Bokelskere.no

Er det noen forskjell på Harry Potter "Adult Edition" og de vanlige? Er de skrevet på nytt, bare med litt andre ord, eller er det bare et annet cover?

David Tennant er også en av mine favoritter :)

Dette er fjerde boka i The Keys to the kingdom-serien, og Arthur må igjen stå til tjeneste.
Men denne gangen er det annerledes. Arthur kommer seg ikke tilbake til sin egen verden fordi det er noen som har tatt hans plass. Noen som ser akkurat ut som ham. Arthur ber venninnen Leaf om å ordne opp sakene som skjer hjemme i London, mens Arthur har noe helt annet han må gjøre. Han har nemlig blitt tilkalt til militæret, og alle i The House må bruke 100 år i militæret. Og militæret blir styrt av ingen andre enn Sir Thursday.

The Keys to the Kingdom har fått en ny driv over seg, og denne boka var egentlig forbausende bra. Etter Grim Tuesday, fikk jeg små forhåpninger for Drowned Wednesday, men den viste seg å være ganske god. Men jeg var fortsatt litt skeptisk til Sir Thursday. La meg bare si at Sir Thursday er en av de beste bøkene til nå.

Jeg begynner å bli litt knyttet til alle karakterene i denne bokserien nå, og da er det veldig gøy å lese om dem. Alle eventyrene de har vært på, har jeg også på en måte vært med på.
I denne boka har de også forskjellige fortellere, i tredje person. Leaf forteller om hvordan det går, når hun må sette en stopper for The Skinless Boy, som har tatt over livet til Arthur. Og Susy forteller også litt, men ikke like mye som Leaf.
Jeg synes det var veldig morsomt å lese om Leaf. Det er ikke så mange kvinnelige personer i bøkene, så det var morsomt å lese om henne.

I denne boka er det ikke bare å få tak i The Fourth Key som er hovedproblemet. Det er også fullt kaos i The Great Maze, Sir Thursday's rike, og Arthur blir selvfølgelig en viktig person i dette problemet. Det var fint at det kom noen nye problemer også, i tillegg til alle som allerede eksisterer, fordi da leser man på en måte ikke om det samme som i de forrige bøkene.

Jeg ble positivt overrasket over denne boka, men jeg skal ikke starte med Lady Friday med en gang.

Se også her!

Denne boka kjøpte jeg i Oslo, da jeg var med klassen på tur til Eidsvoll og Stortinget. Jeg har ikke hatt boka så lenge, men jeg føler at den har stått i hylla altfor lenge. Det er en fantastisk bok. Hvorfor har jeg ikke oppdaget boka tidligere? Jeg fant ut om boka på grunn av filmtraileren som går nå. . . Filmen ser så spennende ut, så jeg måtte bare lese boka først. Da var det jo bra at jeg hadde den stående i hylla.

Boka handler om Beatrice Prior, eller Tris som hun heter i mesteparten av boka. Samfunnet som Tris lever i, er delt i fem grupper, eller factions som det heter i boka. Alle gruppene har en type mennesker. Samfunnet lagde gruppene, for de sa at det er ikke om du er svart, hvit eller asiater, som får folk til å gå i krig. Det er de forskjellige "personlighetene".

Abnegation: De uselviske. De skylder på egoisme, og alle som tilhører Abnegation må alltid tenke på andre framfor seg selv. De får heller ikke lov til å se seg i speilet så ofte heller. Man må ikke tenke på seg selv, når man tilhører Abnegation.

Candor: De ærlige. De skylder på falskhet og bedrag, og alle som tilhøre Candor må alltid si sannheten. Alle fra Candor må være åpne, og de mener at hvis du sier alt om deg selv til andre, har du ingenting å lyve om.

Erudite: De kunnskapsrike. De skylder på uvitenhet og alle som tilhører Erudite må vite mest mulig. Jo mer kunnskap man har, desto bedre. Alle fra Erudite elsker å lese, og de bruker mye av tiden på bøker.

Dauntless: De modige. De skylder på frykt og feighet, og alle som tilhører Dauntless blir trent opp til å takle sin frykt, og bli gode til å holde seg rolige under skremmende omstendigheter. Dauntless er egentlig hæren til det som en gang var Chicago.

