Du fikk meg til å ville lese denne boka! En stor takk til deg, som gjorde meg oppmerksom på den! Her er min omtale:
Har du noen gang savnet en bok som gir deg en kjapp innføring i hva det egentlig handler om i Afghanistan? En bok som forklarer hva i all verden som går så galt i dette landet, slik at det ikke er mulig å oppnå fred en gang for alle? Vel - her er den! Fredrik Barth (født i 1928), norsk sosialantropolog, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Emory University (Atlanta, USA) og Harvard Univerity i Boston, skrev i 2008 denne lille 100 siders boka, hvor han forsøker å gi oss innsikt i hva slags samfunn Afghanistan egentlig er. Selv reiste han rundt i Afghanistan på 1950- og 1960-tallet, dvs. før landet ble invadert av Sovjet. Siden kan det knapt sies å ha vært fred der. Barth burde i alle fall vite hva han snakker om! Han hevder at vi må forstå hvem som fører krig, hvorfor de gjør det og hvordan Taliban skaffer seg støtte i sivilbefolkningen. Uten en slik forståelse er det dessverre ikke mulig å hjelpe det afghanske folket og det er i alle fall ikke mulig å vinne krigen i dette i landet.
Den største utfordringen i forhold til Afghanistan er at det bor et stort antall forskjellige folkeslag med sine helt særegne kulturer i dette enorme landet. Den største gruppen er pashtunerne, og Barth mener at landet først og fremst kan forstås gjennom deres skikker. Akkurat dette er han imidlertid blitt kritisert for, fordi han angivelig i for stor grad hensyntar forholdene slik de var på 1950- og 60-tallet, og ikke tar inn over seg at konfliktene i landet har endret karakter de siste 40-50 årene. Det bor både turkmenere, tadsjikere, usbekere og hazaraer i Afghanistan, og språkene de snakker er persisk, dari, tyrkiske språk og pashtu. For å forstå Afghanistans mangfold er det også viktig å vite at det bare i Pakistan bor 10-15 millioner pashtunere, som der er en minoritet. Samhørigheten mellom denne pakistanske minoriteten og pashtunerne som holder til i Afghanistan er imidlertid sterk. Pakistans juridiksjon i de pakistanske pashtunernes område er dessuten langt på vei forhandlet bort.
Den andre utfordringen som møter NATO og andre som forsøke å "hjelpe" afghanerne er at pasthunerne er organisert i stammer, og ikke har tradisjoner for å danne stater slik vi forstår dette. Det finnes tradisjonelt ikke sosiale organer som garanterer sikkerhet for den enkelte person, og det å ta vare på seg og sine er derfor et privat anliggende. Å bygge allianser med dem man tror vil tjene ens egne interesser under en eventuell konflikt, er derfor av største betydning. Dette er essensen i dette samfunnet, i følge Barth. F.eks. å innlede forhandlinger med Talibans leder Mulla Omar, er bortkastet tid. For å vinne krigen, må man vinne enkeltpersoner over på sin side. Og for å få dette til, må enkeltpersonene forstå at det er tale om en for ham gunstig allianse. I motsatt fall vil de velge Taliban, som tross alt står dem nærmere i verdisyn enn vestens representanter.
Barth drar oss gjennom hovedlinjene i Afghanistans nyere historie, samtidig som han forsøker å sette dette i et større perspektiv. Vi får et innblikk i hva som skjedde før, under og etter Sovjets invasjon, Talibans herredømme, al Qaida, Osama bin Ladens rolle, opiumdyrking, fattigdom, intrastrukturer som har gått til grunne - og om den begynnende gjenoppbyggingen av landet under president Karzais ledelse. Barth kritiserer amerikanerne for å blande seg for mye inn i landets indre anliggender, fordi man da ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til Afghanistans egenart og særskilte verdisystem. På tidspunktet da Barth skrev denne boka, levde Osama bin Laden fremdeles i skjul et eller annet sted i fjellene og Barth anså det ikke som usannsynlig at han holdt til i den pashtunske delen av Pakistan. Da nyheten om drapet på bin Laden ble offentliggjort i begynnelsen av mai 2011, befant han seg imidlertid ikke langt fra den Pakistanske hovedstaden Islamabad.
