Sjøen lå bak ham; foran ham strakte Dartmoors bølgende åser og blå himmel seg. Og bortenfor der? Blackdown-fjellene, Mendip-fjellene, Malvern-fjellene, Penninene, Yorkshire Dales, Cheviot-fjellene og Berwick-upon-Tweed.
Hun møtte blikket hans, og denne gangen var det nakent. Han så på henne, og hun så på ham, og årene svant hen. Maureen så den unge mannen som hadde danset så vilt den gangen for så lenge siden, og gjort henne ør av forelskelse. Hun blunket hardt, og tørket øynene. Bølgene brøt stadig lenger innover land. Hvilken energi, hvilke voldsomme krefter, der de reiste over havet, bar båter og skip, for så å ende i en rand av skum like foran føttene hennes.
Svenske John Ajvide Lindqvist er egentlig horror forfatter, og de fleste kjenner til La den rette komme inn, som også ble filmatisert.
En brutal midtsommer feiring
Nå prøver han seg som krimforfatter og Skriften i vannet er første bok i Blodstormen serien. Man blir kjent med tidligere politietterforsker Julia Malmros som nå er forfatter på fulltid. Hun får æren av å skrive den neste boka i Millennium serien, men får å kunne gjøre det, er hun nødt til å snakke med noen som kan en del om hacking, for å fremstille Lisbeth Sander som troverdig. På grunn av det, blir hun kjent med Kim Ribbing, som er en del år yngre enn henne. Han virker komplisert. Etter å ha skrevet første utkast, og etter slakting fra kvinnen som sitter på rettighetene av Millennium serien, er misfornøyd med hennes utkast, og etter at Julia gjør en dårlig opptreden på Tv, flykter hun til sommerhuset til ting blir rolig igjen. Men der rekker hun ikke å bli lenge, da noe fryktelig skjer som hun blir vitne til etter den fryktelige hendelsen. Hvem står bak og hva er motivet. Klarer Julia å la være og blande seg inn i saken, og blir det noen bok? Vil Astrid, jenta som overlevde denne tragedien, komme seg videre i livet?
Som første gang som krimforfatter gjør John Ajvide Lindqvist det bra. Boka er mørk, engasjerende og den består av flere aspekter. Man blir godt kjent med både Julia Malmros, Kim Ribbing og Julias eksemann, Jonny Munther, som fremdeles er i poltiet. Personlig likte jeg ham bedre enn Julia. Julia er litt for kaotisk å lese om, noe som er forståelig, da hun er i en vanskelig fase i livet.
En smule tungtrødd midtparti
Den er noe tungtrødd midtveis i handlingen, da dialog og hendelser oppleves som noe gjentakende, spesielt partiene mellom Julia og Kim. Sammen kan de irritere på seg en gråstein, men det har sin sjarm, det også. Så liker den uvanlige dynamikken de gir.
Synes at horror bøkene hans er mer fengende, minus La den rette komme inn som jeg ikke likte, men likte Menneskehavn og Håndtering av udøde veldig godt. Med Skriften i vannet beviser han at han kan behersker flere sjangere, og selv om Skriften i vannet aldri ble helt spennende. I stedet hadde den andre kvaliteter som gode karakterbeskrivelser og tar opp interessante temaer. Jeg leser gjerne neste bok.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse
I don't doubt that I'm capable of love – I've just learned that I don't communicate it in a language that most recognize. And if I can't find that common language, that understanding with the people who have no choice but to love me, who've known me longest and know me best, what kind of chance do I have of building romantic love with anyone else?
I know I'm not broken or defunct. But I know I'm different. And finding how to make my difference fit in this world has been hard, sometimes painful. I've found a place and a way of being that makes my difference safe, that lets me paint and find peace in nature, that gives me the quiet I need and the beauty that fuels my creativity. It's just a deeply solitary existence.
Because someone so sunshine bright and outgoing will never want forever with a quiet, private grump like me, but maybe she could want me for a while. Long enough to enjoy what I can give her, to give her whatever she needs in her brief escape from the outside world.
