En nydelig historie om disse to brødrene, som holder tett sammen i voksen alder
Leste ikke ferdig, det ble for kjedelig
Norah siterer Klimaprofitøren av Hogne Hongset (side 222)
12:05, 24. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Det hadde vært nytt for henne da Lindseth fortalte at Nordland var det fylket i landet som hadde størst overskudd av vannkraft. Da ble det vanskelig å ta det seriøst at det største vindkraftverket i Norge skulle bygges i det fylket, og begrunnes ut fra behovet for mer strøm.
Norah siterer Klimaprofitøren av Hogne Hongset (side 155)
11:57, 24. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Vi har rett og slett tillatt kommersielle krefter å overta for mye av styringen i samfunnet. Politikerne har latt seg gli inn i en rolle som markedets tjenere, i stedet for å være de som styrer markedsmekanismene.
Coben er mest kjent for sine enkeltstående thrillere, men han har skrevet noen serier også. Han har skrevet en serie om Myron Bolitar, og han har også så vidt begynt på to andre serier: nemlig Wilde og nå Win. Noen kjenner kanskje igjen Win fra Myron Bolitar serien?
En mann som vet hva han vil
Fremdeles liker jeg Cobens enkeltstående thrillere best hvis jeg måtte velge, for synes de er mer avhengighetsskapende og fenglsende. Likevel er jeg glad for å ha lest Win for det ga mersmak. Han beskriver seg selv som en slags Batman. Han kommer fra en rikmannsfamilie og bor på godset sammen med sin far. Han har råd til hva som helst, og kan gjøre hva som helst når han vil. Han er også glad i vakre kvinner som han treffer gjennom en superhemmelig sexapp. Han er en mann som vet hva han vil. Han tar også ofte loven i egne hender, gjerne med vold.
Denne gang er han selv halvveis i trøbbel. Han blir fraktet av noen til en penthouse og der finnes et berømt maleri som er blitt stjålet fra godset, og en koffert med Wins initialer på, er blitt funnet. Mannen Ry Strauss, som eier leiligheten, er død, og Win har en mistanke om at han er en av kidnapperne til Patricia. Patricia er Wins søskenbarn. For mange år siden ble Patricia kidnappet og noen måneder senere, klarte hun å rømme fra Skrekkskuret i skogen, men kidnapperne hennes ble aldri identifisert. Ry Strauss skal også være en av de skyldige i en sak som skjedde for mange år siden. Win begynner å gjøre sine egne undersøkelser om denne døde Ry Strauss i håp om å renvaske seg selv og kanskje gi Patricia fred.
Ikke alle kommer til å like denne karakteren
Win er kanskje ikke en bok eller en karakter for alle da han er noe annerledes. Han vet at han har mye penger, og har mulighet til det han vil, og er ikke redd for å vise det, heller. Han er en fyr som går veldig i mot janteloven, noe som kan bli klysete å høre på for enkelte. Men jeg syntes det var forfriskende. Selv er jeg en smule lei av å lese om antihelter som virker å være skinnhellige, så det var forfriskende å lese om en karakter med en annerledes personlighet. Men advarer om at det kan bli for mye for enkelte, men jeg syntes bare det var festlig. Win minner meg om en blanding av Bruce Wayne (Batman) og Patrick Bateman (American Psycho).
Win er en sprudlende karakter med sine gode og onde sider, og Coben blomstrer med sin kjente, tørre humor. Mysteriet ble noe forutisgbar, men likevel ødela det ikke spenningen eller den gode underholdningen Coben klarer å skape. Leser gjerne mer om Win. Leste noen av bøkene i Myron Bolitar serien, men syntes Myron Bolitar figuren var noe kjedelig. Win er sprekere og vittigere. Så jeg leser heller mer om ham.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Hilde S som svar til Terje Rønning :
15:51, 23. august 2022 Diskusjon: Terje Rønning om For alle vinder av Kristin Hannah av Kristin Hannah
Eg fann boka på boksal, sånn heilt tilfeldig, og det er sjeldan ei bok rører meg slik som denne.