Barth er ikke veldig optimistisk mht. mulighet for varig fred i denne regionen. Vi i Vesten har en tendens til å mene at demokrati løser alle problemer. I et intervju i Klassekampen 30. juni 2010 uttaler han følgende:
Barths råd til norske myndigheter er å sett seg mer inn i afghanernes situasjon og forstå deres hverdag.
"Det må gis plass for en større konsentrasjon om alminnelige afghaneres interesser, og at færre bestemmelser må tas utenifra og på andres premisser. Selvråderett i praksis er viktig, og så må vi håpe at Afghanistan igjen kan bli fredelig."
Jeg leste denne boka med stor interesse, og mye av det som fremkommer var ukjent for meg. Jeg tror dette er en bok jeg kommer til å trekke frem og lese om igjen senere - mens jeg venter på at noen skal skrive en enda mer dyptpløyende bok om temaet. For øvrig anbefaler jeg å lese en anmeldelse av boka i Prosa 01/09 ved Kristian Berg Harpviken. Harpviken er kritisk til Barths premiss om det statsløse samfunn, men understreker samtidig at boka som sådan er en berikelse for Afghanistan-debatten.
"Den er viktig lesning for alle som er interessert i landet: diplomater, bistandsarbeidere, soldater, norsk-afghanere og andre. Boka gir ikke den utfyllende innføringen til Afghanistans historie, samfunn og politikk som så mange har etterspurt, men som fortsatt ikke finnes på norsk. Men bokas kvaliteter gjør at den absolutt burde gjøres tilgjengelig for et større publikum enn det norske. La oss håpe at forlaget arbeider for å få den oversatt til engelsk."
Dette er en bok jeg kommer til å anbefale varmt til alle som er interessert i å få vite mer om Afghanistan! Her blir det terningkast fem!
Jeg har egentlig aldri hatt lyst til å dra til Japan. Rett og slett fordi jeg ikke liker fisk. Og jeg vet at det er veldig populært der nede i Afrika.
Britney Spears
Jo mer livet blir tatt ifra oss, desto mer
vil vi ha det, med en bønn
som ligner mindre på vår jubel
enn den ligner våre smertestønn
Det er som å bli suget
skrikende og baklengs inn
i dødens rike, med en bevissthet
om ikke helt å være født ferdig
Stein Mehren
Fint å få en korrekt oversettelse. Jeg ser nå at ymist er hva nå sier ymse, men at læja betydde å le hadde jeg aldri trodd før jeg søkte på ordet. Brukes det enda?
-- Du vendte dig om mod mig endnu engang,
-- da var øinene store af alvor.
Saa nikked du stille og vendte dig atter.
Og gik!
Du gik nedad veien. Længere. Længere.
Jeg saa mellom stammerne, kjolen blaaned,
-- snart var du derborte, hvor bakken skraaned.
Parasollen strøg henad markens kant --
-- og svandt.
Jeg sad der tilbake -- stivnet -- og stirred.
Alt var saa underlig høstligt og rart,
solen skinned saa blegt og saa klart
over den gulnede slette.
Veien bugted sig ræd som en slange
hen gjennem agerens mylrende mange
duggblanke aks, --
bugted sig henimod markens kant
der, hvor du svandt --
Saa var det ikke mere. Og ingenting hændte.
Alt var sa skræmmende stille som før.
Et spindelvæv flimrede henover marken,
en enslig snipefugl peb borti parken.
Og jeg vilde reise mig. Magted det ikke.
Vende mit hoved -- turde det ikke.
Kunde ei røre en fod eller finger,
ei løse det skrig der kvalte min strube.