Kanskje er det fortsatt slik jeg liker det best, som et løfte eller en ide. Noe jeg kan holde fast ved, som en mulighet og en rett, uansett hvor jeg befinner meg. Følelsen av å låse seg ut og vite at ingen kan komme til dette stedet uten min tillatelse, at det finnes noen grenser.
Stein lagt oppå stein, av hender jeg ikke kjenner.
Et ganske lite hus, og likevel stort for sin tid.
En skrivende kvinne bor i dette huset.
Hun finnes.
Det var en meget betydningsfull person – i hvert fall mente han det selv – blant gjestene på Glade Roger. Hercule Poirot så ut som en herre i hvit lerretsdress med en panamahatt trukket nedover øynene og en flott snurr på barten. Han lå tilbakelent i en makelig kurvstol og betraktet livet på badestranda.
«Angitt av mamma» av Oddvar Schølberg
– Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Maria "Mitzi" Schwartz bor i Wien sammen med sin jødiske familie. De er mor, far og syv barn. Det er faren som er jødisk, mens moren er tysk, og har konvertert til jøde. Så starter annen verdenskrig, og moren forelsker seg i en SS-offiser. Hun tyster på mann og barn, og de sendes til konsentrasjonsleire. Barna kommer til Theresienstadt, mens faren ender i Auschwitz.
Dette er en sterk historie om en hel søskenflokk som ble angitt av sin mor. Hva som foregikk i hodet hennes, kan man bare lure på. Var hun blindet av forelskelse? Uansett helt umulig å forstå at en mor kan gjøre sånt. Viktig historie som må leses!
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Klikk på "Finn bøker", videre på "Omtalte steder". I alfabetet klikker du på B og blant alle forslagene finner du Bulgaria. Det ligger 22 bøker der, aller mest reisehåndbøker, men du skulle kunne finne et par stykker om Sofia. Lykke til og god ferie.
Her har du noen flere forslag. Books set in Sofia.
Det er ikke ofte jeg leser bøker om andre verdenskrig, i hvert fall ikke bøker som er beregnet for ungdom.
Bør man følge sine foreldres fotspor?
Den gylne stjerne setter fokus på Narvik og hvordan krigstiden var der. Man blir kjent med femten år gamle Harald, som er enebarn, og som mange andre tenåringer, har han sine redsler. Han og foreldrene lever i trange kår og må klare seg med det de har. De lapper sammen klær og sko så godt de kan for å overleve, og mat er det lite med. Foreldrene hans er i NS, og når Harald er gammel nok, skal han få være med på sitt første møte. I mellomtiden får Harald besøke steinbruddet for å se på sovjetrussiske arbeidere. Der får han øye på Viktor og selv om de ikke snakker samme språk, skjønner de hverandre. Harald skjønner såpass at Viktor, som er omtrent på hans egen alder, ikke kommer til å overleve der lenge. Derfor sniker han med seg ting til Viktor hver gang han er der. Samtidig er han mobbet og fryst ut, også av hans nærmeste venn siden foreldrene hans er i NS. Kommer Harald til å endre foreldrenes syn på det som foregår, og er han sterk nok til å stå i mot deres ønske?
Dette er en enkel bok å lese, og samtidig ikke. Man leser om en ungdom som ønsker rettferdighet i en mørk og brutal hverdag. Hvordan skal han klare det alene, og siden han er så ung? Det var også interessant å lese om et sted som var hardt rammet. Det var også interessant å se hvor ulikt syn han og foreldrene hans hadde. Også hvordan han ble behandlet av sine jevnaldrene fordi de visste hva foreldrene hans trodde på. Lindahl beskriver den usikre tiden og utfordringene på en troverdig måte.
Hovedpersonen virket yngre enn sine femten år
Selv om jeg ofte leser ungdomsbøker og har likt mange av dem, ville jeg nok ha foretrukket denne boka som en bok for voksne fra et voksent perspektiv. Harald er femten år, men det virket nesten som om han var litt yngre. Det føltes mer ut som om han var rundt tolv-tretten år. Litt naiv og ung til sinns. Syntes heller ikke at jeg ble altfor kjent med foreldrene hans, og samholdet mellom foreldrene og Harald var noe fraværende. Skjønner at karakterene levde i en helt annen tid, men hadde ikke hatt noe i mot å bli bedre kjent med dem som en familie.
