Bokelskere.no

Forfatter: Anne Berest, Audrey Diwan, Caroline De Maigret, Sophie Mas
Først utgitt: 1. januar 2014
Forlag: Ebury Press
Språk: Engelsk
Medium: Heftet

"How to Be a Parisian brilliantly deconstructs the French woman's views on culture, fashion and attitude. Unlike other books on French style, this illustrated handbook is full of wit and self-deprecating humour. Authors - Anne Berest, Audrey Diwan, Caroline De Maigret and Sophie Mas - are bohemian free-thinkers and iconoclasts, and they are not afraid to cut through some of the myths. They say what you don't expect to hear, just the way you want to hear it. They are not against smoking in bed, and all for art, politics and culture, making everything look easy, and going against the grain."

Jeg har sett denne boken rundt omkring på nettet og bestemte meg for å bestille den. Jeg viste ikke hva jeg skulle forvente da jeg endelig fikk den i posten en uke senere. Gledelig overasket ble jeg derimot, og endte opp med å lese hele på noen få timer. Jeg var litt redd for at boken kom til å være en samling med "to do lists" og forfattere som prøvde å presse på deg deres livsstil, men slik var den ikke. Det fantes tips og triks, og de anbefalte mange ting men jeg satt aldri med følelsen av at forfatteren prøvde å tvinge meg til å tro en spesiell ting eller leve på en spesiell måte. Boken var heller full i som sagt mange tips, triks samt oppskrifter, drikkeleker, book anbefalinger, en liten ordbok og tilogmed noen fancy adresser i Paris. (Som jeg tenker å sjekke ut når jeg skal dit i sommer)

Jeg likte oppdelingen av boken veldig godt. Det var noen få sider om hvert tema, og de holdt det kort og hadde delt det inn i oversiktlige kapittel. Ved at de holdt det så kort gjorde det lett å lese over og du kunne selv bestemme hva du syns om dette og hoppe over det om det ikke falt i smak. Du fikk rett og slett et innblikk i forfatterens liv, i stede for en oppfordring om å endre ditt eget liv. Eksempler på disse 1-2 sidige temaene er: "Parisian Snobbism", "Less is More", "Save Your Skin", "yes. but no, but yes."

Det jeg satt igjen med fra boka, utenom en underholdende leseerfaring var at jeg elsker ideen om å ha en statement piece i garderoben. Et plagg som du bruker på den rette måten, og som folk kommer til å forbinde med deg. Hvem kunne ikke ønsket seg det? Et par andre motetips kan også komme godt med, og jeg elsker "less is more" 'stilen'. De skrev også bra om det å ikke gjemme dine 'imprefections' (ufullkommenheter) og ikke prøve å være perfekt. Ta vare på huden din og ikke vær redd for å se ut som om du er den alderen du er. Og en av mine personlige favoritter: omfavne det å være kvinne. Du er verdt like mye som alle andre, og har like mye makt når det kommer til forhold og livet.

Det var også mange fine quotes, to av mine favoritter var disse:
"take time to take time, because no one will o it for you," side 126.

"Mantra: My demand as a woman is that my difference be taken into account and that I not be forced to adopt the male model," side 117.

4 / 5

http://boknerd.blogspot.no/2015/02/how-to-be-parisian-wherever-you-are.html

Forfatter: Brian K. Vaughan og Fiona Staples
Først utgitt: 23. okt 2012/ 2. juli 2013/ 25. mars 2014
Forlag: Image Comics
Språk: Engelsk
Medium: Tegneserier

Saga handler om et kjærestepar og deres familie som er på flukt ute i verdensrommet. Verdenen i serien har vært i konstant krig, en krig mellom to sider der alle raser støtter seg til en av disse to sidene. Månene vs. satellittene. Det som er så spesielt med paret vi følger er at de har kjempet på hver sin side av krigen, men forelsket seg og har fått et barn sammen. Myndighetene på begge sider er ute etter å stoppe dem, og gjør alt de kan i sin makt for å oppnå akkurat dette.

