Underholdende lesning, men jeg tror en venn av meg sa det best før jeg begynte med boka: "Vil heller lese om noe som Discovery ikke har ukentlige spesialer om..."
bEeMeF siterer Tre i Norge av W. J. Clutterbuck (side 210)
14:46, 17. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
John syntes det var bedre at vi gjorde en eller annen unntagelse for å vise at vi ikke var uten selvfornektelse. «La oss,» sa han, «unnvære en eller annen ting. Ikke luksusartikler som vi har lite igjen av, det ville det ikke være noe stort i. Nei, la oss heller vise vår selvbeherskelse på noe vi har i stor overflod. Se, det ville være et stort og lysende eksempel for verden. Las oss, sier jeg, avholde oss totalt fra vann.» (Han visste at det var rikelig av whisky tilbake.)
Har bare lese dei innleiande sidene, men det har gjort sterkt inntrykk.
En sånn diktbok som bare de som har hatt det skikkelig vondt kan forstå seg på.
Vakker og fargerik eventyr med gjenkjennelige trekk fra både Rødhette og ulven, og Askeladden. En krysskulturell og dagsaktuell fabel om å løsrive seg og følge sin egen vei. Skylappjenta er et forbilde, særlig for små minoritetsjenter i Norge.
Neda Alaei om Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det? av Bjørn Sortland:
14:41, 10. august 2016
En fin og trist liten kjærlighetsfortelling om en ung gutt som forelsker seg i en et par år eldre jente som har kreft. Fra første til siste side tenkte jeg at fortellingen hadde vært mye bedre om den hadde blitt skrevet i førsteperson og ikke tredje.
bEeMeF siterer Til meg selv av Marcus Aurelius (side 162)
14:50, 7. august 2016 2 har det som favoritt.
De ting som kommer i din vei, var rede for deg fra tidens begynnelse. Den enkelte hendelse er fra evighetens morgen flettet inn i din eksistens ved en vev av årsaker.
"Det eneste jeg vil er at noen skal tåle meg. Og det er kanskje det eneste man ikke kan be om." Ja! For en fantastisk oppfølger til en bok som i bunn og grunn ikke falt helt i smak. Jeg ble heldigvis utrolig positivt overrasket over denne fortsettelsen; morsom, realistisk og vanvittig gjenkjennelig. Får deg til å tenke over omtrent alle sosiale relasjoner du har hatt med mennesker, både små og store.
Gjenkjennelig og sårt om tiden på ungdomsskolen. Likevel savner jeg et dypere blikk i Majas følelsesliv og hva hun egentlig tenker og tror om alt som skjer rundt og med henne.
Nydelig! Denne likte jeg så godt. Om når det er tidevann i tårekanalene og vondt i tallene. Gjenkjennelig og sår, men også varm og morsom.
Flott og velformulert ungdomsbok som setter kjønn og identitet i et viktig perspektiv.
"Selv jeg vet at mamma ikke er verdens beste, men jeg tror hun trenger å høre det. Og jeg har bare én mamma, og hun kan vel få lov til å være den beste noen ganger, hun også."
En bok som traff meg midt i hjertet fra første til siste stund. Gripende, troverdig og utrolig vakkert om en gutt som, vel, klarer seg med det han har: Og det han har er et talent og et utrolig pågangsmot.
Neda Alaei som svar til Caroline H Heitmann :
14:14, 27. mars 2016 Diskusjon: Neda Alaei om Fordi jeg elsker deg av Helene Uri av Helene Uri
Ja, helt klart! Jeg prøvde å forestille meg hvordan jeg hadde opplevd boka om jeg var ungdom eller tenåring i samme aldersgruppe - like sterkt, vil jeg tro. Og skulle ønske jeg leste noe sånt da jeg var i den alderen.
Thomas prøver seg på 12
Kortomtale: drivende god fortellerkunst som blir litt (bittelitt) langdryg og uforløst mot slutten.
En utrolig sterk ungdomsroman om et viktig og vondt tema. Vanskelig å legge fra seg, men samtidig hjerteskjærende å lese. Ikke all kjærlighet er verdt å strekke seg uendelig for.
"(...) og dette er ikke en motsetning til kjærligheten, men heller ikke nøyaktig det samme, og kanskje er det ikke positivt, men jeg tror ikke det er utelukkende negativt heller."
Så mange ord, så mye jeg ikke skjønte, men jeg skjønte kjærligheten.
Hvor mye er det av forfatterens eget liv i romanen? Og hva er romanens «hemmelige senter»? Den tyrkiske forfatteren og nobelprisvinneren Orhan Pamuk tar for seg det som skjer i sinnet når man leser en roman, og hvordan dette skiller seg fra det som skjer ved lesning av andre litterære genre. Det paradoksale ved romanen blir påpekt – det at man på samme tid både tror og ikke tror på det man leser. Ifølge Pamuk finnes det to hovedtyper romanlesere og –forfattere: Den naive og den sentimentalt-reflekterende. Begrepene stammer fra et essayet «Über naive und sentimentalische Dichtung» av Schiller, som Pamuk leste i sin ungdom. Den naive forfatteren skriver mer spontant og ubesværet, og er ikke i samme grad bevisst sine egne litterære teknikker som den mer intellektuelle sentimentalt-reflekterende forfatteren. Dette er en svært lesverdig bok basert på de såkalte Norton-forelesningene Pamuk holdt ved Harvard University i 2009. Anbefales alle som er glade i romaner, og de som vil vite litt mer om romanforfatteres «yrkeshemmeligheter».
bEeMeF siterer Den naive og den sentimentale romanforfatteren av Orhan Pamuk (side 27)
16:52, 6. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
Å lese en roman innebærer å forstå verden gjennom en ikke-kartesiansk logikk. Med det mener jeg den vedvarende og urokkelige evnen til å tro på motstridende ideer samtidig.
En fin liten historie om vesle John som vokser opp på 1700-tallet i London. Han er sønn av to musikere, en fiolinist og en sangerinne. Moren har sluttet å synge, og John er redd for hvor stille det har blitt hjemme hos familien. Det viser seg at moren har mistet to barn i magen, og John gjør det han kan for at det skal bli bra igjen hjemme. Viktig tematikk om hvor vanskelig det kan være for barn å se foreldrene sine ha det vondt.
"Hun har vært syk så lenge nå, jeg skulle ønske at hun kunne begynne å gråte, at hun bare kunne gråte og gråte, at det ville være et gråtehus, alt er bedre enn hysj hele tiden."
Sist sett
