Det er mindre vondt å være alene når ingen kan se at du er det.
BOKOMTALE: Taus savanne av Sigbjørn Mostue. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Even Stubberud har sluttet i jobben sin som soldat. I denne historien reiser han til Kenya for å bistå med å få tatt krypskytterne som dreper de utrydningstruede elefantene. Savannen er ikke farlig, får han høre på forhånd. Selvfølgelig skjer det en hel masse der, ting han ikke hadde forutsett på forhånd.
Dette er en krimbok full av spenning og action. Jeg anbefaler dere alle å lese den!
Flere som har lest/lyttet denne? Tøffe småjenter i lek og alvor. Morsom og "frekk" roman - med alvor i bunnen. Mer om denne i Reading Randi
Skal partiets motstandere unngå å bli FRPs nyttige idioter, bør de unngå å stille seg i kø foran limpinnen hver gang Sylvi Listhaug begår en nøye kalkulert provokasjon
Det hjelper å skifte omgivelser når man har mistet noe.
Søvnen er arbeiderens lettelse.
Nettopp ferdig med denne - enig i din 4-er. Fin omtale i bloggen din. Jeg likte hennes "Det tørre hjertet" mye bedre. - Det ble litt mange navn å holde styr på i denne.
I hele fjor prøvde jeg å ignorere denne boka, fordi den var svært så synlig. Hver gang en bok er svært synlig og oppskrytt, blir jeg ikke fristet til å lese den, heller det motsatte. Men i år overvant nysgjerrigheten for jeg liker horror som består av kulde og isolasjon. Det minner meg om The Shining og hvordan isolasjon kan påvirke mennesker. Brakkesyke kan jo være dritt en gang i blant.
Et skremmende forhold
Near the Bone er om en hytte med to mennesker i. Hytta er en versjon av en slags Farmenhytte. Enkel og gammeldags. Maten jakter de selv og de har bare hverandre. Det er minst tjue års alderforskjell på Mattie og Matthew, og ekteparet er en gåte. Matthew er dominant og styrer alt. Han bestemmer hvor Mattie får bevege seg, hva hun skal gjøre hver dag, hvor mye hun kan spise og han krever å få to sønner. Mattie har bodd så lenge med William at hun knapt nok husker bruddstykker fra sin egen fortid.
En dag hun skal sjekke en av fellene de har satt opp, oppdager hun en død rev midt på veien. Rundt reven ser hun mange rare spor som ikke ligner andre spor hun har sett tidligere. Ikke lenge etter hører hun kraftige brøl, som hun ikke kan identifisere. Hun er nødt til å fortelle William om dette, samme om han vil tro henne eller ikke. Sier hun noe han ikke liker eller gjør noe hun ikke har lov til, tyr han til vold. Noe han har gjort ofte. William vil fjerne denne skapningen "the creature" for han vil ikke at det skal tiltrekke seg oppmerksomhet. Han vil ikke at andre folk skal komme oppi fjellet og finne ut at han og Mattie er der, men klarer de å bekjempe og finne ut hva denne skapningen er? Får man vite mer om Matties bakgrunn og hvordan hun havnet med William?
To historier i en bok
Dette er på en måte to skrekkhistorier i en og samme bok. Det ene er Mattie og Williams forhold og det andre er denne skapningen som brøler og trasker utenfor hytteområdet deres. Hva er verst? Handlingen er klaustrofobisk og består av få karakterer. Likevel klarer de å gjøre handlingen interessant.
Christina Henry skriver ikke bare horror, tidligere har hun skrevet en del fantasy, og i denne horror boka må jeg nok si at jeg likte handlingen bedre enn fortellerstemmen. Syntes at fortellerstemmen ble noe stakkato. Jeg likte begynnelsen av boka og hele veien til oppløpet mot slutten, som jeg ble noe skuffet over, fordi det opplevdes som en helt annen bok enn den man hadde begynt på. Det meste av intensiteten forsvant og interessen dalte noe.
Ikke den sterkeste horror boka jeg har lest i år, men likevel er jeg glad for å ha lest den. Near the Bone hadde sine øyeblikk, bød på klaustrofobiske beskrivelser og kreativitet. Min tid med denne boka var slett ikke bortkastet.