Amity: De fredfulle. De skylder på krig og slåssing, og alle som tilhører Amity får ikke lov til å slåss. De er demokratiske, og snille. De er nøytrale blant alle. De er lojale, og de tilgir.

Alle som fyller 16 må gjennom en test for å finne ut av hvilken gruppe de hører til. Selv om du tar testen, kan du selv velge hvilken gruppe du vil gå til. Testen sier bare hvilken som passer best. For vår heltinne Tris blir dette et vanskeligere valg enn for folk flest, og det kommer til å avgjøre resten av livet hennes.

Jeg elsker denne boka. Samfunnet Veronica har funnet på er så fascinerende.
Dystopi er veldig "inn" nå for tiden, og jeg vet at mange sammenligner denne boka med The Hunger Games. Men det er ikke så mye likt med bøkene. Det eneste som er likt, er at hovedpersonen er en jente. Ellers så er det jo helt forskjellige samfunn. Kanskje ikke de mest behagelige samfunnene å leve i, men de er ikke like.
Men jeg måtte jo sammenligne bøkene for det. Jeg synes at Veronica har planlagt boken sin mye mer enn Suzanne. Alt virker litt mer planlagt, og det er mye mer man får vite om hvordan samfunnet blir styrt. Jeg elsker The Hunger Games også, men samfunnet i Divergent virker litt mer troverdig.
Men jeg synes begge bøkene er like gode, og synes ikke at folk skal klage på at Veronica har stjålet noe fra The Hunger games, for det har hun nemlig ikke. Ikke noe viktig i hvert fall.

Hovedpersonen "Tris" er veldig selvstendig, og hun hater å vise svakhet ,og hun liker ikke at andre personer sier at hun er svak bare fordi hun er liten. Hun vil ikke at folk skal undervurdere henne, men noen ganger kan det være til hennes fordel. Jeg liker veldig godt Tris fordi hun trenger ikke noen for å komme seg fremover i livet. Hun kan være selvstendig.

Jeg bare elsker denne boka, og gleder meg til å se filmen en eller annen gang. Håper bare ikke den skuffer meg. . .

Se også her!

Først må jeg bare si at jeg elsker coveret på denne boka. Det har noe eget over seg. Alle bøkene ser så kule ut. Det er så enkelt, men likevel så kult. Lies synes jeg har det kuleste omslaget (jeg elsker blått.)

Man kommer rett inn i boka. Man skjønner alle problemene som foregår med en gang, eller i hvert fall de fleste.
Denne boka handler jo fortsatt om at de må prøve å få et organisert samfunn, men det er ikke alle som er villige til å gjøre sakene som skal til for at alle skal trives så godt som mulig. Noen gjør faktisk det motsatte. Mange begynner å bli "gale". Det har blitt for mye for de fleste. Det er så mye tragisk som skjer i The FAYZ. Hvordan holder de ut?

Dette er en veldig sterk oppfølger på Gone-serien. Det er masse som foregår, og handlingen tar mange uventede vendinger. Det er noen ting som ikke akkurat sjokkerte meg, men jeg tenkte aldri tanken på at det kunne være sant. Du får lese boka hvis du vil forstå hva jeg snakker om;)

Jeg har hatt noen favoritt personer i løpet av denne boka. Den første er Penny. Det sto ikke så mye om personligheten hennes, men litt på slutten av boka fikk vi lite litt mer om henne, og det gjorde at jeg ikke likte henne så godt lenger. Grunnen til at jeg synes hun var kul var på grunn av kreftene hennes. Jeg liker henne fortsatt, da. (Men fortsatt bare på grunn av kreftene. . .)

Akkurat nå, har jeg kommet skikkelig inn i "Gone verdenen". Det er så stilig å lese om. Selv om det kanske er rene tortur å være der, dukker alltid tanken om at jeg har lyst til å være der opp i hodet. Jeg synes det hadde vært kult om jeg kunne hatt kreftene til Penny, og vært i The FAYZ. Selvfølgelig på den gode siden da. Men kanskje jeg skifter mening om å dra til The FAYZ når jeg først har vært der.

