En mørk morgen kan bli en lys dag.
Ordtak

frukt

Dråpar sprett frå elva
og vert til sprø is langs kantane
Innanfor er eit landskap for snø

Eg går over markene i ei blå kåpe
På armane ber eg tunge korger
fulle av vinterfrukt

Når våren kjem
vil spora mine smelte fyrst av alt
verte til grøne opningar i snøen
Noko kjem til å vekse der

Forfatter: Hilde Myklebust
Utgitt: Frå samlinga «Søkk», Samlaget 2008

født 26. august 1720 på Gran,
død 23. juni 1804 på Gran
Wikipedia
Norsk Kokebog, 1793 (originalen)
Christopher Hammer, norsk kogebog 1793. Noen glimt av justisråden, hans samtid og hans kjøkken av Hroar Dege (1994)

Født 1756
Død 1839
Fuldstændig norsk kogebog til brug såvel i større som mindre husholdninger ble utgitt i 1835 og utgitt igjen i 1991.
Forord av Henry Notaker (1941) Wikipedia
Formidling av oppskriftene til dags dato av Dege, Hroar (1930–2003) Wikipedia

Huffa meg, tenk at det er noen som ikke har humoristisk sans.

Født 1797
Død 03.071884
Old Cookbooks and Food History
Store Norske Leksikon
Udgivet ved en Forening af Huusmødre. Forord av Henry Notaker. With a short English Summary. 1831. Faksimileutgave. Bjørn Ringstrøms Antikvariat, 1993. Liten 8vo. 36, [2], XIII, 136 s. Orig. helsjirtingb. Nytt eksemplar, trykt i 1.000 nummererte eksemplarer.

I årene mellom 1831 og 1846 utkom en rekke norske kokebøker, og enkelte av dem er blitt mer berømte enn andre. I de siste årene er tre av dem trykt opp på ny, det gjelder bøkene til Hanna Winsnes, Hans Allum og Karen Dorothea Bang. De er interssante på hver sin måte, men pioneren fra 1831 er den første på vårt norske marked, og derfor er det ingen overdrivelse å kalle faksimileutgaven en kulturhistorisk begivenhet. Danmark og Sverige fikk sine første kokebøker på 1600-tallet, rimeligvis som de selvstendige stater de var, men til og med Island var før oss med et lite oppskriftshefte i 1800. Da vi først meldte oss, var det med en beskjeden og relativt enkel trykksak, utgitt anonymt "ved en Forening af Huusmødre". Etter noen år trådte forfatterinnen fram under fullt navn, og navnet var Maren Elisabeth Bang. Hennes livshistorie rommer langt mer enn kokekunst og kunne neppe vært mer dramatisk om den hadde vært diktet opp. Fra bokens forord av Henry Notaker.

Hugen gjeng ikkje burt med Dugen.

Vold kan medføre en tilfeldig seier, men aldri skape varig fred.
Martin Luther King

Den som høgg upp yver seg, fær Sponarne i Augo.

Vet ikke om jeg snakker forbi deg når jeg sier at noen av sitatene ligger "fremme" på bokena detaljside. Resten ligger de(n) neste siden(e) "Se alle sitatene fra verket"

Eventyrlig!

Som kjent er Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon nylig filmatisert, og filmen med Pål Sverre Hagen i hovedrollen som Heyerdahl går fremdeles på norske kinoer. Etter at filmen hadde premiere, har det oppstått en del støy rundt den fordi slektninger av ett av besetningsmedlemmene (Herman Watzinger) hevder at produsenten har tuklet med historiske fakta rundt ham - angivelig for å gjøre filmen mer severdig. Dermed bidrar man til å svekke ettermælet etter vedkommende, hevder de. Noe av dette har vært med på å bidra til at jeg har ønsket å gjenlese Heyerdahls opprinnelige bok om ekspedisjonen, samt å se hans egen film fra denne, før jeg ønsker å se 2012-filmen.

Jeg leste "Kon-Tiki-ekspedisjonen" første gang mens jeg gikk på videregående skole på begynnelsen av 1980-tallet. Dette førte til en økende interesse for Heyerdahls øvrige ekspedisjoner, og jeg leste en periode alt jeg kom over om og av ham. Noen bøker i boksamlingen min ble det også etter hvert. Ikke alle påstander Heyerdahl har kommet med, har vist seg å holde vann. Viktigst for meg har imidlertid alltid vært det eventyrlige preget ved alt han utforsket, utfordret og leverte i løpet av sitt liv.

Jeg har denne gangen valgt å høre en lydbokopplesning, som opprinnelig ble utgitt av Fono Forlag i 2004. Rettighetene til boka er det imidlertid Cappelen Damm som sitter med i dag, og den er gitt ut på nytt i forbindelse med 2012-filmen. Selv har jeg et gammelt eksemplar av boka fra 1971 - antakelig den samme utgaven som forfatteren utga i 1948, året etter at ekspedisjonen fant sted. Mens denne boka ikke akkurat kan sies å være et høyverdig litterært verk, er det åpenbart at lydbokutgaven er forbedret på alle mulige vis - både i detaljrikdommen og hva gjelder språklige kvaliteter.

