Det gjeng ingen Stad so undarlege til som i Verdi.

Har sett at når bare den engelske versjonen kommer opp så vil den norske ligge nederst på bokens detaljside (her finner man andre versjoner av boken).

Han er ill, som ikkje godt vil sjå.

Det er forsåvidt greit, men slike useriøse brukere bør ryddes bort fort fra vårt samfunn her på nettet. :)

Hørsel

I nattens ufattelige stillhet
av stjernerom, er kanskje jorden
eneste sted hvor lyset har festet
en spinkel vinge av hørsel

Her, ved randen mot stummende natt
kan du høre dråper dryppe, knopper
briste, sus av trær og bølgeslag
pust , gråt, hviskende ord

Stillhet, støy eller klang
Alt liv er hørsel, levende hørsel
På dette sted som vi kaller vår jord
Vårens, dødens og lydenes klode

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen «Ordre», Aschehoug 2008

Di stuttare Bøn, di større Ålvora.

Har du prøvd biblioteket? De må kunne kontakte andre kollegaer på andre bibliotek.

For at Bokelskere.no skal være et bibliotek for alle medlemmer, så må man kunne søke opp bøker som ikke er for salg. For bokmarkedet varer vel ca. 3-4 år før man må søke på antikvariater for å skaffe en spesiell bok (kanskje lengre). Derfor når man legger til bøker så må man kunne dele med andre som eier samme bok som vil legge den til dersom den ikke kommer opp når vi søker. Dette er også et samfunn for oss som elsker bøker/e-bøker/lydbøker, hvor man kan kunne gi beskjed at denne boken ønsker jeg å kjøpe eller selge - alt samlet på bokens detaljside. For man må jo legge til bøker før vi diskuterer dem.

Lurer på om det var meningen at dersom vi ikke fant en bok ved å søke i hovedfeltet, kunne det gå an å søke blant medlemmer av Bokelskere.no. (Det virker som om det var lagt opp til det). Det er både dumt og leit at kanskje flere har lagt inn samme bok uten å vite om det pga at vi selv har lagt den til. Er det en mulighet for at at vi kan søke blant medlemmer. For mange av bøkene er kjøpt/arvet av en eldre årgang og dersom de ikke finnes i amazon.com så må vi legge dem til.

Ein fær stundom stor Takk fyre litet, og liti Takk fyre myket.

Far lærte meg at man begynner med å brette første yttersiden (som er heftet i billigutgave) som blir som en marg for resten av arkene.

Om den andre intifadaen, terror og selvmordsbombing

Sunniva Lye Axelsen (f. 1980) debuterte i 2011 med romanen "Følge meg alle mine dager", som handler om en aldrende dement kvinne som forteller om sitt livs store kjærlighet overfor en mann som svek henne på det groveste. Boka fikk gode kritikker av anmelderne, kan jeg bl.a. lese på forlagets nettsider. "Jerusalemsyndromet" er hennes andre roman - og for meg den første jeg leser av henne. Jeg har fått boka tilsendt fra forlaget (i egenskap av å være blogger).

Harriet Fjell nærmer seg førti og bor i Jerusalem i Israel, hvor hun har oppholdt seg de siste ti årene. Harriet er en fotograf som for lengst har sluttet å fotografere. Hvorfor skal vi etter hvert få vite, først og fremst gjennom fragmentariske tilbakeblikk på fortiden. En norsk kvinne med tendenser til alkoholisme i et område med mer terror enn verden antakelig har sett noen sinne på et og samme sted ...

Harriet har vært en fotograf som har beskjeftiget seg med å dokumentere følgene av selvmordsbombing under den andre intifadaen (fra 2000 - ca. 2005), før det meste gikk i stå i livet hennes. Hun har tatt de mest gruoppvekkende bilder, noe som har gjort henne om ikke akkurat rik, så i alle fall økonomisk uavhengig. Angsten for selv å bli rammet av terroren har festnet et grep om henne, og kommer i tillegg til alle de andre angstene hun har fra før av. Som følgene av et særdeles vanskelig forhold til sin for lengst avdøde mor - en mor som slo - og utviklingen av en avsky for sin egen kropp bl.a. etter en traumatisk voldtekt, noe som har gjort henne redd for nærhet og kjærlighet - bare for å nevne noe.