Jeg gleder meg til neste bok, Plague, men jeg skal ikke starte på den nå. En annen bok først;)

Se også her!

Noen bøker som jeg ELSKET da jeg var yngre var Deltoras Belte og Deltoras Rike- serien:)
Bøkene er skrevet av Emily Rodda.

Svært god omtale! Jeg begynte å lese denne boken, men rakk bare å begynne litt før jeg måtte levere den inn på biblioteket.
Kjente igjen det du sier om dystopiske bøker nå til dags, og spesifikt The Hunger Games og Divergent. Hvilke andre bøker innnenfor Dystopi vil du si har dette preget? :)

Temeraire- det er en serie som handler om europeisk krigshistorie blandet med drager:) Det kan være en ny vri;)

The Maze Runner- handler om gutter som blir fraktet til midten av en labyrint. Ingen husker mer enn navnet sitt. Sammen må de prøve å finne en vei ut av labyrinten. Dystopi serie:)

Heroes of Olympus- det er en fortsettelse på Percy Jackson bøkene, så man burde lese de først. Handler både om gresk og romersk mytologi:)

Jeg har nettopp bestilt disse bøkene fra Cdon.no, og synes det var forbausende billig.

Nightrise av Michael Grant
Raven's Gate av Michael Grant
Evil Star av Michael Grant
Oblivion av Michael Grant
Necropolis av Michael Grant

Red at night hanler om Stella og Jonah. Stella er jenta fra feil side av byne, fattig og et mobbeoffer. Jonah er en av de populære, og bestekameraten med gutten som mobbet Stella. Helt til en bilulykke forandret livet hans og han begynner å oppholde seg på byens gravplass, Stellas faste tilfluktssted.

"Stella knows she should keep her distance—after all, she spent her girlhood being bullied by Jonah's friends. Once he's sorted out his tangled emotions, Jonah won't have time for her anymore. Too bad she's already fallen for him."

Dette er en søt novelle om forandring og håp. Katie McGarry er veldig flink til å skrive realistiske scener mellom ungdommer. Hun gir også hver av karakterene sine en bakgrunnshistorie og vi lærer mye om hver av dem i denne novellen. Det er interessant og gøy og lese om disse to og jeg likte historien veldig godt.

Det som trekker terningkastet mitt så langt ned er hvor langt tidsrom denne novellen prøver å dekke. Noveller burde holde seg til kortere tidsrom eller bestemte perioder. McGarry hopper derimot fra en hjertefølt scene til den neste, med dårlige og forhastede overganger.

Så om du er interessert i en contemporary novelle medsjarmerende scener og et godt budskap anbefaler jeg dennee. Novellen er skrevet for å promotoere "The Goodie Two Shoe Foundation" (les mer her: http://www.goodietwoshoes.org/) og er en del av serien "More Than Words" der forlaget Harlquin oppfoprdrer forfattere til å skrive om og støtte en veldedig organisasjon. Den passer også for deg som elsker alt Katie McGarry skriver, og som er klar for hennes neste bok i "Pushing the Limits" serien-

Jeg leste ferdig boka i går, men jeg fikk ikke tid til å lage bokomtalen med en gang.
Denne boka handler igjen om Temeraire og Laurence. De blir tvunget med på reisen til Kina, og kineserne vil at Temeraire skal få en annen flyger/følgesvenn. Kineserne prøver og skille Temeraire og Laurence fra hverandre på reisen til Kina.

Dette er ikke akkurat min favoritt bok, men den var nokså spennende. Det var en litt treg start. ,men nå er det jo tre måneder siden jeg leste første bok, så. . .
Men etterhvert som man kommer seg litt inn i miljøet og situasjonen de er i, synes jeg det var veldig spennende. Noen ganger synes jeg også at det var litt trist. Forholdet til Temeraire og Laurence er så bedårende og søtt, og jeg vil aldri at de skal skilles.

Jeg elsker fortsatt ideen med å ha din egen drage. Det hadde vært spennende.
Ellers synes jeg Naomi har tenkt seg grundig om da hun skrev denne boka. Ihvertfall da hun skrev om hvordan kineserne oppfostret sine drager. Det var veldig spennende å lese om.
Men det var forferdelig mange navn å holde styr på! I hvert fall når Naomi bruker etternavn i handlings referat, og fornavn i dialoger. Det blir litt komplisert.