I løpet av sitt liv utga Thor Heyerdahl (f. 1914 d. 2002) femten bøker i følge Wikipedia. Disse bøkene omhandler bl.a. de i alt åtte ekspedisjonene han gjennomførte i løpet av sitt liv. Kon-Tiki-ekspedisjonen fant sted i 1947, og var den tredje i rekken. Det var nettopp de to foregående ekspedisjonene hans til Polynesia i hhv. 1938-1939 og 1939-1940 som inspirerte ham til å gjennomføre Kon-Tiki-ekspedisjonen. Teorien hans om at Polynesia var befolket av mennesker fra Sør-Amerika og ikke Asia, ble nemlig ikke akseptert av det vitenskapelige miljøet. Nettopp ved å foreta en ekspedisjon fra Peru til Polynesia på en balsaflåte, ønsket Heyerdahl å bevise at det var mulig å forflytte seg over denne havstrekningen. Årsaken til at Heyerdahl var så sterkt overbevist om at menneskene i Polynesia kom fra Sør-Amerika var at det på øyene ikke finnes spor etter at det har funnet sted en utvikling fra et laverestående til et høyerestående samfunn. Han mente dette styrket hans teori om at disse menneskene kom fra et annet sted enn det som hadde vært hevdet - noe han ikke minst har funnet støtte for på sine senere ekspedisjoner - bl.a. til Påskeøya.

I boka forteller han om jakten på økonomisk ryggdekning for turen og arbeidet med å finne de rette folkene til å bemanne flåten. I alt seks menn ble med på turen - alle med sine dedikerte oppgaver for å gjøre det hele mulig. Disse var - i tillegg til Heyerdahl selv - Herman Watzinger, Bengt Danielsson, Erik Hesselberg, Knut Haugland og Torstein Raaby.

Og mulig var det, skulle det vise seg. Reisen tok 101 dager - fra Callao i Peru og til øya Raroia i Tuamoto-arkipelet (stadig i følge Wikipedia).

Selv om man sitter med fasiten (dvs. at de kom frem - alle i levende live), er det like fullt en spennende historie som fortelles i boka, med Frank Tangen som en utmerket oppleser. Etter at besetning var i gang med sin strabasiøse reise over havet, kommer de tett innpå naturen. Fiskearter ingen frem til da hadde sett, dukket opp. Flyvefisk havnet ombord i flåten, men mer mystisk var det f.eks. at de fant blekkspruter på taket og i masten. Hvordan hadde de klart å havne der, om de ikke kunne fly? Underveis ble de også utsatt for kraftig uvær, og mot alle odds klarte de seg likevel. Mest dramatisk var det likevel da ett av medlemmene havnet over bord, og med små marginer ble reddet etter noen kraftanstrengelser og et mot som ikke kan sies å være annet enn meget heroiske. Alt de opplevde ble sirlig notert ned i tillegg til at de laget film underveis, og resultatet ble en bok som ble oversatt til 70 språk og en film som fikk Oscar (den første og eneste i sitt slag helt frem til 2007) som beste dokumentar i 1951.

Alt i alt en svært spennende bok og en interessant innfallsvinkel når jeg senere skal se Heyerdahls dokumentarfilm (som er tilgjengelig i disse dager pga. 2012-filmen). Her blir det terningkast fem!

født den 15. juli 1941 i Halden
Wikipedia
En mangeårig kringkastingsmann og forfatter
Notaker kan og regnes blant våre store Ibsen-kjennere.
Notaker skrev også forordet til faksimileutgaven 1993; Huusholdnings-bog indrettet efter den almindelige Brug i Norske Huusholdninger av Maren Elisabeth Bang (førsteutgave utgitt 1831)

Det er med sorg at jeg leste i dag at Odd Børretzen gikk bort i natt etter 1 måneds sykeleie. Jeg oppdaget ham på 90-tallet, med sin humor i musikk / ironi / kåseri / illustratør lærte jeg å sette stor pris på hans formidling.

Den som høgg upp yver seg, fær Sponarne i Augo.

Den som berre ser på Himmelen, han dett i Koll på Jordi.

født 23. august 1789 i Drammen,
død 19. oktober 1872
Wikipedia
Hun skrev det som regnes som den første norske kokeboka, Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen. Den kom ut i 1845 og omfattet alt fra matlaging og slakting til husdyrstell og hagedyrking. Boka har kommet i fjorten opplag. Hun ga senere ut Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd (1862), som også kom i flere opplag.
Barbra Ring (oldebarn)
født 4. juli 1870 i Drammen,
død 16. mai 1955 i Oslo
Wikipedia
Hilde Diesen (tipp-tippoldebarn)
født 23. mai 1949 i Oslo
Wikipedia