Heidi Holtan siterer Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde (side 196)
20:01, 21. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Så lukker vi deg i vårt hjerte inn og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt få bo i vårt sinn, som et kjært og dyrebart minne.
siljehusmor siterer Unge Mungo av Douglas Stuart (side 285)
16:05, 19. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Hun ble frustrert av Mungos rause kjærlighet. Det var ikke egentlig uselvisk, han kunne rett og slett ikke la være. Mo-Maw trengte så lite, og han kom med altfor mye, og dermed virket alt så forferdelig bortkastet. Det var en avling ingen hadde sådd, og den blomstret fra en ranke som ingen hadde skjøttet. Den burde ha visnet for mange år siden, akkurat som hennes og Hamishs hadde gjort. Men Mungo hadde fortsatt så mye kjærlighet å gi, og den lå omkring ham som moden frukt som ingen brydde seg med å sanke inn.
siljehusmor siterer Unge Mungo av Douglas Stuart (side 174)
16:04, 19. august 2022 Ingen har det som favoritt.
[…] Er det noen som skjønner seg på å unnskylde folk dem elsker, så er det vel dere to. Kan dere ikke tilgi meg for det?
siljehusmor siterer Unge Mungo av Douglas Stuart (side 160)
16:04, 19. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Han lurte på hvordan det ville bli å komme hjem, nå som han hadde sett mer av verden på én dag enn på femten år – hvordan kunne han bli i de samme gatene og ikke prøve å reise ut? James hadde hatt rett. Mungo skulle ønske James var her sammen med ham, eller Jodie, men helst James. Det ville vært fantastisk å ha noen å dele alt dette nye med, en som visste at han ikke bare fant det på.
siljehusmor siterer Unge Mungo av Douglas Stuart (side 159)
16:03, 19. august 2022 Ingen har det som favoritt.
I femten år hadde han levd og åndet i Skottland, og han hadde aldri sett en dal, en innsjø, en skog eller ruinene av en borg. Eller det hadde han jo, men bare på kjeksbokser eller på siden av turistbussene.
siljehusmor siterer Unge Mungo av Douglas Stuart (side 119)
16:02, 19. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Mungo la panna mot den kjølige ruta og så tusen historier gli forbi: unge, lettkledde damer på vei til en pub etter jobb, køer av livlige kunststudenter som snakket med hendene, og advokatene som skrittet viktige av sted med armene fulle av brune arkivmapper. Så mange liv som fant sted bare tre kilometer fra hans, og alle virket lysere enn hans eget.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om The Kaiju Preservation Society av John Scalzi:
11:30, 19. august 2022
Denne boken er full av referanser til litteratur og samtidskultur, men med en meget morsom snert. Den er forutsigbar og lett å lese, men på en måte som gjør dette til en bok man kan slappe av med. En god bok, vil jeg si. Og en bok jeg lo høyt av flere ganger.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
siljehusmor siterer The Reading List av Sara Nisha Adams (side 79)
20:43, 17. august 2022 Ingen har det som favoritt.
She wasn’t quite sure what made her put the reservation in, but as soon as she’d turned the final page of To Kill a Mockingbird, she had wanted to talk to someone about it, and the man had wanted a book. And, she wondered now, perhaps he’d come to the library in search of more than just a story. What if he had wanted a friend, someone to talk to too? For a little while, Scout and her brother Jem … they had felt like friends to Aleisha. She wondered if this man, if he read it, might discover that too
siljehusmor siterer The Reading List av Sara Nisha Adams (side 58)
20:41, 17. august 2022 Ingen har det som favoritt.
