Bokelskere.no

Eller også jernbanerutene, klassisk tema.
Men det vil utløse kontante motspørsmål, livlige
eller dødelige, om hvem som kan ha noe med
å "måle et samfunns kvalitet".
Eierne? 'Brukerne'? Dogmeriktige 'fremmede nasjoner'
som slipper å erkjenne noen egne problemer?

Tidens leverspontane amøbiske opinionslegeme vil kunne
ta det for temmelig gitt at det må være bare ukyndig
og trassig å holde på at 'en' skal kunne finne feil
ved det uutgrunnelig majestetiske 'Samfunnet' --
enda når enkel analyse kan påvise at begrepet idag
ligger nærmere abstrakt fiksjon enn i overskuelig
fortid.

Det har jo evolu-utviklet seg til negasjonen 'Tvangfunnet',
med fullt dekonstruert mandat :

"Vi kansellerer, og saboterer!"

Yep. Kunne vi lære å unnvære tyranniske herskere,

som en enkel øvelse "mens vi ennå kan velge" ?

Visst, en forsvarlig betroelsespolitikk må kreve at
vi alltid må oppfordre et mulig 'gagns medmenneske'
å betro oss sin betroelsespolitikk før en betroelse
kan skje. ( hva kan ikke egentlig skje? )

Gleden

Den frostbrente gleden ved livet
søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid –
Selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn
og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter
gjennom rimfrosten
og svømte mellom isflakene
i strie elver
for å finne sin husbond.

Hans Børli

Arr. Auður Ava Ólafsdóttir.
Denne var bra, altså.
Handymannen Jónas Ebeneser har mistet det meste, inkludert håpet om et liv verdt å leve. Han pakker sin koffert, passer på å ta med bittelitt handymann-ting, reiser til et land som har vært herjet av krig. Han regner med å avslutte livet der, men hotellet, husene, byen, samfunnet, familier og forhold er på skakke. Det er lite som virker. Her opplever Jónas at han er til nytte og glede, og får respekt - livet tar ny kurs.
Flott og sterk bok.

Her skriver Lars Saabye Christensen ganske finurlig om vårt samfunnsklima, og mange vil nok mene at han slett ikke er helt politisk korrekt;
det er sterk samfunnskritikk og politikk i denne teksten som handler om den tilfeldige nordmannen Gordon Mo,
og det handler om det vi har vært igjennom, ikke bare i det siste året, med koronapandemien, men mye av det som har skjedd i de siste årene, om det betente debattklimaet og ytringsfriheten,
både i Norge og i verden ellers.
Noen vil kanskje synes at boka er drepende kjedelig,
men her er det faktisk mange gullkorn mellom permene.
Mange samfunnstopper får seg noen sleivspark,
særlig i notene bakerst i boka, som f.eks. i denne om å hente hjem IS-kvinnen med to barn fra flyktningleiren Al-Hol i Syria,
note 13 om statsministeren:
"Statsministeren uttalte nemlig at hun fulgte sin moralske overbevisning, noe som måtte bety at de som var uenige med henne var umoralske. Hun snakket altså ikke om god eller dårlig politikk, men gode eller dårlige mennesker. Hvem kan leve med en slik etikett? Hvem kan samarbeide med noen som synes du er ond? Vi har altså forlatt den politiske samtalen, og taler i stedet i tunger. Dette er forøvrig helt i tråd med den amerikanske språkbruken. Vi snakker ikke lenger med hverandre, knapt nok til hverandre. Vi snakker derimot mye om hverandre, som regel stygt."

Jeg skrev inn nrk+arkiv+roy+jacobsen i googlefeltet og fikk frem flere videoer med Roy Jacobsen. Den ene var den du er på jakt etter. Skal prøve om det går å opprette en link, det gikk greit.

Elling ser verden med andre øyne en folk flest. Hans betraktninger innbyr dermed til både humor og ettertanke.

Den gamle mannen og havet. Ernest Hemingway.
Jeg bruker å passe på å få i meg et par tre gamle klasikere i året. Nå denne.
Den handler om en gammel mann og et enda gamlere hav. Havet og den gamle mannen er under himmelen og over havets bunn. Da har man plutselig mye å skrive inn. Alt mulig, egentlig. Tipper boka var bedre før. Nå er det nok mange som har kopiert og brukt teknikken. Det ble litt mye. Symbolene fra natur, samfunn, himmel og hav inn mot mrnneskesinnet, står i kø.

Rettsstridig forføyning. Lena Andersson.

Hvem har ikke vurdert veien hjem alt for lang i det morgentåka bladet seg med begjærets disige blikk og vinens slørlige virkning på vurderingsevnen?
Hvem har vel ikke fått en kald skulder av den kroppen som ei natt tidligere var så varm og god?

Lena utforsker dette med forelskelsens rusende stahet, opp mot den andre parts omgang med litt uforpliktende kos, i ny og ne, litt her og litt der, for å pleie kropp og sjel.
Boka har fått gode kritikker, og noen helt fra seg av beundring.
Jeg er ikke helt der. Grei lektyre om et udødelig tema.

Hjulskift. Vigdis Hjort.
Jeg liker Vigdis Hjort veldig godt. Måten hun forteller om samfunnet med seg selv i forskjellige situasjoner. Pinlige og provoserende.
Denne boka tror jeg er den svakeste jeg har lest av henne. Hun går inn i et forhold mellom en akademiker, professor til og med, og en simpel bilselger. Problematiserer dette med om en bilselger og høyt utdannede kan bli likeverdige samtalepartnere og livsledsagere.
Hun skriver på en sånn måte at jeg virkelig tror at forfatteren ikke tror det kan være mulig, og jeg blir provosert. Det var sikkert meningen, og da tilgir jeg henne. Vigdis er klokere enn denne skikkelsen, selv om skikkelsen nok er bygd på Vigdis.

Mr. Woolf. Jan Kjærstad.

Litt for mye, litt for smalt, litt for lang - og litt for meg, men ikke nok.

William har doktorgrad i fysikk, men jobber i Oslo som barista, faren driver en leketøysbutikk i samme by, søsteren forsvinner i Hongkong.
Liker godt at forfattere skriver inn nyttig kunnskap, særlig hvis det har betydning for samtida eller handlinga i boka. Kjærstad dynger på, det var til tider spennende, men etter en stund ble spenninga om han klarte å knyte all kunnskapen sammen mot enden. Jeg synes ikke han klarte det. Fortellerteknisk veldig bra, ved en allvitende stemme i samtale med en forfatter som ikke kom til orde.

her går det kanskje litt fort i tolkningen av brønndypet?

WilDenVey virker heller skeptisk til å kunne skjelne dybden
av mulig innsikt i hva blikket i brønnen kunne gi:
Enda om vi mener oss å ha en mer universell tolkningsevne
eller spontan innsikt, utover delblikket i brønnspeilet,
gir han oss beskjed om ikke å bruke evnen, da de (ukyndige?) bare vil
kunne se "løgn for et kryp".

Hva er grunnteksten av det gamle kinesiske visdomsordet?
Er det noe som tyder på at Mao har særegen innsikt i emnet -
og må han ikke i såfall opponere seg mot skeptiker Wildenvey?

eller Herman, hva bygger han det på at en hjemløs og truet stakkar
ikke kan ha noe utbytte av å kjenne Gud?

Mange gjør kommers krav på å være eiere av 'visdommens brønn' -
vi har f.eks trodd den var veldig norrøn, og enda stryker den med
i apokalyptisk hetebølge : >