Jeg synes dessverre at denne oversettelsen var ganske dårlig. Jeg fant ganske mange skrivefeil, og det ødelegger ofte leseopplevelsen. . .

Temeraire-serien er ikke den mest spennende serien jeg har lest, og det ser ikke ut til at bøkene blir noe særlig bedre. Men jeg skal prøve å fortsette serien, og håper at bok nr. 3 er bedre!

Se også her!

Tror jeg leste et sted at av alle Jane Austen-heltinnene er Fanny Price den minst populære. Hun gjør nesten ingenting, men ender likevel opp med drømmeprinsen.

Hvordan kan du mene at skjønnlitteratur ikke handler om virkeligheten? Jeg tviler på at vi ville brukt så mye tid og penger på å lese litteratur som vi absolutt ikke kjenner oss igjen i, eller kan relatere oss til. Mange viktige samfunnskritiske tekster som har blitt skrevet opp gjennom årene har også fått større gjennomslagskraft fordi de er skrevet som "ren fantasi", og ville sannsynligvis blitt sensurert eller aldri sett dagens lys hvis de sa rett ut at de var mot for eksempel slaveri, for kvinners rettigheter osv.

Dette er andre boka i serien Gone- av Michael Grant, og jeg synes denne, generelt sett, er bedre enn den første boka. Man kommer mye lettere inn i miljøet i The FAYZ. Jeg har jo lest første boka i serien, og startet med Hunger med en gang, og da er det mye lettere og leve seg inn i boka. Jeg er på en måte vant med verden jeg leser om.

Da jeg startet på denne boka, hadde jeg ingen anelse om hva boka kom til å handle om. Etter å ha lest boka, aner jeg ikke hva neste bok, Lies, kommer til å handle om. Jeg skjønner ikke hvordan Grant kan klare å skrive 4 bøker til om dette! Jeg skjønner jo at barna må få et organisert samfunn, men i min menig, tror jeg aldri de kommer å få det til. Det er altfor mange forskjellige personligheter. Folk oppfører seg annerledes i vanskelige situasjoner. Det hjelper ikke at mange flere begynner å få diverse krefter.

De dukker opp problemer allerede på de første sidene. Selvfølgelig er sult et veldig stort problem, boka heter jo Hunger, men mutant ormer har tatt over kål markene. Ingenting er lett for ungene i The FAYZ. . .
Alle sulter, barn begynner å drepe husdyrene til hverandre. Noen begynner til å med å tenke på kannibalisme. . .
Man leser om at barn sulter og at noen prøver å drepe hverandre med verdens styggeste metoder. Måten Grant beskriver hvordan barna sulter er helt forferdelig! Jeg skjønner ikke hvordan de kan takle det. . .

Noe som jeg glemte å skrive i forrige anmeldelse, var at det er så mange navn og mennesker å holde styr på. Dahra, Diana, Dekka, Brianna, Bug, Jack, Drake, Caine. Astrid, Lana, Edilio, Sam, Little Pete, Mary, John, Taylor, Zil, Duck, Hunter, Orc(Charles), Howard, Cookie, Quinn, Albert osv. . .
Det er veldig mange å holde styr på! Selvfølgelig klarer jeg å holde styr på de viktigste, men det er mange ansikter man ikke må blande sammen.

Jeg orker ikke å starte på Lies med en gang. Fått nok av sult og forferdelse i en uke. Det er veldig store bøker også. Jeg har lånt Lies, og den er ikke like stor som de andre. Bøkene er på engelsk, men jeg synes det gikk veldig fint å lese de to første.
Denne boka var bedre enn den første, synes nå jeg.

Se også her!

Dette er første boka i en serie som jeg har tenkt på veldig mye. Serien er skrevet av Michael Grant, men grunnen til at jeg ikke har lest boka før er fordi jeg var usikker på om jeg skulle lese engelsk-versjonen eller den norske-versjonen. Det endte med engelsk.