Serien så langt er veldig spennende, og underholdende. Karakterene kommer i utallige ulike raser, den ene mer kreativt utformet enn den andre. Hoveddelen av krigen foregår for eksempel mellom et folkeslag med horn i mot ett med vinger. Disse igjen kommer i alle mulige farger og fasonger. Karakterene vi følger en robot prins med hodet som en tv, en leiemorder som ser relativt normal ut og dette kjæresteparet. Karakterene er velutviklede og i løpet av få sider har man allerede fått en smak for deres personlighet og hva slags handlinger de er i stand til å utføre.

Fargeleggingen i disse er også helt fantastisk. Det er brukt matte farger og hver scene har sitt eget veluttenkt fargepalett. Disse gjør det lett å skille mellom de ulike hendelsene og hvem sin historie vi leser. Det hjelper også å skille mellom om vi leser et tilbakeblikk eller om vi leser i "sanntid". I tillegg til at det hjalp til med at det ble lettere å følge med. For det å følge med syns jeg kan være vanskelig i noen tegneserier, men i denne serien har jeg ikke hat noe som helt problem med dette.

Alt i alt syns jeg denne serien er fantastisk og kan ikke få anbefalt den nok. Jeg kjøpte første volumet selv, og lånte de to andre på biblioteket og kan ikke si jeg angrer. De fantasifulle rasene, velloppbygde karakterer og en spennende og annerledes historie er blant tindene som gjøre denne serien så bra.

PS. om du ikke liker veldig vulgære/voksne scener (blod/sex) er disse ikke å anbefale for deg.

5 / 5

mer: http://boknerd.blogspot.no/2015/01/saga-volum-1-3-av-brian-k-vaughan-og.html

Forfatter: Brian K. Vaughan og Fiona Staples
Først utgitt: 23. okt 2012/ 2. juli 2013/ 25. mars 2014
Forlag: Image Comics
Språk: Engelsk
Medium: Tegneserier

Saga handler om et kjærestepar og deres familie som er på flukt ute i verdensrommet. Verdenen i serien har vært i konstant krig, en krig mellom to sider der alle raser støtter seg til en av disse to sidene. Månene vs. satellittene. Det som er så spesielt med paret vi følger er at de har kjempet på hver sin side av krigen, men forelsket seg og har fått et barn sammen. Myndighetene på begge sider er ute etter å stoppe dem, og gjør alt de kan i sin makt for å oppnå akkurat dette.

Serien så langt er veldig spennende, og underholdende. Karakterene kommer i utallige ulike raser, den ene mer kreativt utformet enn den andre. Hoveddelen av krigen foregår for eksempel mellom et folkeslag med horn i mot ett med vinger. Disse igjen kommer i alle mulige farger og fasonger. Karakterene vi følger en robot prins med hodet som en tv, en leiemorder som ser relativt normal ut og dette kjæresteparet. Karakterene er velutviklede og i løpet av få sider har man allerede fått en smak for deres personlighet og hva slags handlinger de er i stand til å utføre.

Fargeleggingen i disse er også helt fantastisk. Det er brukt matte farger og hver scene har sitt eget veluttenkt fargepalett. Disse gjør det lett å skille mellom de ulike hendelsene og hvem sin historie vi leser. Det hjelper også å skille mellom om vi leser et tilbakeblikk eller om vi leser i "sanntid". I tillegg til at det hjalp til med at det ble lettere å følge med. For det å følge med syns jeg kan være vanskelig i noen tegneserier, men i denne serien har jeg ikke hat noe som helt problem med dette.

Alt i alt syns jeg denne serien er fantastisk og kan ikke få anbefalt den nok. Jeg kjøpte første volumet selv, og lånte de to andre på biblioteket og kan ikke si jeg angrer. De fantasifulle rasene, velloppbygde karakterer og en spennende og annerledes historie er blant tindene som gjøre denne serien så bra.

PS. om du ikke liker veldig vulgære/voksne scener (blod/sex) er disse ikke å anbefale for deg.

5 / 5

mer: http://boknerd.blogspot.no/2015/01/saga-volum-1-3-av-brian-k-vaughan-og.html

Forfatter: Brian K. Vaughan og Fiona Staples
Først utgitt: 23. okt 2012/ 2. juli 2013/ 25. mars 2014
Forlag: Image Comics
Språk: Engelsk
Medium: Tegneserier

Saga handler om et kjærestepar og deres familie som er på flukt ute i verdensrommet. Verdenen i serien har vært i konstant krig, en krig mellom to sider der alle raser støtter seg til en av disse to sidene. Månene vs. satellittene. Det som er så spesielt med paret vi følger er at de har kjempet på hver sin side av krigen, men forelsket seg og har fått et barn sammen. Myndighetene på begge sider er ute etter å stoppe dem, og gjør alt de kan i sin makt for å oppnå akkurat dette.

