Første bok om politietterforsker Jakob Weber, og jeg leser gjerne oppfølgeren.
Tilfeldigheter eller seriemorder?
I første bok om Jakob Weber skjer det mørke ting i nord. Jakob Weber får en travel tid, da han får en ny person i teamet, og jenter forsvinner. Den første jenta som blir funnet død, er de usikre på om det var på grunn av mistenkelig dødsfall, eller selvmord. Men da en jente forsvinner under en løpetur, blir tiden knapp. De er det usikre på om de kan ha med en seriemorder å gjøre.
Noora er en person på laget som er ny som han ikke er helt klok på. Hun virker skvetten og noe tilknappet. Det får ham til å undre seg på hva hun har opplevd tidligere, spesielt med tanke på at hun har tidligere jobbet for Kripos. Blir de bedre kjent, og kommer journalisten som han samarbeider litt med, å holde det hun lover?
Jakob er kanskje ikke en vanlig etterforsker, men han er nesten like mystisk som andre etterforskere man leser om. Han er ung enkemann og har hunden Garm som selskap. Han er en Jack russell terrier. Mens han er fullt opptatt med saken om de forsvunnede jentene, dukker det opp en fremmed person i livet hans.
Ørjan Nordhus Karlsson skriver godt, spesielt når han beskriver utsikt og natur. Det er lett å se for seg det han beskriver, selv om man ikke har vært der. Språket er flytende og det er lett å lese noen sider ekstra. Synes også første boka i en ny krimserie gir et godt førsteinntrykk. Man blir godt kjent med de fleste karakterene, og de har sine hverdagsproblemer. Noora minner meg mye om Lilly Hed fra 300 grader av Pernilla Ericson som jeg leste tidligere i høst. De har litt av den samme historien.
Jordnær politietterforsker
Likte Jakob Weber, for han skal ikke spille helt og virket som en jordnær person til tross for jobben han har, og prøver å gjøre det riktige. Syntes også det var interessant å lese fra perpsektive til en bygdeoriginal. Se ting fra deres perspektiv, og beskrivelsen av at de er bevisst på at de føler seg noe uetnfor samfunnet. Hvordan han, eller eventuelt "de", betraktet de andre innbyggerne som passer bedre inn i samfunnet, var interessant. Synes også at Karlsson tar opp teamet ensomhet på en god måte.
Til tross for en noe komisk slutt som jeg ikke fikk helt sansen for og at deler av boka var forutsigbart, vil jeg gjerne bli bedre kjent med denne gjengen, og få med meg oppfølgeren. Det siste stykket hjem var noe seig i starten, men det gikk seg til. Weber virket jordnær og mystisk, og håper på enda mer naturbeskrivelser og action i bok nummer to. Det siste stykket hjem var lettlest, underholdende og god førstebok i en ny krim serie.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)
I Kirunas snødekte vintermørke sliter Rebecka med papirarbeid på politistasjonen. En person blir funnet død, og i huset hans finner de også liket av en mann som var savnet for 30 år siden. Rebecka griper sjansen til å jobbe i felten igjen, men saken blir innviklet.
Synsvinkelen veksler mellom flere personer, blant annet bokseren Börje ström som er sønnen til den savnede. Gjennom tilbakeblikk får vi hans historie, fra faren forsvant, til han ble verdensmester.
Boka ble kåret til årets beste svenske krim i 2021 av Svenska Deckarakademin.
Ja, dette var - hm, sa eg og kom ikkje på noko. Eg hadde ønskt meg noko meir invaderende og blautkakeaktig kritikkverdig. Her var det ved første augekast ingenting Kai og eg kunne latterleggjere og håne og styrke alliansen vår på kostnad av, berre miljøvennlege materiale og ekstreme privilegium
Det er godt å lese korte bøker innimellom, kos deg med den :)
Høres bra ut, fikk den fra BookBites nå, skal snart lytte - ser den er ganske kort.
Ingrid har lagt bak seg klatrekarrieren, og er hjemme på familiehotellet, Himmelfjell. Det har vært i familien i generasjoner, og nå er det Ingrids tur til å overta driften. Det er jul, og mange gjester. En av gjestene har en hemmelighet, og så viser det seg at det ligger flere hemmeligheter skjult innenfor hotellets vegger.
Søt julehistorie, med en nydelig forside.
