Oi, blir nesten andpusten her jeg sitter vedr. de mange vriene nynorske ordene som du nevner og som ikke nevnes. hehe er der noen er der mange som regel.

Det med at andre kan se boksamlingen min, måtte jeg sjekke inne på mine innstillinger. Nei det var heldigvis ikke merket av - lettelse.

Gir meg et hint angående X i figuren, som brukes i kunstmaleri -> personen som er midtpunkt/blikkfang og gir action i bildet.

Tull og tøys dersom det gjelder den vanlige mann og kvinne. Dessuten "synder" alle, for intet menneske er og vil være ufeilbar noen gang. Man lærer lite i medgang, mest i motgang. De fleste har samvittighet og vet når de har tråkke feil, ufrivillig. Mennesket har fri vilje inntil et visst punkt, noen "feilskjær" må vi gjennom uansett.

Akkurat - det hadde jeg ikke kommet på, faktisk.

Den heter "En elv av røyk".

Beste Tankarne koma sidst.

Har du bibelen som e-bok?

hehe hadde du bibelen i nærheten?

Bok nr. 2 i denne Ibis-triologien kommer i september i år! Gjett om jeg har forhåndsbestilt!

Lillemor Berge 30 år etter ....

I denne frittstående fortsettelsen av "Bare et lite sammenbrudd" møter vi Lillemor Berge og hennes syklubb - Sekskanten - drøyt 30 år etter hennes 50 årslag, hvor nevnte sammenbrudd fant sted. Vi befinner oss i september i 2006, før en klubbkveld, og gjennom små glimt i løpet av en dag får vi innblikk i seks kvinners liv, de som sammen utgjør Sekskanten. Noen har riktignok falt fra, mens andre har kommet til. De fleste har holdt sammen siden de tok artium i Oslo i 1944. Selv om noen har sluppet litt billigere fra det, har kvinnene like fullt til felles at de har fått sitt av både medgang og motgang.

"Lillemor Berge står foran speilet på badet og ser seg selv i helfigur. Det er noe hun ellers unngår. Det er mer enn tilstrekkelig å møte skrukkefjeset i speilet over vasken, når hun gnir seg inn med ansiktskrem, den som skal fjerne rynker, hah! Eller sjekker frisyren som for så vidt er OK. Tupsi hadde så rett den gangen i klubben, da hun grep saksen - snipp, snipp. Men hva med posene under øynene, den digre under haken, nettet av rynker -. Hun burde kanskje gjøre som denne Tupsi, få seg en lift. Kalkunhalsen burde være lett å fjerne. Men hun har ikke ork. En og åtti. Orker ikke mer. Helt siden lynet slo ned i familien Berge, har hun hatt mest lyst til å legge seg ned og dø. Vår kjære, snille mor sovnet stille inn i går. Høres ikke det behagelig? Samme hva fornuften selv, Marina, sier, "vi får jo se hvordan det går". Som om det ikke går lukt til helvete med alt i hop, både den store verden og hennes egen lille, som for øvrig alt er gått i knas." (side 11)

Vi introduseres etter hvert for de andre i klubben - Ellisif, som døde i 1974, Kirsti, hun med alle ektemennene, og som dessuten er kunsterisk av seg, Marina, Lillemors tidligere hushjelp eller daghjelp, Annema, Bitten og så Rigmor, hun som av en eller annen grunn aldri ble gift. Men mest av alt er det fokus på Lillemor og hennes barn - Hjalmar den vellykkede, som plutselig er anklaget for konemishandling og ikke lenger er så vellykket, Nils Werner den mislykkede, han som "bare" ble taxisjåfør (og at på til en arbeidsløs og pengelens taxisjåfør som for lengst har brukt opp farsarven) samt døtrene Beate og Vivian, begge hardt dobbeltarbeidende og med haltende ekteskap.

Med bitende snert og sarkasme beskrives kivingen mellom kvinnene, som rommer både sjalusi, misunnelse og en evig sammenligning mht. hva barna deres har prestert her i livet. Skadefryden blomstrer der tilsynelatende perfekte fasader slår sprekker, samtidig som de som lykkes må tone dette ned for å unngå de verste utslagene av misunnelse. Som kvinner er de vant til at det må være en viss balanse i regnskapet. Det er tross alt balansen og likhetene som holder dem sammen - ikke ulikhetene. En viss grad av klasseskille er til stede mellom noen av kvinnene, men paradoksalt nok slår dette skjevt ut, i disfavør av de bemidlede. Som at velsituerte Lillemor eier en tre roms leilighet med flott utsikt i tredjeetasje i et leilighetskompleks for eldre, samtidig som hun blir dårligere og dårligere til beins, mens Marina bor i en billigere toroms leilighet i første etasje, og er sprek som en fole. Som at Lillemor begynner å bli glemsk, mens Marina aldri har vært skarpere. Fallhøyden for barna deres er dessuten større for dem som kommer fra velbemidlede hjem, enn for dem som kommer fra mer alminnelige hjem.