Serien så langt er veldig spennende, og underholdende. Karakterene kommer i utallige ulike raser, den ene mer kreativt utformet enn den andre. Hoveddelen av krigen foregår for eksempel mellom et folkeslag med horn i mot ett med vinger. Disse igjen kommer i alle mulige farger og fasonger. Karakterene vi følger en robot prins med hodet som en tv, en leiemorder som ser relativt normal ut og dette kjæresteparet. Karakterene er velutviklede og i løpet av få sider har man allerede fått en smak for deres personlighet og hva slags handlinger de er i stand til å utføre.

Fargeleggingen i disse er også helt fantastisk. Det er brukt matte farger og hver scene har sitt eget veluttenkt fargepalett. Disse gjør det lett å skille mellom de ulike hendelsene og hvem sin historie vi leser. Det hjelper også å skille mellom om vi leser et tilbakeblikk eller om vi leser i "sanntid". I tillegg til at det hjalp til med at det ble lettere å følge med. For det å følge med syns jeg kan være vanskelig i noen tegneserier, men i denne serien har jeg ikke hat noe som helt problem med dette.

Alt i alt syns jeg denne serien er fantastisk og kan ikke få anbefalt den nok. Jeg kjøpte første volumet selv, og lånte de to andre på biblioteket og kan ikke si jeg angrer. De fantasifulle rasene, velloppbygde karakterer og en spennende og annerledes historie er blant tindene som gjøre denne serien så bra.

PS. om du ikke liker veldig vulgære/voksne scener (blod/sex) er disse ikke å anbefale for deg.

5 / 5

mer: http://boknerd.blogspot.no/2015/01/saga-volum-1-3-av-brian-k-vaughan-og.html

Jeg leste denne på norsk da jeg gikk på ungdomsskolen, og husker at den gjorde så sterkt inntrykk at den ble en umiddelbar favoritt. Har lenge hatt lyst til å lese den på originalspråket, men har vært bekymret for at leseopplevelsen ikke skulle bli den samme. Men nei da; den var akkurat like mørk, uhyggelig, og besettende som jeg husker den. Selv om jeg hele tiden visste hva som ville skje, kunne jeg knapt legge den fra meg.

Her er det død, fordervelse og de virkelig store følelsene som gjelder. Jeg elsker det! Sånn sett er det litt ironisk at de fleste anser Jane Austen sine bøker (som jeg forsåvidt også liker) som mer romantiske, mens Wuthering Heights til de grader er mer Romantisk. Uansett, både Heathcliff og Catherine er av den typen jeg ikke liker som personer, men som jeg elsker som karakterer. Det er forfriskende å lese om to hovedpersoner som er så langt fra perfekte. Begge er hatske og egoistiske, en plage like mye for seg selv og hverandre som de er for alle rundt dem. Men det er vel nettopp derfor de fortjener hverandre - ingen andre er i stand til å hamle opp med dem.

Men gjennom stolthet, egoisme og stahet greier de å ødelegge for seg selv, og ender ikke opp sammen før etter døden (eh, spoiler?). Denne ubalansen blir imidlertid rettet opp av Hareton og Cathy. Jeg liker godt denne dualiteten; Hareton og Cathy er modererte og mer sympatiske utgaver av Heathcliff og Catherine. Selv om de har sine feil og mangler de også, er de ikke like destruktive og ekstreme. Cathy er like stolt som sin mor, men ikke like egoistisk. Hareton er brautende og uoppdragen, men har et godt hjerte.

Forhåpentligvis blir det ikke syv år til neste gang jeg leser denne boka igjen!

Definitivt en bruksleser. Med mindre jeg laaner bokene av noen andre, gaar jeg gjerne inn for aa gjore dem litt ekstra boyde og toyde. En brukt bok er en lykkelig bok!

Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Iron Trial, faktisk helt siden den kom ut. Men jeg endte aldri opp med å kjøpe den. Da jeg var i Ålesund for en stund siden, fant jeg boka en bokbutikk der og måtte selvfølgelig kjøpe den. Det er jeg veldig glad for, fordi jeg likte The Iron Trial ganske godt.

I boka følger vi Callum Hunt, en gutt som har magiske krefter og som må ta en test for å finne om han kommer inn på the Magisterium, en skole for hekser og trollmenn. Men Callum har ikke lyst til å bestå oppgavene; han vil ikke inn på skolen i det hele tatt. Men av en eller annen rar grunn, så ender han opp på the Magisterium, og det endrer hele livet hans.

Som mange andre, mener jeg også at boka minner veldig om Harry Potter, selve konseptet. Men allikevel er det mange ulikheter mellom de to seriene, så derfor ser jeg ikke på det som et stort problem. Det er mange egenskaper som gjør The Iron Trial unik på sin egen måte, og det er mange uventede vendinger i løpet av boka. Det er mye man ikke får greie på helt på begynnelsen, og jeg liker at forfatterne bruker dette til å få leserne til å lese videre; slik var det ihvertfall med meg. Hvem er Call? Det var et av de store spørsmålene jeg ville ha svar på. Det var mange spennende plot twists som fikk meg til å lese videre, og jeg heldigvis svar på alle spørsmålene mine på slutten av boka.

Jeg liker veldig godt hvordan The Iron Trial leder opp til resten av bøkene i serien. Plottet er veldig interessant, og jeg gleder meg til å se hvordan serien utvikler seg i de kommende bøkene. Holly Black og Cassandra Clare tar en ny vri på fantasysjangeren, som gjør serien veldig unik, selv om den har veldig mange likheter med andre fantasybøker.

Call får jo noen venner på the Magisterum, men jeg synes ikke at vennskapet deres virket ekte. Jeg følte ikke noe kjemi mellom dem, så jeg håper at vennskapet deres kommer bedre frem i de kommende bøkene. Det virket ikke troverdig, og det gjorde boka automatisk litt dårligere. Så det er noe jeg håper forbedres i resten av serien.

The Iron Trial er skrevet av to forfattere: Holly Black og Cassandra Clare. Jeg har ikke lest noe av Holly Black, men jeg har lenge hatt lyst til å lese The Coldest Girl In Coldtown og The Darkest Part of the Forest, begge av Holly Black. Cassandra Clare derimot, har jeg lest en del bøker av, og de har jeg likt veldig godt. Derfor hadde jeg også ganske høye forventninger til denne serien, siden hun har vært med på å skrive den( Holly Black og Cassandra Clare skrev nemlig annenhvert kapittel.) Jeg er fornøyd med serien så langt, så der er jo bra!

Jeg er glad for at jeg bestemte meg for å lese The Iron Trial. Det var en lettlest og spennende bok, som inneholdt mange rare og uventede vendinger. Jeg har bok to på hylla, men jeg tror jeg leser noen andre bøker før jeg begynner på den. Jeg anbefaler The Iron Trial til litt yngre lesere, men den passer egentlig for alle, så lenge du er klar over at dette er en bok som er rettet mot yngre lesere.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Glad de blir satt pris på :D

Jeg elsker å låne bort bøker! Spesielt når noen spør om de kan låne en bok jeg kan anbefale. Hvis jeg har en bok jeg vet en av vennene mine vil like, er det ofte jeg som spør dem om de vil låne den. Ingenting er som å dele gode leseopplevelser!

Jeg har lest den, og jeg likte den ganske godt. Annerledes enn alt annet jeg har lest før.

Det finnes en app som heter Goodreads, men den er på engelsk da.

Nå har jeg hatt denne serien utrolig lenge, og jeg synes det var litt flaut at jeg fortsatt ikke hadde lest noen av bøkene i serien enda. Så jeg begynte å lese Daughter of Smoke & Bone, mest for min egen del, fordi jeg synes det ble litt for dumt at jeg ikke hadde lest. Hvorfor har jeg ikke lest boka tidligere? Det aner jeg rett og slett ikke. Jeg har kanskje ikke vært i humøret til å lese den, men endelig var jeg det, og jeg var ikke skuffet.