Den gylne stjerne er uten tvil en god og alvorlig ungdomsroman om andre verdenskrig. Men som nevnt ville jeg nok ha foretrukket å ha lest fra et voksent perspektiv med tanke på tema, og noen av retningene underveis var litt vel lettvinte.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
«Den blå villaen» av Eva Frantz
– Leseeksemplar fra Manschou
Stjernebloggeren Becca mottar mange kommentarer på innleggene sine – både positive og negative. Noen har vært så ille at hun har politianmeldt dem. Mannen har flyttet ut siden han ble lei av at alt hele tiden måtte være perfekt. Becca og sønnen har blitt boende i den blå villaen. En natt blir Bruno funnet gående alene på veien. Han forteller at moren ligger hjemme på gulvet, og ikke vil våkne.
Lettlest historie med bra plott. Ta med deg denne boka, og sett deg ut og nyt sommerferiens siste dager.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Kanskje hadde jeg trodd at varmen fra panelovnene, varmen fra nærværet mitt, ville gjøre huset mer vennlig og imøtekommende. Jeg innbilte meg at jeg ved å vri rundt nøkkelen til inngangsdøren også ville frigi husets sjel, slik at det kunne kaste av seg den mugne kappen det hadde båret på i årevis, slik frosker ble til prinser i eventyrene.
Det er de aller første setningene i boka. Den tåler veldig godt å leses om igjen. Anbefales.
Over the previous eleven days the Trans-Mongolian had shown me that there were no real beginnings or endings, borders or boundaries. I'd watched lake grow into seas, mountains rise then recede, deserts expand then shrink. Passengers had come and gone with a gradation of features sharpened and darkened from one end of the line to the other. For days, the train's trajectory across space and wilderness had plagued me with a feeling of displacement, the state of being in between. But now, I had a greater sense of place than ever before, bearing witness to the truth that the world was small. close and connected.
'It’s so lovely,’ said the mother. 'We have a word in Dutch, gezellig, which means that there are no boundaries and that everyone is sharing and getting along with everyone else.'
'Is there an English equivalent?'
'No, it's a word that describes an atmosphere or feeling... Iike we are a train family.'
No one had ever summarised the nature of train travel in such a simple and wonderful way, and as the train clanked and jolted on its way, I kept repeating the word to myself, gezellig ...
Big cities heaved with potential: for the next two days there would be doors to open, streets to cross, corners to turn, alleys to discover, people to brush past, smoke to inhale, sashimi to taste, buttons to press, clothes to try, metros to ride, cats to stroke, eyebrows to raise, and ramen to burn my tongue. But at this moment, the unknown was all I needed.
«Nattens bok» av Jørgen Brekke
– Leseeksemplar fra Gyldendal
I starten av boka møter vi Elisabeth. Hun er stukket med en dolk, og har hukommelsestap. Så spoler vi tilbake og får vite at Elisabeth og Jacob er gift og har to barn. De har det fint – helt til Sophie sukker opp. Hun presenterer seg som lillesøsteren til Jacob, en han aldri har fortalt om. Stadig avdekkes flere ting, som Jacob har skjult for Elisabeth.
Spennende og tiltalende historie fra første side. En bok jeg gjerne anbefaler videre.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
I følge forfatteren er våre overordnede mål
Sitat
at alle mennesker skal ha et lykkelig liv, være friske og leve godt mens vi tar vare på kloden, har økonomisk vekst og hva vet jeg
Sitat
Menneskehetens overordnede mål drøftes ikke inngående, og er selvsagt noe man kan være uenig i. Poenget er at forfatteren avslutningsvis advarer om at utviklernes og forskernes mål kan være mer kortsiktige og profittorientert, og at dette igjen kan bli farlig for mennskeheten når AI-systemene utvikler superintelligens og dersom denne superintelligensens mål er forskjellige fra målene menneskeheten egentlig har.
Det er en gigantisk utfordring at kunstig intelligens utvikles i et kommersielt marked, hvor kortsiktige mål stort sett aldri samspiller med langsiktige mål.
Når vi gir mål til stadig mer intelligente maskiner, blir det stadig viktigere å sørge for at målene vi gir dem, ikke strider mot våre overordnede mål.