater som gjaldt, tenk deg de så ut etter at de var lånt ut til en fest på stranda...har lært min lekse og låner sjelden ut og da bare til nærmeste del av klanen.

Boken er utlest, historien lever videre

Hørtes ille ut. Husker vel noe sånt fra barnebiblioteket selv. Har et godt fungerende bibliotek som nabo, og får gjerne et hint om nye bøker som ingen har lånt ennå. Ellers så syns jeg bøkene på biblioteket hos oss stort sett er bra behandlet. Har litt dårligere erfaringer med å låne lydbøker, der er det kort sagt mye elendig. Fingeravtrykk og riper. Men, jeg har ikke råd til å kjøpe alt selv, så jeg må låne fra biblioteket. Selvfølgelig det ulitimate hadde vært å ha dem selv, alle de fiiine bøkene der ute. :D

Enig, eselører er ille. Datteren min har en tendens til å brette ører. Så hvis hun låner en bok, så får hun med bokmerke. Bøker må behandles med respekt. Jeg har noen bøker fra 1800 tallet, de er like fine, uten et eseløre eller andre bretter. Sa de må ha vært elsket i mange år. Og de får ingen låne. For my eyes only..

I en sivilisert diskusjon bør alle syn på saken høres. Helt klart. Det må være greit å si sin mening uten å være redd for å tråkke på noen ømme tær. Jeg ser at i en del tråder så har det sklidd ut og plutselig diskuterer man noe helt annet.

Vi er mange bokelskere med like mange meninger. Er enig i at saklighet er fornuftig, og regler skal følges. Vurdering av andres inntellekt hører vel ikke hjemme her. Her er det bøkene som teller først og fremst. Og mange bokelskere sammen skaper et mangfold. Hvis noen leser ukjente bøker, bør de kunne fortelle om dem, anbefale dem, på lik linje med de vanlige bøkene, ikke heve seg over noen, men kanskje være ydmyke fordi de har en evne til å finne bøker som er spesielle. Selv så leser jeg det meste. Tunge tykke bøker som er sære, men jeg leser like gjerne Dr.Proktor og fryder meg. Men jeg forventer ikke at andre skal lese det jeg leser. Om noen leser de samme bøkene så syns jeg det er flott, da kan det bli en diskusjon om dem. Tror det er viktig å diskutere det du har pekt på her, og det kommer nok noen meninger. På godt og vondt.

Takk for det. :D

Hvordan føler dere for å låne bort bøker. Jeg får litt vondt i magen når jeg ikke har alle bøkene i hylla. Av erfaring låner jeg nå bare ut bøker til nærmeste familie slik at jeg vet at jeg kan få dem tilbake hvis det skulle dra ut. Selv så låner jeg på biblioteket og av faren min. Det kjennes best slik. Har lånt ut til andre tidligere, og det var det, borte var bøkene, og folket hørte jeg lite eller ingenting fra. Litt ugrei oppførsel det der. Jeg har alltid skrevet opp hvem som har lånt hva og når. Viser jeg til det så er det jeg som er paranoid. Men alt jeg vil er at de som har lånt bøker av meg bør forstå at de faktisk er mine, jeg har betalt for dem, ofte dyre bøker. Men, det er jo bare en bok sier de, Blasfemi sier jeg. Bøkene er den delen av livet mitt som jeg anser som en del av meg selv. Jeg har også lånt bøker av andre i en tidligere del av livet, og jeg vet at bøker gjerne er savnet så de ble levert tilbake nesten før jeg hadde lest dem. Fant ut at det var bedre å bruke biblioteket. Er jeg paranoid,sær og gnien? Eller forsiktig med noe som betyr mye for meg? Det siste håper jeg.Har respekt for andres ting blitt underminert? Klart det finns mange som ikke er slik, er det jeg som har vært spesielt uheldig? Andre som har erfaringer med utlån av bøker?

Likte den tråden om rødvin og rørospledd, men hadde nok brukt mesteparten til bøker ja. Jeg samler på gamle bøker, så en del av potten hadde gått til det, og noe til barnebøker (som faktisk er viktig litteratur), for å ha til barnebarna så de sitter i ro mens gamla leser. Resten hadde nok gått til diverse krim og spenning. Er bare litt redd for gubben, han finner snart ikke plasser å skru opp hyller, stakkar..øh nei, ikke stakkar. Han viste hva han gikk til. Når vi flyttet sammen lurte han på hva det var i alle eskene siden de var så tunge...døhh, bøker da vell!!!

