Bokelskere.no

Å lytte er en handling. Så lytt!
Og lytt urolig, elsker av det talte ord
For handlinger er spor
av tid som langsomt gror igjen
spor som atter stråler opp i den
som lever samme smerte samme lyst
og lar sin handling mane levende i ord
For ordet - det er bølgen
når du bryter mot en ukjent kyst
Og det du kaller jeg
er tingene og ordene som møtes i ditt bryst

Men også ord er handlinger
som langsomt gror igjen
hvis ikke de blir levet om
og om igjen
- hvis ikke de blir danset frem
med samme smerte samme lyst
- hvis ikke de får møte deg
der inne hvor de bryter i ditt bryst
som bølgen tid mot evighetens kyst

(nesten usynleg)

og likevel
finst kjærleiken
overalt; i små nisjer
og avkrokar i landskapet
klar til å strøyme ut

ofte stukken ned eller overkøyrd
dreg den seg tilbake inn
i sprekkane i muren og ventar
kjærleikens vesle reptil, alltid
klar til å skifte farge

(påminning)

du kan eksistere som treet
du kan finnast som mauren
du kan krype ut, lågt nede under bær-riset
du kan lese teikna på undersida av lauvet
som rotnar i vårsola

du kan veltast over ende av graset som veks
du kan reise deg att
du kan vermast grøn av sola og slå røter
du kan stå stilt til du har funne vegen å gå

bak gro-bladet møter eg deg
eller meg

Deg vil jeg aldri glemme

Deg vil jeg aldri glemme, sa jeg
men hvis jeg likevel skulle glemme deg
så ville jeg fornemme deg, sa jeg, slik
jeg fornemmer en drøm på den andre siden
av søvnen, ja, slik jeg aner en forlatt by
som et lysskjær over himmelen i det fjerne

Men slik skulle jeg glemme deg: Som et tog
jeg hører i det fjerne og i det same har glemt
Som et liv jeg har forlatt i et liv før dette
I en by ingen noensinne har bodd i. Og der en
telefon står og ringer i et tomt og mørklagt hus

Savn

Jeg må ha truffet deg i et liv før dette
Eller kanskje deler jeg drømmer med din søvn
i et liv vi begge deler i en annen verden
men ikke vet om i denne... Et blikk fra den ene
var nok til å rive opp samme blikk hos den andre
som kom vi fra hver vår side av samme splittelse
og plutselig husket den andre siden og visste
at vårt møte var et bilde på livet som avskjed
At alle skal en gang få se deg selv hos en annen
Men ingen får møte hverandre igjen etter dette

Jeg går omkring på gater og kafeer og leter
etter deg, slik jeg alltid har lett etter deg
lenge før jeg møtte deg. Og det at jeg aldri mer
skal møte deg igjen, sårer meg ikke så dypt
som det at jeg har møtt deg og vet at du finnes
Og det er kanskje ikke deg jeg leter etter
men et bilde, et bilde du har vekket, fremkalt
og forlatt i meg, et bilde som du med ditt fravær
er blitt på mitt savn, min ene lengsel i verden

Lampen

Nu har vi dager og uker ikke elsket
hverandre, vi veksler lidenskapsløse
ord, sover og våkner i samme seng
og spiser ved samme bord. Den kjærlighet
vi en gang heftig delte, brenner som en
matt lampe ved døren til et mørklagt hus
som vi har kommet tilbake til etter
en kald vinter eller en lang reise og
som ingen av oss riktig kjenner igjen
eller vil være den første til å gå inn i

Til en som ikke vet

Det er vondt å elske. Vondt å savne
Å slepe rundt på en annens navn
som en skygge i alt jeg sier og tenker
Hennes navn har forvandlet språket
til et bur. Det er alltid en eller annen
stavelse eller lyd som lister henne
inn i stemmen min og som avslører meg
Jeg misunner speilene hun ser seg i
Gulvene hun trår på. Klærne hun bruker
Det er vondt å være i eksil i hennes verden
Vondt å se henne og ikke bli sett igjen
Ingen andre enn glemsel skal få henne
der hun forvandler mine lengsler til savn
Det er vondt å elske i fraværsglød, vondt
å ikke ha henne, enda hun fyller meg helt
Skulle jeg engang glemme navnet hennes
vil det være overalt i ordene mine, ja som
tiden selv, vil hun langsomt ødelegge meg

Tilbakekomsten

I

Dagene faller
fortere - fortere
Luften blir kald, fjellene nærmere seg
Fuglene flakker urolig rundt
Trette av sang

Jeg gir deg alt tilbake
Ta ditt hjerte
Gå -
Et ord En strand En sommer
Jeg mistet det i vinden her i går

Himmelen

[...]

Hva vet jeg om tiden, om det finnes land
hvor solen aldri går ned som her
Et sted ved ufremkommelig veiers vann
Langt inne i dype skoger
Skygget av tunge trær
hvor tiden har funnet sin tapte ro

[...]

Inne i mitt øye

Inne i mitt øye
er en katedral
der inne under det høye hvelvet
er et lukket alterrom
Inne i det rommet
er du

For mitt øye har sett
deg

Virkelig veltalenhet består i å si alt som er nødvendig, og heller ikke mer.

Uten alkohol og tobakk
må vi selv ta livet
av hverandre.

Skjønnheten
kom så langt innenfra
at den aldri nådde ut i tide.

Han stoppet alltid
før leken ble god.

I et godt ekteskap
slår man tiden i hjel
i stedet for hverandre.

Enkelte holder sin sti så ren
at de aldri får seg til
å gå på den.

Hun var så tolerant
at hun aldri
ble enig med noen.