Kunde kun sidde der -- isnende stille
stirrende, stirrende.
Vilhelm Krag
Det var lite jeg fant på nettet, men jeg tror at ymist = uvisst og læja = å le/latter. Så Per Kristian har nok kommet med den rette betydningen.
Når Erik Nevland scorer, blir det mål!
Ernst A. Lersveen
Ein lyt ymist læja, um ein ikkje er lystad.
Si at de skal stå tettere fra hverandre.
Samuel Goldwyn
Huff denne boken har blitt liggende. Det er fordi andre bøker jeg har lånt har vært på fjernlån. Har nå begynt å lese boken. Det går litt sent, jeg må få med meg formuleringene og mye annet interessant. Om jeg ikke har kommet langt så har jeg bestemt meg allerede nå for å anskaffe meg boken. :)
Boken ble først utgitt i 1915 og blitt filmatisert flere ganger. Selv har jeg ikke lest boken. Diverse skrivefeil etc. er det forlaget som er ansvarlig for. Kanskje boken er bedre på engelsk.
hehe for å ikke sulte måtte man jobbe for føden, samt innrette seg til "klanen" man tilhørte. Tror ikke noen drev dank den gang!
Ja somren, ja! Vår korte, store sommer -
da hver ny dag var lik en aeroplan
som løftet oss og bar oss frem på flommer
fra nogen fjern og veldig lysorkan!
Slik stod vi ut imot vår lyse sykke
ombord i dagens blanke flyvebåt
og møtte aldri stormer, aldri tykke,
nei ingen sorger, ingen bitter gråt.
For svarte jorden la så dypt der nede
at byen vår var bare som en prikk!
Og der gikk mennesker i sorg og glede
med dulgte smil i sine mørke blikk?
Vi så dem ikke! Vi var altfor goe
for denne verden i vår kjærlighet.
Vi jublet bare at vi visste noe -
- men stakkars alle dem som ikke vet!
Ja stakkars alle dem som ikke reiser
ombord i sommerdagens aeroplan
mot lykkens tinder der de hvite kneiser
av kjærlighetens gylne ocean.
Rudolf Nilsen
Jeg har til hensikt å gjøre dette landet til et demokrati. De som er imot det, havner i fengsel.
Joao Baptista Figueiredo
Det har du helt rett i. hehe manns minne er vel 14 dager. Vulkaner er veldig fascinerende, på avstand vel og merke. Tenk å bo i nærheten og aldri med sikkerhet vite når noe vil skje uanmeldt. Å miste hus og hjem må være forferdelig når man tenker etter hvor mye hjemmet rommer av kjære minner og skatter.
Hamlet løfter Yoricks skalle opp i lyset
To be or not to be
Hva slags spørsmål er nå det
Jeg åpner munnen. Jeg har fått nye tenner
og kjenner ikke bittet mitt igjen
Det klaprer når jeg tygger. Ja, det smeller
som om hodet mitt var Yoricks hule skalle
med munnen full av kastanjetter
Stein Mehren
Kunde Gapen tegja, so trudde Folk han var klok.
Jeg sjekket nå på no.librarthing.com og boken ligger på listen:
"Guardian 1000"
Den ligger på disse listene også:
1001 Books You Must Read Before You Die,
BBC's Big Read,
The Essential Man's Library: 50 Fictional Adventure Books,
IMBA's 100 Favorite Mysteries of the 20th Century,
The List 100 Best Scottish Books,
NPR Top 100 Killer Thrillers,
The Observer's 100 Greatest Novels of All Time,
Rough Guide to Crime Fiction,
Top 100 Crime Novels of All Time - UK Crime Writers' Association,
The Top 100 Mystery Novels of All Time Mystery Writers of America,
Western World's Greatest Books - Project Gutenberg,
Jeg liker arbeidet. Jeg kan sitte i timevis og se på det.
Jerome K. Jerome
Ikke kom trekkende med fakta. Det bare kompliserer saken.
Groucho Marx