At the time, he had never wondered where she went when she was within the pages of her book. He just loved seeing the concentration on her face. Sometimes she would smile, just slightly, from the corner of her mouth. Other times she would throw her head back and chuckle, creasing her eyes, and tapping Mukesh on the shoulder as though he was in on the joke. At the time, seeing how happy she was had been enough. But now she was gone, he wished he’d tried harder to be with her in every single moment.
siljehusmor siterer The Reading List av Sara Nisha Adams (side 41)
20:40, 17. august 2022 Ingen har det som favoritt.
I know this isn’t your usual thing, but I read To Kill a Mockingbird when I was 21 and going through a hard time – it taught me a lot back then, and I got to see the world through the eyes of a child once more, the good and the bad. It was an escape for me, I threw myself into the world, into the injustices, into the characters, and it was the respite I needed from my own life – for it helped me care deeply about someone else’s. I hope it can be an escape, a bit of respite, for you too. Sometimes, books just take us away for a little while, and return us to our place with a new perspective.
He brushed the hair out of his eyes. There was no name on the note, no ‘to’ and no ‘from’ – it could be for anyone. But then how could he explain that sudden feeling of being seen? As though someone had read his mind? He looked at the book afresh, his eyes taking in the title: To Kill a Mockingbird. Whoever had written this little Post-it note – had they known he sat here, day after day, wasting his hours wallowing?
Nok en serie jeg har begynt å lese midt i, istedet for fra begynnelsen av ...
Spent på de andre bøkene i serien
Men av og til gjør det ikke noe. Noen ganger når jeg begynner midt i en krimserie, og hvis jeg liker boka, bidrar det til at jeg vil lese de tidligere bøkene i serien. Når det gjelder krimserier, er jeg ikke så øye på kronologisk rekkefølge, så lenge man blir godt kjent med hovedkarakterene. Man får jo vite om bakgrunnen deres, uansett.
I Siste spiker skjer det mange ting. Fabian Risks liv forandrer seg drastisk da han og familien får en trist beskjed. Hvordan de takler sorgen, er forskjellig. Risk får en slags drivkraft i sorgen, for han forventer svar, og han er villig til å gå langt, for å få enkelte ting bekreftet, for noen ting de sier, henger ikke sammen.
Politiet blir også opptatt av en sak da en kjent person blir funnet i en bil med en kvinne, begge døde i havbunnnen. Etterforskningen går ikke lettere, da etteforskningsleder Hesk mistenker Kim Sleizner for å tukle med beviser og andre ting. Sleizner er politisjef i København. Men betyr det at han er til å stole på, eller prøver han å skjule noe for å redde sitt eget skinn?
Uvanlig karakter
Som sagt er dette min første bok av Ahnhem og det ga mersmak, for han skriver med krutt og han beskriver karakterene på levende måte. Siste spiker er kanskje ikke realistisk krim, men det er heller ikke derfor jeg leser krim. Hvis jeg vil lese noe troverdig, velger jeg bøker fra en annen sjanger. I krimsjangeren er jeg ikke så nøye på hvor relalistisk bøkene er. Det viktigste er at krimbøker er engasjerende og underholdende, og det er Siste spiker. Både saken og etterforskningsteamet er spennende å lese om. Sleizner er noe for seg selv. Han er ingen forbilde, men syntes han spritet opp handlingen noen hakk.
Ahnhem skriver godt med en god blanding av humor, sorg og alvor. Disse faktorene svinger fort blant enkelte karakterer, og det gjør både karakterene og handlingen svært levende. Selv om dette ikke er realistisk krim, er det god krim som er både medrivende og fengende. Boka tar også en trist vending, og hva som er grunnen til det, røper jeg selvfølgelig ikke. Det blir ikke min siste bok av Ahnhem.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Kaiju Preservation Society av John Scalzi
10:49, 17. august 2022 Ingen har det som favoritt.
So we’re the monster police, too,” I said to Tom. “Correct,” he replied. “The only real question is, who are the monsters?
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer The Kaiju Preservation Society av John Scalzi
10:47, 17. august 2022 Ingen har det som favoritt.
That thing looks like H. P. Lovecraft’s panic attack.
Sist sett