Fra min blogg: I Bokhylla
BOKOMTALE: Det siste han fortalte meg. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Hannah er gift med Owen, og har bonusdatteren Bailey. En dag blir Owen borte, og han etterlater seg en lapp til Hannah, hvor det står Beskytt henne. Bailey er tenåring, og har et litt turbulent forhold til stemoren, men nå er hun alt hun har. Hannah tar med Bailey til Austin, hvor de nøster opp i fortiden til Owen.
Selv om historien er ganske usannsynlig, stemte det som sto på forsida bra for meg; Pageturner.
[…] kan man høre andre lyder i Slough House. Riktignok ikke på kontoret til Jackson Lamb, for en gangs skyld: av alle bygningens brukere er det kanskje han som er mest i takt med det sjabre røropplegget, godt vant som han er med indre gurgling og brå, varm raping, men for øyeblikket er kontoret hans tomt, med radiatoren som eneste støykilde.
Dette er den fjerde boken i serien, jeg har lyttet meg gjennom alle fire på rappen, og liker godt Angela Marsons sin måte å snekre sammen plottet på. Her repeterer hun litt fra de andre tre bøkene, og vi blir enda mer kjent med den irriterende journalisten Tracy. Gleder meg til fortsettelsen :)
Jeg skulle egentlig lese en hyggelig julebok, men dette bokomslaget vekket nysgjerrigheten. Og når det står: "synker som bly til bunnen av sjelen og blir der" (Los Angeles Review of Books) så måtte jeg bare lese den.
Det starter med at den mystiske landsbyheksa blir funnet drept. I glidende overganger hopper vi mellom ulike fortellere, og historien veves sammen.
Her er det overtro, fattigdom, narkotika, misbruk og omsorgssvikt så det holder. Det er helt drøyt! Til tross for så sterk kost at jeg nesten ikke hadde mage for det, ble jeg fascinert og oppslukt, og måtte bare lese ferdig. Men ikke en bok for sarte sjeler.
Skrivestilen kan minne om Melkemannen. Veldig lange setninger som føles heseblesende å lese. Jeg fikk også assosiasjoner til Powwow på grunn av fattigdom, narkotikabruk og de vekslende fortellerne. Kanskje også Hvem drepte bambi på grunn av det særegne språket og den underliggende uhyggen.
BOKOMTALE: Naboene av Anne-Britt Harsem. Leseeksemplar fra forfatteren
Alle husker vel 22. juli... og det som skjedde på Utøya. Denne boka tar for seg historien til naboene. Hvordan oppdaget de at noe galt skjedde på øya, og hva gjorde de for å bistå. Det har ikke vært enkelt for dem i ettertid. Mange av dem har fått store endringer i livet sitt, og sliter med det de opplevde. Det gjør det ikke noe bedre for dem at det har blitt reist et minnested tett på bostedet deres, hvor journalister og turister ofte kommer.
Jeg leser mange bøker, også noen triste – men dette er en av de mer grusomme bøkene jeg har lest. Misforstå meg rett! Det er en veldig viktig bok, så jeg anbefaler alle å lese den!
As we left the barn the sunshine and the sweet warm air met us like a high wave. I turned and looked across the valley to the soaring green heights, smooth, enormous, hazy in the noon heat. Beneath my feet the grassy slopes fell away steeply to where the river glimmered among the trees.
Etterpå nøt jeg situasjonen. Jeg kan ikke huske noe annet i min karriere som har gitt meg større glede enn å stå der i oksebåsen og rette vannstrålen, den livsreddende vannstrålen, mot et dyr som nøt den i fulle drag. Den likte best å få vannet i ansiktet, og når jeg arbeidet meg fremover fra haleroten over den dampende ryggen, snudde oksen på seg og strakte seg for å få strålen rett i nesen, mens den glippet lykksalig med øynene.
Foran oss strakte den grå landsbygaten seg uten et menneske, på vesthimmelen sluknet de siste røde stripene etter solnedgangen. Omkring oss ruvet de høye åsene. Det var nesten vindstille, bare et mykt drag kom fra de stille heiene, med en ange av lyng og jord i seg. Mellom husene var det overalt en herlig duft av vedrøyk.
Lenge siden jeg har lest romanen - men jeg ser grunnen til at jeg stilte det spørsmålet er vel det samme du kom frem til - vanskelig med den forsoningen ja.....