En litt annereldes vampyrbok.

Sommerferien går til helvete?
Maggie, forkortelse for Magnolia, og bestevenninnen gleder seg til sommerferien fordi de skal til den populære sommerleiren Camp Rising Star. En sommerleir man må stå på venteliste for å bli med på i flere år. Denne sommeren er det endelig deres tur. Men da Maggie kommer hjem til foreldrene, viser det seg at de har endret sommerplanene hennes. De vil sende henne til en annen sommerleir som heter Camp Sylvania. Hun blir sendt dit fordi Maggie er noe overvektig, men forelrdrene sier det ikke høyt. Maggie skjønner at det er en slags helsecamp for de som er noe overvektige som henne. I stedet kaller foreldrene det en slags velvære camp. Det ser ut til at drømmesommeren med bestevenninnen går rett til helvete.

Hun ender opp i Camp Sylvania som drives av en influenser som legger vekt på helse og sunnhet. De spsier ofte rød mat, og det rare er at de må gi blod jevnlig. Til tross for at det ikke er drømmesommeren for Maggie, får hun seg raskt venner. Men de føler seg ikke lenger trygge da broren til en av deltakerne forsvinner, og mens Maggie og vennne hennes er på leting, oppdager de uhyggelige og merkelige ting. Bør de være der lenger, og kommer foreldrene til å tro dem?

Forfriskende vampyrbok
Julie Murphy har hittil vært et ukjent navn og etter å ha søkt på navnet hennes, viser det seg at hun skriver bøker i forskjellige sjangere. Dette er horror for ungdom med en liten dose humor, og synes at hun balanserer det bra. Å skrive at dette er en vampyrbok er ingen avsløring, da det hinter om det i tittelen, og synes at forfatteren klarer å skape en ny vri på vampyrer uten å overdrive, eller å forandre dem helt.

Selv om Camp Sylvania var noe forutsigbart, var den både litt mørk og humoristisk. Man ble også godt kjent med karakterene i den korte tiden. Lydbokinnleser Katie Ladner var behagelig å høre på. Hun var ikke spesielt troverdig da hun ble plutselig britisk for en av deltakerne som blir venn med Maggie, er britisk. Men bortsett fra det gjorde hun en god jobb og leste med innlevelse.

Camp Sylvania av Julie Murphy er både sårbar, aktuell og humoristisk vampyrbok, og er et lite friskt pust i vampyrsjangeren for ungdom.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Vaniljekrem, sobril og pinnedyr" av H.P. Treider
– Leseeksemplar fra Pitch

Lillemor har jobbet som bibliotekar i 30 år. Nå har pensjonsdagen kommet, og i gave får hun en dagbok. Den bestemmer hun seg for å bruke flittig. Dagene som pensjonist flyr av gårde, og hun har et innholdsrikt liv, og en mor på 93 år i nabohuset. Dette er første bok i en planlagt serie.
Her har vi en mann som skriver feelgood – med en dame i hovedrollen, noe som er ganske eksepsjonelt. Men det funker det altså :) Varm og humoristisk historie.

Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.

Les anmeldelsen her

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En velskrevet tekst med et rystende innhold. En liten detalj i en komplisert historie.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Doktor Constantines tanker gikk omtrent slik: «Han er snål, den vesle fyren. Et geni? Eller en tulling? Kommer han til å løse dette mysteriet? Umulig. Jeg ser ingen vei ut av det. Alt sammen er så forvirrende. Alle lyver, kanskje. Men selv dette er det ingen hjelp i. Lyver alle, er det like forvirrende som om de snakket sant.[…]»

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Han gjorde en fortvilt håndbevegelse.
«Jeg begriper ingenting, absolutt ingenting! Fienden som denne Ratchett snakket om, var altså på toget likevel? Men hvor er han nå? Hvordan kan han ha forsvunnet ut i luften? Det går rundt for meg. Men så si noe da, min venn, jeg bønnfaller Dem. Vis meg hvordan det umulige kan være mulig!»
«Vel talt.» sa Poirot. «Det umulige kan ikke ha skjedd, derfor må det umulige være mulig, tross alt.»

