"Forfulgt av død" av Gunnar Staalesen
– Leseeksemplar fra Gyldendal
Tyvende bok om Varg Veum er her. Denne gangen får Veum tilfeldigvis øye på tre personer da man må ta bussen hjem til Bergen. Noen dager senere blir en av disse meldt savnet. Veum må selvsagt snuse i saken, og drar til Solvik, nord for Bergen. Der får han et oppdrag. Og jammen dukker det ikke opp et lik der også.
Staalesen har igjen skrevet en fin og spennende bok, som man ikke har lyst til å legge fra seg.
Bok nummer fire i Harinder Singh serien. Har serien blitt bedre, eller blir det for hverdagslig?
Harinder Singh er nedgradert. Han er ikke lenger i Kripos, men er nå en tilbake i gamle
jobbtrakter. En taxisjåfør er blitt skutt og drept. Typisk Singh å tro at det ikke var en tilfeldighet, da han er en mann som ofte lytter til instinktene sine. Mens han etterforsker drapet på taxisjåferen, blir man som leser kjent med en hendelse som skjedde i sommeren 1995. Har det en sammenheng? Mens Singh graver i saken og finner ut diverse ting fra fortiden hos enkelte, skjer det alltid noe et eller annet. Kan Singh finne løsningen før flere forferdelige alvorlige hendelser skjer? Samtidig har han en far som er syk og som han er bekymret over.
Lett konsept med mulige tråder
Dette ble kanskje noe vagt forklart, men det har sin grunn. Boka er på bare 267 sider og mange av kapitlene består av en og en halv side, og derfor skal det ikke mye til før man kanskje avslører noe. Noe man gjerne vil unngå. Konseptet er ikke så stort, derfor kan man ikke så mye om handlingen. Det er en bok man helst bør lese og oppleve selv.
Dette er som kjent bok nummer fire om Harinder Singh. Han vant Rivertonprisen for Skjebnesteinen, boka jeg likte minst. Bøkene kan fint leses frittstående, men det spørs jo hvor nøye man er selv på det. Selv er jeg ikke så nøye på rekkefølge når det gjelder krimserier, for man blir ofte kjent med hovedkarakteren likevel. Man blir godt kjent med Harinder Singh. Han er noe rotete og vet ikke helt hva han vil bestandig, men har flink til å gå egne veier. Derfor han kanskje blir sett på som litt vinglete. Næss beskriver også personene som han møter underveis i saken på en realistisk måte, både på godt og vondt.
Det blir aldri ordentlig spennende
Det er heller ingen tvil om at Næss skriver godt og jeg ville lese Passasjeren fordi plottet virket uhyggelig. Men som med de andre Harinder Singh bøkene, løfter det seg aldri helt opp. Den store spenningen og intensiteten uteblir. Men han er god på å beskrive hverdagslige politisaker uten å overdrive, og gjør det på en troverdig måte.
Selv om Passasjeren er en god krimbok, ble dessverre slutten for forutsigbart og en smule gammeldags. Forventet noe mer. Foretrekker nok mer hardbarket krim.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
That's when Charlotte realised she was in love. Because Millie was beautiful and charming and there for her at every turn. And when someone wakes up in the morning with panda eyes and burger mashed into their ball gown, and you still think they're the vision of beauty, it was time to admit you were truly smitten.
And Charlotte hadn't fallen in love and got hurt because Millie did something awful. It was because she was wonderful. And she was Millie. And Charlotte wished she could go back in time and quiet her beating heart.
Engasjementet varierte fra høyt oppe til heller labert, men verdt å få med seg hans "gamle" tanker, når en har lest litt av hans "nye"
Et eller annet sted hadde Fausto lest at trær, i motsetning til dyr, ikke kan søke lykken ved å flytte på seg. Et tre lever der frøet er falt, og for å bli lykkelig må det tilpasse seg stedet. Sine problemer må det løse der, om det er i stand til det, i motsatt fall må det dø. De planteetende dyrenes lykke følger derimot gresset, og i Fontana Fredda var dette lett å se: I mars nederst i dalen, i mai på beitemarker rundt tusen meter, i august på setra rundt to tusen og så ned igjen til den litt mindre lykken på høsten, den andre og mer beskjedne runden med blomstring på enga. Ulven adlyder et instinkt som er mindre begripelig. Santorso hadde fortalt at man ikke helt har forstått hvorfor ulven flytter på seg, hva som er opphavet til rastløsheten. Den kan dukke opp i en dal, kanskje den finner rikelig med vilt der, men likevel er det noe som hindrer den i å slå seg til der. På et tidspunkt forlater den all herligheten og drar for å finne lykken et annet sted.