Jeg ble ferdig med boka i går, men jeg leste den ut sent på kvelden, så jeg ventet med å lage en bokomtale.
Denne boka handler om stedet Perdido Beach og at alle 15-åringer og oppover forsvinner. Det har også lagt seg en kuppel over Perdido Beach, og flere av barna begynner og få spesielle evner. Man kan jo allerede forestille seg hva denne boka handler om. Barna må få et organisert "land" som de kaller "The FAYZ"( Fallout Alley Youth Zone.) Selvfølgelig er det mange som har lyst til å gripe sjansen til å få "makt", og de vil lage en form for enevelde(beste ord å beskrive det med.)

"Everything changes"

Man kan ikke forestille seg hva som skjer videre i teksten. Hvordan skulle man det? Man vet jo ikke hvordan forskjellige barn oppfører seg i slike situasjoner.
Sam Temple og Astrid "The Genius" Ellison sitt forhold, minnet meg litt om Percy og Annabeth i serien "Heroes of Olympus"-av Rick Riordan.
Astrid er den smarte, bruker hjernen. Sam har kraften, the power.
Dessverre synes jeg Astrid og Sam brukte vel mye tid på å tenke på hverandre. Eller det var egentlig mest Sam. Astrid hadde også lillebroren sin, Little Pete, og bekymre seg for.

Mine favorittpersoner er definitivt Lana og Edilio. Edilio minnet meg også om en fra serien "Heroes of Olympus", men han het Nico. Edilio minner meg om en gladere Nico, har litt mer humor.
Lana synes jeg utvikler seg veldig mye i løpet av boka. Hun må gå igjennom veldig mye, og på starten synes jeg rett og slett synd på henne.

!Spoiler!
Den eneste gangen jeg ble litt irritert over henne var da hun ba om å bli reddet etter bilkrasjet. Hun nevnte ikke Patrick(hunden) én eneste gang, da hun ba om å bli reddet.
!Spoiler!

Selve slutten var ikke så begeistrende. Jeg så for meg en cliff-hanger, men det ble ikke så mye av. Kanskje Grant prøvde på det, men det funket ikke for meg. Jeg har lyst til å lese videre, jeg har startet på bok nummer to, "Hunger, og den har ikke skuffet meg så langt.
Se også her!

Dette er en fjerde boka i serien Heroes of Olympus av Rick Riordan.
Rick skriver bare bedre og bedre. Jeg skjønner ikke hvordan det går an! Jeg trodde at alle monstrene var brukt opp i Percy Jackson-serien, men der tok jeg feil. Han har nye monstre i hver eneste bok!
Jeg elsker måten Rick skriver på. Bøkene er på engelsk, men det er så lett å lese. Bøkene er så spennende, at man bare må lese! Han skriver så morsomt og klarer å få inn så mye humør,selv om det er så mange kamper. De må prøve å ikke bli drept, men Rick for det til å bli morsomt under kampene mellom liv og død også!

Seven half-bloods shall answer the call.

To storm or fire, the world must fall.

An oath to keep with a final breath,

And foes bear arms to the Doors of Death.

I denne boka må Hazel, Piper, Leo, Frank, Jason og Nico resie til Epirus, altså The Doors of Death, for å lukke dem på den menneskelige siden. Annabeth og Percy er i Tartarus for å lukke dørene fra Tartarus. Dørene må bli lukket på begge sider.
Veien blir ikke lett akkurat. . .
Hvorfor måtte Annabeth og Percy falle ned til Tartarus. Det er bare helt grusomt. At de overlevde er helt facinerende(jeg vet at det er en bok.)
Jeg likte veldig godt kapitlene med dem i. Det var så gøy og endelig lese om Annabeth og Percy sine eventyr igjen. Jeg er egentlig litt glad for at de falt ned til Tartarus. . . Da ble det litt mer spennende. . .

Dette er den beste boka i serien! Kanskje den beste boka Rick har skrevet om Percy og vennene hans. Okay, det er den beste!
Hva! Blood of Olympus kommer ikke ut før i oktober! Jeg vil fortsette å lese, fordi jeg bare elsker Percy's verden.
Se også bokomtalen min her!