Bokelskere.no

Anbefaler også Synne Sun Løes sine ungdomsromaner, særlig Tilstrekkelig Vakkert, hvis du ikke allerede har sjekket ut henne.

Tillater meg å utnevne denne til verdens morsomste dagbok.

Landets eldste mann er død er en tegneserie laget av krimforfatteren Jørn Lier Horst og tegnserietegneren Jonas A. Larsen. Dette er en historie der Horst lar sin krimhelt førstebetjent William Wisting boltre seg i tegnete ruter istedenfor ren tekst, som er de vanlige møtestedene vi som leser møter han. Derfor virket denne historien både lovende og spennende ved første øyekast. Skuffelsen ble stor da det viser seg at historien føles uferdig når det gjelder både tekst og bilder. Dessuten virket tegneserien rotete og ustrukturert fra første stund, slik at man må holde tungen rett i munnen hele veien. Dette er egentlig litt trist, siden denne historien egentlig har et stor potensial til å bli veldig bra. Men da burde tegneserien kanskje få flere sider enn bare 21 sider i tillegg til en bedre flyt og bedre en bedre slutt som heller ikke slutter brått.

Jeg er ikke spesielt fotballinteressert og det er lenge siden jeg holdte med noen spesielle lag. Men jeg har mine "synder" av og til, f.eks. når jeg kommer over kamper spilt av Barcelona, Liverpool, utlandske klubber trent av norske trener og enkelte tippeligalag som fasinerer meg på ulike måter.

Derfor er denne boken interssant å lese, også for de som ikke er fotballinteressert, som gjerne vil vite mer enn bare moderne norsk fotlball i en bok som er lettlest. Her får man i tillegg til dette også vite bakgrunnen av etableringen av klubbene og hvem menneskene bak etableringen og utviklingen av de 16 "beste" norske fotballklubbene som spiller i Tippeligaen 2013. Man får med andre ord et innblikk i sportens utvikling i Norge parallelt med Norges egen utvikling som stat før og etter unionsoppløsningen, mellomkrigstiden og krigstidene samt oljealderen. Selv om det siste ikke egentlig er hovedfokuset i boka.

Hvis jeg skal trekke noe minus ved boken, så er et av dem selve tittelen på boka. Mange vil si at ikke alle de 16 lagene som er i Tippeligaen 2013 kan kalles for Norges beste lag. Mange av disse lagene har ikke vunnet serien, Cupen eller andre titler som kanskje gir dem retten til å kalles store utenom etter sesong 2012 og før sesongen 2013 innenfor et geografisk område. Og man kan jo spørre seg om det er virkelig er noen store forskjeller mellom de som spiller f.eks. nederst i Tippeligaen og øverst i første divisjon. I tillegg finnes det mange lag i de nedre divisjonene som har vunnet Tippeligaen og Cupen en gang i tiden.

Derfor burde det kanskje vært skrevet om flere lag enn bare de lagene som spiller i Tippeligaen 2013, f.eks. flere lag fra første divisjon eller lag som har vunnet Tippeligaen og/eller Cupen. Det ville vært veldig interessant å lese også om lagene Fredrikstad, Moss, Lyn, Frigg, Bodø/Glimt, Hødd og HamKam for å nevne noen både for å få bedre geografisk spredning og bedre oversikt sportens utvikling i Norge.

Det morsomme med denne boka var at Otto het Beltø til etternavn...

Parodisk og samfunnskritisk bok om Hitlers oppvåkning i moderne tid. Jeg synes den var delvis morsom, svært interessant, men tung å lese. Fikk meg for øvrig til å forstå mer om Hitlers tankemønster og galskap, og til å ville lese mer historie, spesielt om tiden før 2. verdenskrig.

Denne boka er veldig vanskelig å gi en skikkelig terningkast. Temaet er interessant og underholdende der man kan se forskjeller og noen likheter mellom vestlig og asiatisk barneoppdragelse som kanskje har mer til felles med vestlig barneoppdragelse før opplysningstiden. På grunn av dette ville boken ha fått en terningkast 5.