To trær så nær hverandre med helt forskjellige strategier for å møte vinteren. Det var de skadde lerkene som visnet først, de som var truffet av lynet, rammet av steinras eller av en gravemaskin som hadde ødelagt en rot, men ikke mange dagene senere ville hele skogen gulne og rødme og trekke seg tilbake i en lang søvn, mens grantrærnes mørke grønnfarge fikk våke videre.
Vårt språk kan bare utsi noe meningsfullt innenfor rommet og innenfor tiden. Guds eksistens lar seg like lite bevise som det motsatte. Disse grensene beroliger meg.
Harry måtte le, men heller ikke dette forvirret gutten, som fornøyd lo med. Han grep bamsen. «Hva hetel den?»
«Den har ikke noe navn enda, så det må du gi den.»
«Da skal den hete ... hva hetel du?»
«Harry.»
«Hallik.»
«Nei. Eh ...»
«Jo, da skal den hete Hallik.»
Harry snudde seg og så Katrine stå med korslagte armer i døråpningen og betrakte dem.
Petrus Dahlin har kommet med en småoriginal historie om et spøkelse, som heller ikke er for skremmende for barn.
Ny bokserie for barn
Det innestengte spøkelset er den første boka i en serie som heter Redd spøkelsene! Denne boka har et annet syn på spøkelser som jeg opplevde som både litt artig og et lite hakk originalt. Den er om tvillingene Sam og Sara som bor sammen med travle foreldre som driver en restaurant. Derfor blir det ikke ofte kvalitetstid med familien. Men de får vite om kjelleren som består av hemmelige ting. Farmoren og farfaren deres var opptatte av mysterier og overnaturlige ting, og i denne kjelleren er det saker og ting i forbindelse med det. Men de må love å ikke nevne om kjelleren til noen. Mens de er i undersøkelsesmodus, hører de en ensom stemme, og får seg litt av en overraskelse.
Boka er svært kort og lettlest siden det er lite tekst på hver side, og med noen illustrasjoner. Den passer til de som nettopp har lært seg å lese, eller for de som liker høytlesning før sovetid. Handlingen er svært enkel og forståelig, og sikkert spennende for målgruppa boka er beregnet for. Som voksen er den ikke spesielt ekkel eller uhyggelig, men i stedet fikk man et slags nytt syn på spøkelsene, noe forfatteren gjorde på en fin måte. Derfor føltes handlingen et hakk originalt.
Litt tamme illustrasjoner, kansje?
Illustrasjonene av Sofia Falkenhem fikk jeg dessverre ikke helt sansen for. Hun er flink, det er ingen tvil om det, men syntes illustrasjonene for min del ble litt vel enkle, og ville ha foretrukket litt farger. Men de beskriver og samhandler med teksten bra.
Denne lille, nette boka av Petrus Dahlin og Sofia Falkenhem, var både koselig og interessant å få med seg. Den vil være ypperlig for unge lesere som begynner å interessere seg for noe som kanskje er litt nifst å lese om, spesielt nå som høsten og mørketiden er her. Selv tror jeg ikke at jeg kommer til å fortsette med serien, da innholdet var litt vel ungt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Mangschou, mot en ærlig anmeldelse
Sharon Bolton har skrevet en del bøker i det siste, og denne gang er boka fra en serie.
Begravet er bok nummer to om Florence Lovelady. Man trenger ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, men det spørs jo hvor nøye man er på det selv. Personlig er jeg ikke så nøye med krimserier, da man som oftest blir kjent med hovedpersonen likevel. Men kan røpe at noe fra første bok blir nevnt, så hvis man ikke vil ha noe avslørt, lønner det seg å lese Håndverkeren først. Selv har jeg ikke lest den.
Ting blir satt på prøve
I Begravet er det to tidslinjer. En fra 1969 og en fra 1999. I 1969 blir man kjent med Florence Lovelady som er politibetjent, og må slite seg frem i et mannsdominert arbeidsmiljø som ikke tar henne alvorlig. I 1999, møter man igjen Florence og seriemorderen Larry Glassbrook. Han har sittet inne de siste tretti årene. Nå er han alvorlig syk på grunn av lungekreft, og har liten tid igjen. Det er blitt funnet fire barneskjeletter i nærheten av et barnehjem som er nedlagt. Florence møter Larry og han påstår at det ikke er hans ofre.
I 1969 blir man kjent med noen av barna og de ansatte som arbeiedet ved barnehjemmet, og hvordan Florence mistenker at det ikker helt er hva som det skal være der. Hva er det de skjuler? Og i 1999 blir det å finne ut hvem de døde barna er, og hva som har skjedd.