"Terror er sorgen du aldri trodde kunne nå deg. Terror er øyeblikket du innser at du ikke vil få tid til å si farvel til den du var. Terror er den skallede politimannen du ikke kjenner, som holder deg i hånden. Terror er blomsterhav og messer, bølgeskvulp og helikoptre og tordnende stillhet. Terror er å tenke seg inn i frykten til det mennesket du ikke kan være foruten. Terror er timen da du innser at du må reise hjem uten noe å reise hjem til. Terror er den dagen sorgen din stilles til skue. Terror er fallende stjerner, aviser som skriver om noe annet, støtvise mareritt og fremmed lengsel og skakende trygghet i vedvarende fornektelse helt til det hele går i stykker når de andre forlengst har skjønt alt. Terror er den spisse, glitrende stenen, pepret med glasskår og bly og kråkesølv, omsluttet av det som en gang var hjertet ditt." (side 96)

Etter å ha levd et nokså miserabelt og ensomt liv uten en jobb å gå til i årene etter at intifadaen var over, og hvor trusselen om selvmordsbombing like fullt henger over Jerusalem, treffer Harriet omsider en mann - pakistanske Majid. Så er spørsmålet om hun våger å slippe ham inn på seg, våger å ta for seg av hva livet tross alt har å by henne ... Ja, tør å begynne å leve igjen ...

"Jerusalemsyndromet" er nydelig skrevet, og det er intet å si på de rent språklige kvalitetene ved boka. Det tok likevel nesten 100 sider før historien begynte å berøre meg i særlig grad, og det synes jeg er litt mye tatt i betraktning at boka totalt sett bare rommer ca. 250 sider. Like fullt må jeg si at jeg rundt side 100 også var hektet, og jeg leste derfor ut resten av boka i løpet av en dag - fordi jeg ikke klarte å legge den fra meg. Jeg har fundert litt på hvorfor jeg opplevde starten som litt treg, og tror at dette har noe med at det meste ved hovedpersonen Harriet ble for vagt og ugjennomtrengelig og kanskje også litt uforståelig, før brikkene altså begynte å falle på plass et stykke ut i boka. Da først forsto jeg hva det egentlig var med henne, og hva det var som hadde gjort livet hennes så vanskelig. Og ikke minst hva som gjorde at hun i sin tid valgte et så risikoutsatt yrke som å være fotograf i Jerusalem under den andre intifadaen ... Og plutselig handlet boka om alt annet enn terrorisme, og mer om mellommenneskelige relasjoner og kanskje også det største av alt, nemlig kjærligheten.

Vi får innblikk i nærmest gribbelignende tendenser blant hennes kollegaer i fotografyrket, der de higer etter å være tidligst ute etter en terror-handling for å sikre seg det beste scoopet, bokstavelig talt mens de går over lik, vasser i legemsdeler av bombeskadede mennesker. Det vare og skjøre og gryende forholdet til Majid er nydelig beskrevet, der Harriet sliter med å beholde kontrollen over seg selv og sine følelser, samtidig som hun ikke kan få nok av det han har å gi henne. Jeg kunne godt tenke meg å høre mer om dette forholdet. Sånn sett skulle jeg ønske at boka hadde vært atskillig tykkere. Slutten er spesiell, men det må man kanskje først og fremst være nordmann for å skjønne ... Alt i alt en meget lesverdig bok som fortjener terningkast fem, fordi den rager godt over de typiske bestselgerne på grunn av de språklige kvalitetene, samtidig som den ikke er god nok til å havne helt i toppskiktet.

Guri Malla det har jeg aldri tenkt på. Hvordan kan du skille kunstskinn vs skinn?

Har du fått den nylig etter at André slettet bruker?