Jeg liker veldig godt hvordan boka tar for seg bakgrunnen til Karou, den rare jenta med det blå håret. Det skaper et mysteriet som jeg må til bunns i med en gang. Jeg har lyst til å finne ut av hvem Karou er, så derfor hadde jeg alltid lyst til å lese videre. Da den store hemmeligheten endelig kom fram, må jeg si at jeg ble ganske overrasket, men alt ga mening. Alt hadde en sammenheng, og jeg synes det var utrolig spennende å få vite om fortiden til Karou, og Laini Taylor har gjort en utrolig god jobb med å finne på alt dette her. Alt virker utrolig godt gjennomtenkt, og jeg har nesten ingenting jeg ikke er fornøyd med.

Once upon a time, an angel and a devil fell in love.

It did not end well.

Men jeg likte ikke så godt romansen som gikk gjennom boka. Den virket ikke helt ekte, fordi vi får jo ikke noe særlig kommunikasjon mellom de to karakterene. Det er bare en "kraft av kjærlighet" som binder dem sammen, og derfor var jeg ikke hundreprosent for at de skulle være sammen, siden det skjedde på et blunk. Plutselig, etter en dag, så var de sammen. Selv om masse av det blir forklart senere i boka, så synes jeg fortsatt det ikke virker troverdig. Ja, ja, det mener jeg.

I min mening, er den første delen av boka best, fordi jeg likte veldig godt den mystiske delen av boka. Det var utrolig interessant å lese om denne nye verdenen, og derfor synes jeg at det var mer spennende å lese om Karou enn Madrigal.
Dessuten, synes jeg ikke at boka hadde noe særlig høydepunkt; hele boka gikk i samme tempo, og det var ikke mye spenning. Derfor følte jeg at det var noe som manglet, og jeg håper den neste boka er bedre i den forstand.

Eegentlig er jeg mest glad for at jeg endelig leste Daughter of Smoke & Bone. Jeg likte boka veldig godt, og jeg gleder meg til å fortsette på serien en gang. Men akkurat nå har jeg lyst på en liten pause fra Karou og Akiva. Jeg føler rett og slett for å lese noe annet akkurat nå, men jeg håper jeg kan lese neste bok, ihvertfall i år.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Jeg har lenge hatt lyst til å lese Heir of Fire, boken alle elsker. Med alle, mener jeg absolutt alle! Jeg har nesten ikke sett noen som ikke liker denne boka. Så du kan godt si at jeg hadde høye forventninger. Jeg skulle så gjerne vært en av de som elsket denne boka, men det er jeg dessverre ikke. Jeg likte den, men den er ikke den beste i serien etter min mening.

Begynnelsen av boka var skikkelig god, og jeg likte veldig godt retningen som handlingen tok. Men etter hvert som jeg leste videre, kjedet jeg meg litt. Hvorfor, det vet jeg ikke. Det skjedde masse spennende i boka, men det interesserte meg ikke særlig. Samtidig var jeg på en skoletur, så da fikk jeg ikke lest noe. Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å plukke opp boka bare for å lese. Jeg leste mest bare fordi jeg ville bli ferdig med den.

Noe som irriterer meg litt med denne serien er karakterene. Spesielt Celaena. Hun er veldig arrogant og tror hun er så mye bedre enn alle andre. Samtidig bruker hun alt for mange utropstegn! Jeg skjønner henne ikke helt som karakter. Jeg liker henne, men noen ganger kan hun bli litt for mye. Hun er for perfekt, og jeg liker ikke karakterene som er perfekte, som blir skrytt opp i skyene. Og det blir nemlig Celaena.
I tillegg skjønner jeg ikke hvorfor alle andre karakterer i serien elsker henne. Alle synes hun er så fantastisk. Det er også en av tingene som irriterte meg. Hvorfor bedårer alle henne når hun bare er arrogant og selvopptatt tilbake? Ikke misforstå meg, hun har sin følsomme side og jeg skjønner hvorfor hun er slik hun er; hun har gått gjennom en del. Men jeg liker ikke å lese om overlegene karakterer.
Jeg liker Rowan veldig godt da, fordi han setter Celaena på plass. Han er skikkelig badass, og han var favorittkarakteren min i denne boka, sammen med Manon.
Jeg er ikke sikker på hvordan jeg føler ovenfor kjærlighetsdramaet lenger. Hvordan skal Sarah J. Maas løse det? Det er masse som foregår, og jeg gleder meg til å finne ut av hvordan det kommer til å utvikle seg i de neste bøkene.