BOKOMTALE: En kjæreste til jul av Joanna Bolouri. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Familien til Emily maser stadig om det er en mann i livet hennes, og nå, røper hun at hun er sammen med Robert, og at hun tar han med hjem til jul. Men så blir det slutt. Det er da hun lager en avtale med naboen Evan, som går med å utgi seg for å være Robert. Så spørs det da, om de klarer å overbevise familien hennes.
Fin, søt og morsom historie!
Les hele omtalen her
Malfi skrev denne boka for å hedre sin nære venninne som ble skutt og drept på jobb.
Det samme skjer med en karakter i boka Come with Me. Hun blir ikke skutt og drept mens hun er på jobb, men mens hun gjør et ærend. For dette er ikke en bok om hans venninne, men han skrev denne for å bearbeide sorgen og samtidig hedre henne.
Bunnløs sorg
Come with Me er horror som ble utgitt i fjor, og er om sorg og hemmeligheter. Man blir kjent med Aaron Decker som mister sin kone like før jul. Begynnelsen av denne boka og Bag of Bones av Stephen King har litt av den samme følelsen i begynnelsen. Ektemenn som mister sin kone og som føler seg hjelpeløse uten å vite hvordan de skal komme seg over sorgen. Men der stopper også likheten.
Hans kone er på et stripesenter for å gjøre et ærend. En av de siste tingene hun sa til ham var: Come with me, men av en eller annen grunn blir han ikke med henne. Da hun ankommer stripesenteret, er det en ung, bevæpnet mann som ankommer stedet, og han er der for å ta hevn over en ekskjæreste. For å hindre ham i å drepe og skade flere, blir hun selv drept i forsøket på redde andre. I sorgen finner Aaron noe hans kone har holdt hemmelig. Det virker som hun hadde et eller annet prosjekt på gang som han ikke helt forstår, og ved hjelp av ledetrådene hun har etterlatt seg gjennom dette prosjektet hun aldri har nevnt et ord om, fortsetter han å følge disse ledetrådene uten helt å vite hva det egentlig handler om. Han tror han gjør det for å komme seg gjennom sorgen og samtidig av ren nysgjerrighet. Men klarer han å fullføre prosjektet for henne og finne ut av hva dreier det seg egentlig om?
Vet at det virker noe vagt i beskrivelsen om handlingen, men det er også med vilje, for hvis jeg avslører hva prosjektet Aaron kommer over, så avslører jeg også en del av handlingen, og det vil jeg nødig gjøre. Poenget blir på en måte borte, hvis prosjektet avsløres. Det er en fordel å begynne på boka uten å vite mye om den på forhånd.
Lavmælt og kryptisk fortellerstemme
Denne horror boka er min første av Malfi, og det blir heller ikke den siste. Har sett bøkene hans en del i det siste, og skjønner hypen. Han ga ut en ny bok i år som heter Black Mouth som jeg allerede har i samlingen, for jeg fikk fort sansen for skrivestilen hans. Trodde Come with Me ville bli en typisk bok om ektepar med hemmeligheter, men det var det ikke. Boka er mer enn som så og det skrives om en tragisk fortid. Liker at Malfi skriver lavmælt og kryptisk. Noe som gjør konseptet enda mer spennende, og man blir like nysgjerrig som Aaron om hva slags prosjekt Allison har holdt på med bak hans rygg.
Han er også god på å beskrive mennesker og deres skjebner, beskrive redselen for det ukjente og en umenneskelig sorg. Boka er ikke skremmende på noen måte, men er ikke av den grunn kjedelig. Den har flust av stemning, realistiske karakterer og en handling som hele tiden tar forskjellige vendinger. Ikke en bok til å bli skremt av, men Come with Me har en del småuhyggelig atmosfære. En av de bedre horror bøkene jeg har lest så langt i år.
Fra min blogg: I Bokhylla
Veldig bra denne - lyttet og innlesingen var topp. Her var det også mye innsikt og lærdom å ta med seg.
Tidligere i høst leste jeg Død for deg av Bley, og det var litt av en krim, men det er jo noe nabolandet virkelig kan.
Død for deg er en småskrullete krimbok på en god måte. Den er om Caroline og Gustav som ser ut til å ha alt. De har det huset, fine barn og vakkert ekteskap. Men sjeldent at ting er som det ser ut. Gustav tjener gode penger, og Caroline har gitt opp karrieren for å være hjemmeværende husmor, men var det egentlig hennes avgjørelse? Sammen har de to barn og en som er på vei. En dag Gustav er på jobb, blir han oppringt av politiet. Det ser ut til at Caroline er borte, barna også, og det er Carolines venninne som har ringt politiet. Spørsmålet er om det har skjedd dem noe, eller om Caroline har tatt dem med seg, og dratt frivillig.