Harde dager
Underveis følges tidslinjene mellom tre kvinnelige perspektiver: Florence, Sally som er Larrys kone og Cassie, som er hans datter. Man får oppleve hvordan Sally og hennes to døtre blir utestengt i landsbyen Sabden etter det Larry har gjort, og handlingen har kanskje også et snev av hekseri i seg ...
Dette er en storbok på nesten seks hundre sider. De som har disiplin, vil nok ikke bruke lang tid på denne, da boka er svært lettlest og kapitlene er korte. Men jeg som leser litt her og der i flere bøker samtidig, trengte jeg mer tid på å fullføre denne, men jeg kjedet meg ikke. Bolton er fremdeles god på karakterbeskrivelser og landskapsskildringer. Syntes også at saken(e) var interessant. Likte spesielt godt at det var med litt hekseri som gjorde lesingen mer medrivende.
Til tross for en del spennende partier og karakterer å bli kjent med, ble midtpartiet noe smådrøyt og sto noe stille. I store bøker, som jeg foretrekker å lese, ble denne gang noe repeterende, så hadde ikke gjort noe om boka ble noe forkortet. Personlig likte jeg best å lese om tidslinjen fra 1969 fremfor 1999, spesielt om arbeidsmiljløet Florence befant seg i. Da hun prøver å overse hvordan mannlige kolleger er nedlatende overfor henne og som prøver å kjempe seg videre, selv om ting var som det var på den tiden. Hun tar ikke et nei for et nei, og liker å vise at de eventuelt tar feil hva de enn mener om henne.
Selv om jeg likte denne godt, likte jeg De utvalgte og Dødsdømt av henne, som er enkeltstående bøker. Men ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av henne. Hun skriver godt, og hun er et godt valg hvis man vil ha roligere og mer karakterdrevet krim.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Dette er en personlig historie om et ektepar som følger drømmen sin, og kjøper en vingård i Antibes i Sør-Frankrike. Vi følger dem fra de første planer og helt til de etter seks år bestemmer seg for å selge. Bak i boka får du mange fine matoppskrifter til retter som de serverte gjestene sine.
Interessant historie med masse tips for andre som drømmer om det samme.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Vi følger en kvinne som blir holdt i fangenskap av en mann. Mannen er pen, respektert, har jobb og familie. Og på fritiden dreper han kvinner. Men akkurat Rachel har han holdt i live. Etter at kona hans dør, må han flytte. Han tar med seg kvinnen, og introduserer henne til datteren sin som den stille leieboeren. Alt under streng kontroll. Underveis får vi tilbakeblikk fra kvinnens tidligere liv, datterens tanker, og en kvinne som etter hvert blir forelsket i mannen. Dette er en grusom historie! Men den er så intens at man blir dratt inn, og det er umulig å legge boka fra seg før siste side er lest.
Endelig en oppfølger til Mure-serien av Jenny Colgan! Igjen er vi på den idylliske lille øya utenfor Skottland, der været er hardt, men lokalsamfunnet inkluderende. Vi møter igjen Flora som er forlovet med advokaten Joel. Hotellet får sin første bryllups-booking. Læreren Lorna har et hemmelig forhold til legen Said. Her bør man ha lest de første bøkene for å henge med. Men det er en feelgood bok, med humor, hjertevarme og store følelser. Rørende!
Even gjør seg klar for NM i klatring, og russefeiring med vennene sine. Verden hans snus på hodet når han forelsker seg i Iben. Hun er noen år eldre, opptatt av filosofi og miljø, og Even synes hun er veldig fascinerende. Men hvorfor svarer hun ikke på meldingene hans? Og hvorfor blir det så rart når de møtes? Denne historien klarer virkelig å formidle følelsen av en altoppslukende ungdomsforelskelse. Men dette er ikke bare en fortelling om forelskelse.. Iben har en sjokkerende nyhet som vil endre Evens liv for alltid.
Det var som om døden satt i meg, selv om jeg ikke var så gammel. Den var på en måte alltid med. I begynnelsen hadde jeg ikke engang sett et menneske dø, men en liten gutt vet både altfor mye og nesten ikke noe om døden. Jeg tenkte på hva som kom til å skje hvis faren min døde i morgen. Som om døden var det eneste som kunne forandre alt. Hvis faren min døde i morgen, tenkte jeg, men så ble jeg rammet av en voldsom tristhet, som satte seg fast i magen og brant som sult. Man må bare ikke tenke sånn. Likevel kom tanken tilbake hele tida.