Vi avvikler hverandre,
ord for ord,
slukker øynene og avlyser;
ansiktet, kroppen
og ordet
som sto lys levende
forsvinner i en liten skrift
Så er alle netter grå
~ Cathrine Grøndahl
Norsk kjærleikssong
Eg er grana, mørk og stur.
Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur.
Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blankt og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.
Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet.
Evig, evig er du mi.
~ Tor Jonsson
Fortsettelse
Hun har noe hun ikke
vil vise ham, og likevel
vil, som ikke han har.
Og denne deiligheten i hennes
sanser og i hennes
gjemsel, som ikke han har.
Han har sin plutselige
vilje til favntak og sin omsorg
og sine krefter til adgang.
Ugjendrivelig vet han
å presse sitt søkende overmot
inn i hennes villige varme.
Sensommerkveld
Det er en lettelse, sa Johannes
å være kommet til endelig
uklarhet om meningen
med vårt liv.
Og en proper padde,
som i sin tungnemhet
åndet med halve
buken i mot oss, sa ingenting.
Som øyer av stillhet vitner stirringen på en bokside om at vi alle har et behov for å hvile, for å ignorere lys og lyd og gå inn på vår egen private kino. Det å lese blir en konsentrasjonsakt, en miniandakt, et privat tilfluktssted man oppsøker.
Hensikten er verken å være spesielt dypsindig eller å nå ned til skjulte mystiske dyp, men ganske enkelt å finne ro og samling i å iaktta verden: verdens dufter, lys, smak, forandringer. Det gjelder å se det man omgis av, uten at det blir slukt av impulser innenfra. Poenget er å la tanker og forestillinger komme, men også fare.
De fleste har, mer eller mindre bevisst, skapt seg sitt eget musikalske apotek. Der finner man medisin mot livsglede og tingenes langsomme forfall. Piller i sambarytmer eller afro-brasiliansk musikk. Beroligende midler i koralenes stramme majestet. Uten musikk ville vi knapt nok overleve. Hvis ikke musikken fantes, ville verden vært tom og taus, kanskje til og med meningsløs.
På engelsk finnes det to ord for ensomhet. Det ene er solitude, og betyr blant annet den selvvalgte eller gode ensomheten. I slik ensomhet kan man føre dialoger med seg selv; der får man mulighet til å hente seg inn. Loneliness, derimot, er et ord som har mer å gjøre med å være utenfor; man har ingen venner, ingen å omgås.
Antakelig er det viktigere enn noen gang å unne seg selv noen timer fri, verne om sin rett til ikke å være nyttig, til ikke å utrette noe, til å se på skogen, betrakte folk som går forbi et vindu eller la en vennskapelig samtale forbli dvelende - uten å komme fram til noe som helst.
Diktet er et følelsesutbrudd i likhet med gråt og latter. Begge deler befrir oss for en spenning eller trykk.
~ Arnulf Øverland
Poesien leger alle sårene som forstanden etterlater.
~ Novalis
Ingen burde etter min mening lese dikt eller se på bilder eller statuer, som ikke er i stand til å finne en hel del mer i dem enn dikteren eller kunstneren faktisk har uttrykt.
~ Nathaniel Hawthorne
Ikke ethvert dikt som vi har lest, men det vi vender tilbake til med den største glede, inneholder den virkelige kraft og har krav på navnet essensiell poesi.
~ Samuel Taylor Coleridge
Lyrikk gjør mennesker kloke på seg selv, romaner gjør dem kloke på andre.
~ Hans Flemming Kragh
Litteratur er ingen abstrakt vitenskap som det kan anvendes eksakte definisjoner på. Det er en kunst hvis suksess avhenger av personlig overtalelsesevne, av forfatterens evne til å gi, så vel som vår evne til å motta.
~ Sir Arthur Thomas Quiller-Couch
I litteratur som i kjærlighet blir vi forbauset over andres valg.
~ André Maurois
Lesing er for sjelen hva mosjonen er for legemet.
~ Joseph Addison
Jeg setter meg på bakken, brekker av et langt strå og stikker det i munnen, smaken av tørt gress, og utsikten formidabelt innelukket av høye grantrær, bare dette, forestill deg; å sitte der blant trærne.
Min mørkredsel har aldri gitt meg noen fordeler, spesielt ikke etter at jeg ble voksen, for jeg kan verken huske at jeg har blitt fulgt eller hentet for å slippe å gå i mørket, og da jeg var liten, ble jeg oftere enn Bror sendt ut i små ærender, tanken var at jeg skulle herde meg, men det virket ikke.
Ei var gudinne for grøde,
for alt som på markene gror.
Ho var vakker og vis og god,
og alle var glade i henne.
Demeter heitte ho.