Selvfølgelig er det deler ved boka jeg likte veldig godt, som delen med sjømonsteret. Den biten elsket jeg! I tillegg likte jeg veldig godt å lese om Manon og de andre heksene. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes det var utrolig spennende. Det var de kapitlene jeg likte best etter hvert.
Det var litt rart på begynnelsen, siden det var så mange forskjellige POV's, men etter hvert gikk det greit. Men jeg foretrakk Celaena's og Manon's kapitler.

Slutten av boka var veldig god; da begynte boka å bli bedre. Men noen deler synes jeg gikk litt for fort. Plutselig var det en diger kamp, og det var ikke så mye utvikling, det var mest action. Jeg synes det burde vært litt mer oppbygning til den kampen, men det er bare min mening.

Selv om jeg hadde en del problemer med boka, har jeg fortsatt lyst til å fortsette på serien. Jeg synes at slutten av boka var såpass god, at jeg må vite hva som skjer videre. Så derfor har jeg allerede bestilt Queen of Shadows, bok fire i serien. Jeg gleder meg!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Jeg har lenge hatt lyst til å lese flere grøsser bøker (nei, ikke de av R.L. Stine.) Jeg har nemlig ikke utforsket denne sjangeren særlig mye, og selv om jeg vet at Stephen King er grøssermesteren, ville jeg finne en annen bok som kunne introdusere meg til denne sjangeren. Jeg har tidligere lest Coraline, som er litt grøsseraktig, og jeg likte den kjempegodt. Men jeg kan dessverre ikke si det samme om Asylum. Dette er ikke en god bok å begynne med hvis du vil lese mer horror-bøker.

For å begynne med det som er viktigst med en grøsser. Den skal være skummel! Denne boka var ikke skremmende i det hele tatt! Det var noen steder der plottet tok en retning som kunne vært ganske creepy, men jeg ble aldri ordentlig skremt. Ikke engang da jeg leste i mørket, og det sier litt; å lese i mørket pleier generelt å være litt skummelt. Asylum skuffet meg rett og slett, for den var verken skummel eller særlig interessant.

Det er også mange bilder i boka som skal gjøre den litt mer skummel og creepy, men jeg synes ikke de var noe særlig. Boka hadde vært akkurat den samme uten bildene. Jeg synes det var en fin distraksjon da, fordi noen ganger hadde jeg heller lyst til å se på bildene enn å lese i boka. I tillegg er det en annen bokserie, som heter Miss Peregrines Home for Peculiar Children, og den serien inneholder også mange creepy bilder. Jeg har lenge hatt lyst til å lese den serien, og alle sier at den serien er bedre. Da få jeg lese den for å finne ut av det selv.

Noe annet som også er utrolig viktig når man leser en bok, er at man liker karakterene. Vel, jeg hatet hovedpersonen, Dan Crawford. OK, hat er kanskje et sterkt ord, men han var en skikkelig pain-in-the-ass karakter. Jeg likte ikke å lese om ham i det hele tatt; jeg synes han var irriterende. Samtidig synes jeg ikke at Dan som karakter var særlig troverdig. Han ble beskrevet som en veldig skoleglad gutt, som ikke bryter regler og elsker skolen. Men plutselig så skulker han en skoletime? Jeg vet at man ikke trenger å gå på alle timene dine når man går på college, men likevel, det passer ikke sammen med karakteren hans. I tillegg brøt han reglene da han gjentatte ganger brøt seg inn på det kontoret. Det henger ikke på greip.

Jeg likte ikke så godt de andre karakterene heller. Den ene karakteren jeg faktisk likte litt endte opp med å bli "hjernevasket." Men jeg likte ikke ham spesielt godt heller. Dan og en jente som heter Abby blir etter hvert sammen, men jeg synes ikke de passet sammen i det hele tatt. De hadde ikke noe kjemi, de hadde ikke noe connection. Det var bare insta-love spør du meg. Jeg hater insta-love i bøker. Det funker rett og slett ikke. Ihvertfall ikke hvis du vil at et forhold skal vare.

