Bokelskere.no

Hun kunne ikke lese - men det var vel det eneste som umiddelbart virka rart med henne. (Og siden de har tenkt at hun er "idiot" og ikke sendt henne på skolen, har det vel også sin naturlige forklaring.) De nevner jo også at faren til Ingrid er litt bekymra for at hun skal være sein i utviklinga. Så det er nok noe der, jeg syns bare det virka litt vanskelig å få tak på.

Hva er det med Barbro?

Jeg satt gjennom hele boka og fikk ikke ordentlig tak på hva det egentlig var / er med Barbro. Nå oppfatter jeg dette som litt av poenget - øyfolket har ingen begreper eller diagnoser for det, Barbro bare "er sånn", og slik er det. Men jeg ble likevel nysgjerrig. For meg virka da Barbro ganske normal. Diskuterte med en venninne, som mente at Barbro var litt mentalt tilbakestående, men forstår ikke hvordan hun har fått det inntrykket. Barbro virker å være var for små endringer i andre menneskers følelser, hun snakker og jobber som normalt, hun virker på alle måter å være normal. "Ingen" bekymrer seg for om hun vil være en god mor / klare å ta vare på et barn. Aspbergers ble også diskutert oss i mellom, men jeg syns i såfall hun må ha en så mild form at det virker rart at de andre på øya skal være noe bevisst på det.

Oi, dette tenkte jeg ikke over i det hele tatt. Ganske sjokkerende, om det stemmer. Maria virka da normal etterhvert? Tolka det mest som at hun fremdeles var i svært dårlig forfatning pga. Hans' dødsfall og på mange måter hadde resignert. De beskriver jo hennes tanker om drømmene i livet osv., som jeg tolker er skildringer av hva hun tenker ETTER at hun er tilbake på øya. Og slik kunne hun vel ikke tenkt om hun var lobotomert...?

Du vesle vakre jente.

Du vesle vakre jente, du vart berre fire år,
for ei bombe råka huset og tok livet ditt i går.
Vi fekk sjå ein haug ruiner, der du var då bomba fall,
og den barneglade låtten din, han tagna då det small

Slik går det, vesle jente, når dei hjernevaska menn,
ser på krig som lovleg handling, og når hat og makthug brenn,
Når dei sender landets ungdom ut i blod og skrik og gru
og uskuldige lyt ofrast, men det visste ikkje du.

Du var vel kanskje heldig, når vi veit at far og mor,
måtte fylgje deg i døden. men du har ein liten bror
som fekk begge beina krasa. Alt var berre blod og skrik,
då dei grov han fram frå røysa mellom krusebrot og lik

Du skulle hatt ei framtid, dansa glad og sorglaust fram,
men i staden vart du utpeikt som eit uskulds offerlam.
For det finst så mange bomber, og på sterke makters vis,
ser dei magre , svoltne ungar, som ein bra og naudsynt pris.

Det korte vesle livet og kvar draum du skulle drøymt,
dei vart borte liksom støvet, og for alltid gøymt og gløymt
Utan makt er våre tårer ,sorga grenselaus og sår.
Vi vert fattige, når barneblod skal dogge jorda vår.

Å vesle, døde jente, om det finst ein himmel til
med ein Allah eller Jahve, som på rett og rangt ser skil,
må du bede for dei styrande i alle verdens land,
at dei byter våre våpen i mot kjærleik og forstand.

• Marie Lovise Widnes