På den andre siden forsvarer denne boken en negativ barneoppdragelse som ikke bør følges bokstavelig. Det vil si at man nekter barnet et eget liv, barndom og ungdom siden boken oppfordrer foreldre til å nekte dem vennskap og egne aktiviteter som ikke passer inn i foreldrenes ønsker. Dessuten oppfordrer boken at barna skal gjøre som foreldrene sine sier uansett (ellers blir det en helvete for dem) samt å gi foreldrene status og ære i form av å alltid være best på bekostning av deres egne ønsker og lykke. Av disse grunnene blir det litt feil å gi denne boken til og med terningkast en, siden det ikke passer å anerkjenne en slik bok med så kraftig innhold.

Som å sette ting i perspektiv og lære foreldre som har problemer med grensesetting for sine barn kan dette kanskje lære dem som leser boken til å bli bedre foreldre for sine barn. Så lenge man ikke følger boken slavisk. Boken gir et fint bilde av hva slags konsekvenser slike tigerforeldre vil få, som f.eks. å bli hatet av sine barn.

Jeg anbefaler at de som leser denne boken også leser Barndommens historie av Philippe Ariès, som på mange måter utfyller hverandre og gir en bedre grunnlag til å vurdere barneoppdragelse uavhengig om den er vestlig, asiatisk, jødisk eller tilhører en annen nasjonalitet, etnisk, religiøs og ideologisk tradisjon.

Den beste lærdommen boken gir er å ikke bli en tigerforeldre, men heller ikke å være feige foreldre som ikke kan sett grenser for sine barn.

En drivende og spennende bok for barn eller de som liker barnelitteratur. Lettlest!

En helt grei bok :)

En gang i tiden trodde jeg at jeg hadde lest hele den viktigste delen av Bibelen. Etter å ha lest og sett Crumbs detaljerte tegninger av første mosebok, har jeg nå skjønt at den Bibelen jeg har lest har vært kraftig forenklet (les barnebibel). I hans versjon viser Crumb oss hva det FAKTISK står i Bibelen; voldtekt, sex mellom far og datter, en voldelig-kjærlig (?) Gud, hallikvirksomhet mellom ektefolk og tyveri av andres eiendom med Guds velsignelse for å nevne noe. Det vil si ting som vi i dag ville ha etiske problemer med i dag.

Det er veldig synd at disse delene av Bibelen blir visket ut og skjult for folk flest, og spesielt fordi de som vurderer å bli kristne (eller jøder siden Gamle testamentet egentlig er den jødiske Toraen) gjennom konfirmasjonen der man skal bekrefte sin tro til den kristne Gud. Jeg har selv vært mer eller mindre kristen en gang gjennom konfirmasjonen, der jeg i dag føler at jeg ble snytt for all den informasjonen jeg burde ha hatt den gang til å ta en riktig valg for meg selv. Den Guden jeg sa ja til den gangen er ikke den samme Guden som jeg har lest i fulltekst så langt.

Derfor er det bra at slike bøker som dette blir laget, der kritisk vinkling kan belyse tingene både for de som velger å bli kristne, ateister eller agnostiker som er den retningen jeg befinner meg i dag.

Enig! Jeg er mest forbauset over alt mennesker faktisk har klart å finne ut av selv.

Jeg liker slike erketypiske fyr-på-peisen- og-kakao-i-koppen-krim, som jo disse bøkene er. Men det irriterer meg at jeg alltid klarer å skjønne hvem morderen er ganske tidlig i bøkene til Lahlum. Det er alltid den det virker som om det absolutt ikke kan være. Og ett år klarte jeg ikke påskekrimmen på melkekartongen fra Tine, så jeg er jo ikke den skarpeste kniven i skuffen heller.