Bokelskere.no

Spennende, men en del Irritasjonsmomenter. Som at Lilja ikke ba om å få snakke med Betzy i babycallen, i stedet for å be en seksåring gi beskjed om hvor hun var. Og hva er greia med å finne på så mange rare navn/kallenavn? Snø, Bambi og Soy? Seriøst?

Nok en hagebok for folk med mye penger. Jeg savner også navn på planter, hva er poenget med å ta fine plantebilder og samplantinger når de ikke tar seg bryet med å skrive hvilken plante eller sort det er. Norske hageforfattere har lang vei å gå for å komme i nærheten av Claus Dalbys fotografier og navn på plantene.

Hadde ikke fått med meg at dette var en YA-bok, ellers ville jeg nok ikke plukket den opp. Irriterende skrivestil, flate karakterer, syltynt plot, og en alt annet enn overraskende vri mot slutten. Men jeg er altså ikke i målgruppa, og hadde sikkert likt den om jeg var 10-12 år gammel, så sånn sett funker den vel til sitt formål.

Lite troverdig og veldig overdreven farse, men såpass godt skrevet at den funker som helt OK underholdning når man bare vil lese noe raskt og lett.

Denne hadde potensial til å være skikkelig skummel, men ender opp med å først og fremst være irriterende. Måten hovedpersonen hele tiden kommer med vitser om alt som foregår, punkterer spenningen totalt. I tillegg skjer det omtrent ingenting i første del av boka, annet enn å etablere en hund som en slags hovedkarakter, komplett med bjeff skrevet ut som replikker.

Dette var rare greier, og lite som ga mening. En etterforsker som får i oppgave å finne hunden til sjefens kone, en illegal innvandrer hvis særdeles dysfunksjonelle oppførsel forklares som simple kulturforskjeller, ei dame som får en slags telepatisk kontakt med et bortført barn... Tradisjonell krim og overnaturlige fenomen i en salig smørje.

Begynte medrivende, og konseptet med et barn som blir forlatt var interessant, men historien gikk fort nedover. Overdrevent beskrivende språk, krampaktig dialog, absurd karakterutvikling, pinlige sexscener - føltes mer som en slags romantisk krim beregnet på ungdom enn en roman rettet mot et voksent publikum.

Skulle gjerne hatt tilbake timene jeg brukte på å lese denne. Karakterene oppførte seg så håpløst ulogisk at det er til å gråte av. Du er overbevist om at noen har adgang til huset ditt og sniker seg rundt, men gjør absolutt ingenting for å avsløre vedkommende (overvåkingskamera/alarm/omså en hjemmelaget felle)? Du har oppdaget noe sjokkerende om noen du kjenner og er livredd, men deler det ikke med noen, ikke engang din egen hemmelige dagbok? To stykker du kjenner har blitt bortført på samme vis, men du sier ikke noe til politiet så de kan lete etter sammenhenger, bare fordi du er flau over å ha hatt (samtykkende) sex med ei ung (men myndig) jente? Du finner en avstengt kjeller full av blod, og når politiet ikke tror deg går du bare hjem og legger deg, i stedet for å ta et bilde og sende som bevis?? Så mye som ikke henger på greip at jeg ærlig talt ikke vet hvorfor jeg gadd å lese den ferdig.