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hun spurte interessert: «De er altså virkelig detektiv ?»
«Til Deres tjeneste, Madame.»
«Jeg trodde ikke det var detektiver på toget gjennom Jugoslavia – ikke før man kommer til Italia.»
«Jeg er ikke jugoslavisk detektiv, Madame. Jeg er en internasjonal detektiv.»
«Tilhører De Folkeforbundet ?»
«Jeg tilhører verden,» sa Poirot dramatisk […]

Godt sagt! (0) Varsle Svar

«[…] forfølger ham, sender ham først varselbrev, og hevner seg til slutt brutalt. Svært enkelt, det hele.»
Poirot ristet tvilende på hodet.
«Så enkelt er det neppe, er jeg redd for,» mumlet han.
«Jeg for min del er sikker på at det er sannheten,» sa Bouc, som ble mer og mer begeistret for teorien sin.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

«Saken klarner praktfullt opp. Morderen var en råsterk mann, han var svak, det var en kvinne, det var en høyrehendt person, det var en keivhendt person. Ah! C’est rigolo, tout ça!»

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (5) Varsle Svar

And while all those thoughts were rattling around in her brain something else was going on too. An excitement. Because this was a new case that was different from anything she'd ever worked before. Two bodies, connected but not lying together. And nothing made her feel as alive as murder.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er ting som de ser ut som?

Når livet endelig har roet seg ...
Etter fem kaotiske år, har livet til Mia Hamlin omsider normalisert seg. Hennes døde ektemann Zach, var professor, og han skal ha tatt sitt eget liv mens en av studentene hans forsvant. Han skal ha tatt sitt eget liv i studentens leilighet. Etter hans død har også Mia fått mye pepper. Men en god del år etter hans død, har både hennes og datteren Freyas liv stabilisert seg. Mia har også en ny kjæreste. De bor ikke sammen, og hun nøler selv om Will ofte hinter om å flytte sammen. Hun vet ikke om hun klar for det.

I mellomtiden jobber Mia hjemme. Hun har sitt eget kontor hjemme hvor hun tar i mot pasientene sine. Hun er psykolog og en dag blir hennes verden snudd opp ned igjen, da hun får en ny klient. Hun heter Alison og påstår at Zach ikke tok sitt eget liv. Mia vet at hun burde være ferdig med dette og gå videre med sitt eget liv, til tross for at det er tungt. Men samtidig føler hun at hun kanskje skylder Zach og henne selv å få vite sannheten. Samtidig må hun passe seg for om jenta snakker sant eller har andre hensikter ...

Man følger gjennom Mias perspektiv og Josies perspektiv. Josie er en person denne Alison bodde med. De ble plassert sammen i en leilighet da de var studenter, og av en eller annen grunn tålte de ikke hverandre. Josie er også studenten som forsvant og som Zach var en smule opphengt i. Man får vite om Josies bakgrunn; om at hun kom fra en voldelig familie der ingen brydde seg om henne, og hun er bekymret for broren sin som er for ung til å flytte for seg selv.

Hva skjedde mellom Zach og Josie, og hvorfor brydde Zach seg så mye om denne Josie? Burde Mia grave mer i saken og påføre seg selv mer smerte fra fortiden?

Tause løgner er en psykologisk thriller som ble opprinnelig utgitt i 2017, og min utgave er fra 2019. Jeg har lest en bok av Kathryn Croft tidligere, og det var: While You Were Sleeping, som jeg ikke likte i det hele tatt, men ville gi forfatterskapet hennes en sjanse til.

Mange gjentakelser fra Mias perspektiv
Denne psykologiske thrilleren er en slags hvem lurer hvem, og en mulig en twist mot slutten. Hvem vet? For min del ble det for lett å gjette seg frem til slutten, og jeg likte å lese om Josie bedre enn Mia. Mia ble svært gjentakende, både når det gjaldt tankespinneriet hennes, mistankene, og at uansettt hvor risikabelt det var det hun gjorde, måtte hun finne ut sannheten. Det ble gjentatt til det kjedsommelige, nesten hver kapittel om henne. Hun ble en smule slitsom å lese om og det var vanskelig å føle sympati for henne, og datteren hennes hadde nesten ingen rolle i boka. Kjæresten Will hadde en større rolle, noe som var litt rart, mens datteren dukket så vidt opp i boka.