Karrieresprang
Tidligere fotballstjerne Henrik Hedin, kjent som The Killer fra fotballkarrieren, begynner på en ny arbeidsplass som etterforsker, og han blir straks kastet ut i saken med en uventet makker. Dette er første bok med Henrik Hedin.
Visste ikke noe om boka på forhånd og det er heller ingen bok som ikke har vært så synlig, noe som var forfriskende. Bley har en fortellerstemme med trøkk, og er ikke redd for å skrive om det mørke som kan skje i hverdagen. Dette er på ingen måte en trivelig krimbok, noe hun formidler godt. Hennes fortellerstemme har tempo, virker ekte og usminket. Selv om det ofte skiftes perspektiv, blir det gjort på en ryddig og engasjerende måte, og man blir godt kjent med karakterene man leser om.
Svært engasjerende plot
Plottet egner seg nok ikke for alle da den er svært bedrøvelig uten at jeg skal avsløre mer, og kanskje ikke alle tåler det, men jeg fikk mersmak, og vil svært lese mer om Henrik Hedin. Likte ham ikke helt i begynnelsen, men han ble bedre og noe menneskelig. Så leser gjerne neste bok i serien. Dette ga mersmak for Bleys fortellerstemme og plotoppfinnsomhet er rå. Har heldigvis Jenter uten navn av henne som ikke tilhører denne serien, men serien om Ellen Tamm, og håper å få lest den boka i løpet av året. Håper den har litt av den samme stilen. Er heller ikke så nøye på kronologisk rekkefølge i krimserier, for man får med seg en god del bakgrunnshistorie om de faste karakterene uansett.
Som nevnt, en bedrøvelig krimbok, og det morsomme med denne er at når den er ferdiglest, er man litt usikker på hvem av dem som egentlig er den sprøeste.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Imperier kommer og går, slo det meg. Nå var et nytt tideverv i emning. Demokratiene knelte, de autoritære og totalitære regimene var igjen på frammarsj over hele verden. Det veltet seg i magen min ved tanken.
I Skandinavia har vi lett for å tro at våre ordnede, fredelige og egalitære samfunn er regelen i verden. Det sitter langt inne hos mange å innse at vi faktisk er unntaket - samt at byggverket vårt er skjørt og må passes på hver bidige dag.
Vår tids største bekymring er uten tvil tilgang på lademuligheter og dekning. Hele livet er bundet opp til mobil og nett, og hvis den navlestrengen kuttes, spreller vi i panisk hjelpeløshet.
You sniff the air of the mountains that Cyril says are S-U-B-L-I-M-E.
There are so many ways you could sign the sublime. One day you will realize even the English words fail to fully contain that which truly fills your body and mind with awe. A complete understanding of the sublime will always be just beyond your grasp, but still you will reach for it.
But today, the word that fascinates you is much simpler. That word is home.
Those of us who can see look at the sun’s rays reflecting off a flock of geese alighting on a field in the distance. Those of us who can hear listen to the whoosh of the air and the hum of the engine and the silence that fills the car. Arlo watches the streaks of light across the car’s ceiling and feels the warmth of his love’s hand on his face. Shri can feel the cool morning breeze with the warmth of the rising sun on Arlo’s cheek. They probably know, just like I do, that our freedom is precarious and everything still might fall apart. It could, right? In real life, things don’t end so happily, right? But, at the moment, we are just moving forward, swinging our white cane right, then left, dodging obstacles, taking one more step, finding our way.
And suddenly she has had enough. Enough of hiding and enough of pretending. She is not Tiger Girl. She is Tally. She was brave enough to rescue Rupert in the dark and she was brave enough to walk all the way up five flights of stairs and into this hospital room on her very own feet. Tiger Girl doesn't run away and Tiger Girl doesn't flap her hands when she's scared or excited. Tiger Girl doesn't hum songs to herself when everything feels too busy or noisy. Tiger Girl doesn't get angry or upset or hurt because Tiger Girl isn't real. But Tally does all of those things and she is real.
She is here.
And maybe, right now, she can be her.
Just for a few minutes.
A group of girls push past her, giggling and shouting Over each other. They make it look so easy. Maybe life is simple if you're the same as everyone else. Maybe they don't have to plan everything in advance and figure out what they might say in reply to a hundred questions or what their face is supposed to look like when they feel excited or happy or surprised or scared. Maybe they never feel scared.