Aller morsomst er Ebba Haslund når hun beskriver kvinnenes tanker om vårt moderne samfunn, hvor ingenting er slik det en gang var. Hun skriver dessuten glitrende om det å bli gammel, og om hvor forskjellig dette kan arte seg fra person til person, alt avhengig av helsen. Tupsi, den sist ankomne i klubben, har en broket fortid og er av det lettlivede slaget, noen ganger med holdninger og en adferd som forskrekker de andre i klubben, uten at det affiserer henne det aller minste. Kontrasten mellom henne og spesielt den mer tradisjonsbundne Lillemor er enorm, men mon tro hvem som tross alt får mest ut av livet sitt når det kommer til stykket?

Jeg valgte å høre denne boka som lydbok med Ebba Haslund selv som oppleser. I begynnelsen opplevde jeg henne som litt stiv og formell, men etter hvert som jeg ble vant til henne, elsket jeg stemmen hennes. Bare måten hun uttalte moderne ord og uttrykk på fikk meg mange ganger til å knekke sammen i latter. For selv om denne boka har helt klare politiske undertoner, men dog er noe mindre feministisk enn den første boka, er det masse humor å finne i "Sekskanten" - ikke minst rundt dette å blir eldre. Ebba Haslund skrev boka i 2007, to år før hun døde, 91 år gammel. Kanskje må man ha levd noen år for fullt ut å sette pris på en bok som dette. I alle fall synes jeg det er en tendens til at de yngre finner denne boka kjedelig, mens det motsatte er tilfelle når man har kommet noe opp i årene selv. Selv tilhører jeg den sistnevnte kategorien, og kan fastslå at humoren gikk rett hjem hos meg. Jeg synes boka fortjener terningkast fem!

Hviler i en stor mildhet

Ved kveld -
når stjernene går vestover
og jorda overgir seg stille
til sommerhimmelens fred, da
kjenner du som en iling i selve ryggmargen
at alt liv blir lukket inne i
ei varm vennlig hulhand
og løftet varsomt
opp. Hele verden hviler i en stor mildhet
trass i alt -
Hviler i en stor mildhet
med alle sine sinnssykehus
panservogner barnemordere
kriger...
En stor mildhet som engang
skal skape Mennesket. Og da -
ved en ny tidsregnings begynnelse -
vil ondskapens svarte brakkland
bli omdannet til åkrer
som duver for vinden.

Det er derfor
livet holder ut
på planeten Jorden. Det er derfor blåklokkene er like blå
hver sommer i graset. Og
fuglene like gylne når
de flyter på vinden høgt over hvetelandet
i solnedgangen.

Hans Børli

Kreftoperasjoner trodde jeg hadde en klar prioritet pga konsekvensene.

Jo, men jeg har vært rundt omkring på sykehuset i min tid som student at ting tar tid, da fortrinnsvis inne hos pasienten for det er her det ekte møte finner sted. Jeg har møtt mange tøffe pasienter som har fått tøffe svar.

Tror ikke det er ment å være upersonlig overfor pasienten når han ikke er tilstede. Jeg opplevde det som å skjære igjennom til kjernen til det som gjelder pasienten. Leger/sykepleiere må kunne gjennomføre legevisitten innen rimelig tid. Verre synes det er dersom man ikke setter av nok tid for at pasienten får med seg alt - når man er syk så tar det litt tid før man fanger opp beskjeden. Da er det greit at sykepleien skriver ned beskjed på en lapp samt følger opp muntlig. Eldre blir ofte litt forvirret når de er på sykehuset og må få beskjeden flere ganger. Hjulet må bare gå rundt - forhåpentligvis.

Pasienten har vært og er det fremdeles noen plasser, spesielt kirurgisk, en objektiv gjenstand. Bevisst/ubevisst det kommer an på øye som ser. "Det eksemplet du ga viser snarvei av å være effektiv - mao lårhals/rom 223" og fjerner unødvendige ord. Da må det kun være en person på det rommet som kanskje har operert lårhalsen.

Tja kanskje en gang i fremtiden - hvem vet. Sannheten om seg selv kommer an på personen man møter.

ja i går var fortid, nå er nå tiden når vi lever, i morgen fremtid!

hehe skal tenke på det - føler meg vel med det bilde jeg opererer med for tiden. "Det er også en del av meg som vises", det andre bildet var et bilde som lignet til forveksling på meg da jeg var litt yngre.