Dessuten synes jeg at det var alt for mye dialog i boka. Det hadde ikke gjort noe hvis dialogen hadde hatt en stor rolle med tanke på plottet, men jeg synes at deler av dialogene bare var meningsløse. Noen av samtalene hadde ikke trengt å være der og det irriterte meg. Men det er ikke noe jeg kan gjøre med det (bortsett fra å klage selvfølgelig.)

Dette var en lettlest bok, det skal den ha. Men det er ikke alltid en bra ting. Men i dette tilfelle synes jeg det, fordi jeg hadde ikke klart å lese meg gjennom boka hvis det hadde tatt meg uendelig lang tid. Så jeg er glad at boka tok ikke tok lang tid å lese. Jeg må innrømme, noen ganger var boka litt spennende, men det gjør ikke opp for alle tingene som irriterte meg. Ja ja, man kan ikke elske alle bøkene man leser (selv om jeg pleier å like ganske mange.)

Jeg har tenkt til å lese bok to, men det er bare fordi jeg allerede eier den. Det spørs om jeg leser siste bok, men jeg ender sikkert opp med å gjøre det, fordi bøkene er veldig lettleste og jeg liker å lese ferdig serier. Men jeg anbefaler ikke denne boka; kanskje noen vil like den, men jeg kan ikke si at jeg gjorde det. Samtidig var dette et ekstremt tilfelle av irriterende hovedkarakter. Da er det bare å skrive Dan Crawford inn på lista som en av de mest irriterende bok-karakterene noen sinne, sammen med Jacinda, America Singer og Eadlyn Shreave.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Dette er altså ikke en fortsettelse på serien, men en bok som inneholder flere noveller som tar sted før hendelsene i første bok. Bare slik at ingen blir forvirret av det.
Jeg liker denne serien veldig godt, selv om jeg har noen ting som irriterer meg litt. Men allikevel gledet jeg meg veldig til å lese denne boka, først og fremst fordi jeg liker å lese noveller. Og boka skuffet ikke, fordi jeg likte alle novellene veldig godt.

Boka består av fem noveller:
-The Assassin and the Pirate Lord
-The Assassin and the Healer
-The Assassin and the Desert
-The Assassin and the Underworld
-The Assassin and the Empire

Alle sammen var veldig spennende, og jeg likte alle sammen. Noen bedre enn andre selvfølgelig, men det er litt vanskelig å skille novellene fra hverandre, fordi alle passer så godt sammen. Det er nesten som en bok i seg selv, fordi alle skjer i rekkefølgen hendelsene skjedde, så derfor føltes det ut som at det heller var en roman, og ikke mange noveller.

Jeg er veldig glad for at jeg bestemte meg for å lese The Assassin's Blade, fordi nå føler jeg at jeg kjenner Celaena mye bedre som person. Egentlig synes jeg at hun er litt arrogant og kan ganske irriterende. Men jeg forstår henne bedre nå, så det er jo bra. Men hun kan være virkelig irriterende. For eksempel sto det noen ganger i boka, hvis noen hadde gjort noe for å trosse henne, da sto det: "How dare they!" eller "How dare they not wait for her!" Det synes jeg rett og slett var latterlig irriterende, fordi jeg synes rett og slett det var ganske dumt og barnslig. Dessuten hadde det passet bedre inn hvis boka hadde vært skrevet i førsteperson.

I tillegg synes jeg at Sarah J. Maas bruker altfor mange utropstegn. Det var ganske irriterende og se et utropstegn på hver eneste side. OK, det var en overdrivelse, men det var slik jeg følte det. Så det funket ikke får meg.

The Assassin's Blade handler jo om hendelser som har skjedd før resten av serien, så jeg er glad jeg leste den nå slik at jeg kan fortsette på serien så fort som mulig. Den fjerde boka kommer ut 1. september, så jeg håper jeg kan lese den tredje boka før den fjerde kommer ut. Jeg begynner nemlig å like denne serien ganske godt, selv om jeg har noen problemer med den. Jeg gleder meg til å lese bok tre, som alle sier er fantastisk. Hva synes du om Throne of Glass - serien?
Opprinnelig publisert på bloggen min!