Et eksempel på gjentakelsene:

Leiligheten hvor Zach døde, blir gjentatt to ganger på side 308.

Lettlest psykologisk thriller og det var fascinerende å lese om Josie, men handlingen ble for gjennomsiktig og noen av kapitlene ble svært repeterende, spesielt fra Mias perspektiv, og det var vanskelig å synes synd på henne. Småspennende partier underveis, men språket var ikke det sterkeste. Om jeg kommer til å lese mer av Kathryn Croft eller ikke, har jeg ikke bestemt meg for ennå. Vi får se.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (5) Varsle Svar

Takk for kommentar. Ja, jeg var virkelig oppslukt av Jon Fosse en lengre periode

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Utrolig mye bra å velge i når det gjelder forfatterskapet til Jon Fosse. Jeg har omtalt en god del av verkene hans. Kanskje du finner noen tips i dette utvalget i litteratur-bloggen min.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg stoler mer på tvilerne. De er ihvertfall ærlige. Jeg greier ikke juble for alle de heltmodige idiotene som er båret på bålet for sine meningers skyld. Jeg for min del nøler ett sekund med å mene at jorden er flat og gud er død og kommunismen rettferdig og kapitalismen naturlig, hvis jeg bare kan bli kvitt en flis i fingeren.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er ein viktig forskjell på monster og tjuvar. Det eine finst, og det andre finst ikkje.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Men mest synest eg det er så fint å få sjå inn i gangen til folk og førestille meg korleis dei har det. Nesten alle vi ringer på hos, er naboar som vi veit kven er, men som vi kanskje ikkje brukar å besøke. Og eg synest det er så fint å stå utanfor slike nabodører, og så opnar dei og vi får ein liten gløtt inn i huset deira. Slik er det når vi sel lodd eller går julebukk, også. Ein stad er det koseleg, ein annan stad er det skummelt, ein tredje stad luktar det alltid kanel. Og når eg legg meg om kvelden, kan eg ligge og tenke på alle nabodørene og livet som er der inne.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ho pakka dyna rundt oss, og var sånn i ansiktet som eg likar så godt. Sånn takknemleg, på ein måte.
Eg høyrde stega hennar i trappa då ho gjekk opp. Vindauget knirka. Elva susa utanfor. Og ved sida av meg snorka Oskar som ein pensjonist.
Eg tenkte litt på tjuvar, litt på dokosten og på pappa med steikepanna. Men så krølla eg meg inntil Oskar og flaut inn i søvnen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

– Mamma?
Men mamma berre såg ut vindauget, sjølv om det var mørkt og ingenting å sjå. Eg flytta uroleg på meg. Då mamma endeleg snudde seg, såg eg at det hadde runne tårer på begge kinna hennar. Men ho smilte likevel.
– Veit du, Ida-mi? Ho er ikkje lita og teit, den hytta, sjølv om du trur det akkurat i dag, sa mamma. - For viss du blir veldig, veldig gammal ein gong, så gammal at du har opplevd nesten alt, så gammal at du ligg i senga di på sjukeheimen og tenker tilbake på livet ditt, då kjem den hytta du leika i saman med Arvid og Oskar, til å vere noko av det største og viktigaste av alt du hugsar.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Eivind  VaksvikMarit AamdalSigrid Blytt TøsdalBente NogvaAlice NordliLailaReidun SvensliBertyTor Arne DahlBjørn SturødHilde H HelsethStine AskeAnniken RøilIna Elisabeth Bøgh VigreLinda RastenRoger MartinsenHarald KTonje-Elisabeth StørkersenElisabeth SveeStig TTovesveinKorianderTone SundlandSigrid NygaardTonje SivertsenTorTone Maria Jonassenanniken sandvikLars MæhlumTanteMamiePiippokattaReidun VærnesSilje HvalstadFrisk NordvestMorten MüllerTor-Arne JensenKirsten LundDemeterSynnøve H Hoel