Neida, det var ikke flåsete, helt i orden. Jeg er vant til det. Leüba har jeg hatt hele livet, Jantiz fikk jeg av mannen min. Mye moro med de navnene. Tenk deg når du skalprensentere deg for noen som skal skrive dem, uten at de har den ringeste ide...:D :D :D

Profilbildene påvirker meg ikke, ei heller navn. Men det jeg anser som viktig er bøkene og hva som menes om bøker. Hva som sies av den enkelte veier tyngre enn bilde og kallenavn. Jeg har ikke bilde av meg selv, men en alv som sitter på tre bøker. Det symboliserer kanskje meg. Liten og glad i bøker. Håper at jeg blir husket for mer enn det nicket. :D

Har akkurat lest ferdig fedrenes løgner. En bok som er verdt å lese, annerledes og overraskende. :D

Jonny, Hannu og Irene får gi seg i kast med jentedrapene.

Helene Tursten - det lumske nettet

Har også lest den, ikke den mest spennende, men med mange gode kvaliteter. Overraskende morder. Likte den jeg. Ser frem til neste Cato Isaksen bok.

En kolonial er det ca det samme som Rema 1000, bare at servicen var en helt annen. Personlig kontakt med alle kundene, antagelig fordi alle kjente hverandre. Det var ikke så store forhold den gangen. Jeg husker at vi kunne leie en liten fryseboks i et lite tilbygg til kolonialen. Også kjøpte vi melk på flasker! Brød, fisk og kjøtt var ferskvare, og ble pakket og solgt over disk, ikke vakumpakket slik som nå. Husker til og med at det var uvanlig med hermetikkbokser....det er ikke fra tidenes morgen, men ikke særlig lenger unna enn 45-50år. Solskinn, paradishopping og jordbærkremis på pinne. Et annet ord i tidlig butikkverden er isenkram. Det var en butikk med all slags duppeditter og krimskrams. Et paradis for nysgjerrige unger..:)

Klart det er stas å få en stjerne, det er litt som gullstjernene på skolen. Da får du bekreftet at det du sier er vettugt, gjør noe med selvbildet og du føler at du kan bidra med ting som er likt av andre. Men, på en annen side, mange andre innlegg som ikke har blitt tildelt stjerne har også betydning, de er en del av diskusjonen og bidrar til at den får et variert innhold. Stjerne eller ikke stjerne, that's the question..(fritt lånt etter Shakespear). Vi lever jo i et belønnings samfunn, så da er det vel naturlig at vi gir hverandre stjerner her når det er noe man liker at andre har sagt. Vil bare ha frem at alle innlegg uten stjerne også har sin viktighet. Ha en strålende stjernefin dag :)

Humor, lett humor foreslår jeg, mine varmeste anbefalinger er Dr.Proktor bøkene til Jo Nesbø. Da får du definitivt et noe lysere syn på livet, og blir kjent med dyr du virkelig ikke vet finns. Lykke til videre i livet.:)

Jeg skal ikke klage på plassen hos meg, har realtivt god plass og en nevenyttig kar. Han har plassert hobbyplater på de underligste steder og det funker så bra. Noen er helt oppunder taket i en trappeoppgang. Der må jeg nok bruke gardintrapp, så der har jeg alle de gamle skattene fra 100 år tilbake.. og klart jeg ser problemet ditt, jeg har bare blitt litt bortskjemt. Jeg boddde en gang på 75kvm, med tusen bøker, en hund, et barn og et nyfødt barnebarn. Det var trangt men trivelig. De siste årene har jeg bodd hos min nye mann i hans romslige enebolig, og det er også fint, men tror kanskje at tiden i et trangt rom gjorde godt,for faktisk savner jeg det. Lykke til med å få til ditt eget. :D

Virker det ikke tomt? For min del ville det være det samme som å miste høyrearmen. Men, for all del, ingen er like. Jeg trenger bøkene mine rundt meg, må se dem og kjenne på dem. Noen hyller med bøker har forsvunnet inn på andre rom, og faktiskt så tror jeg de savner å være sammen med de andre. Men, så var det dette med plassen da..