Godt sagt! (0) Varsle Svar

T. Kingfisher heter egentlig Ursula Vernon og hun skriver både fantasy og horror. The Twisted Ones byr på litt av begge deler.

Mouse, som er Melissas kallenavn, blir enig med sin far om å dra til North Carolina for å rydde opp i bestemorens dødsbo. De siste årene har bestemoren bodd i et hjem, men siden hun var en hamstrer, må Mouse forvente mye skrot som må bort. Derfor tar hun med seg hunden Bongo og blir der i noen dager. Huset bestemoren bodde i, ligger litt øde til i en skogsområde med noen få hus i nærheten. De fleste har forlatt husene sine for å bo i byen, men det er noen fastboende naboer igjen. Mouse hadde ingen nært bånd til bestemoren sin, siden hun var en slem person, noe hun også får høre av andre, men hun blir ikke fornærmet av det.

Mystisk dagbok
Midt i oppryddingen finner hun en dagbok som ikke tilhørte Mouse bestefar, men den andre mannen som bestemoren hennes ble sammen med. Han skriver om ting han har observert i skogen, og hvorfor han oppholdt seg mye der. Mens Mouse er i huset, opplever hun uhyggelige ting selv, blant annet ser hun diverse ting i vinduet og hører hakking. Hun blir venn med noen av naboene, og en av naboene advarer henne mot skogen. Men under en av lufteturene med hunden, kommer hun over noen rare steiner og stedet de har havnet i gir henne følelsen av ubehag. Var det dette mannen skrev i dagboken om? Hvor lenge holder hun ut å være i bestemorens hus?

The Twisted Ones er en bok man ikke riktig vet hva man skal tenke om, men som forfatteren skriver i anerkjennelsen bak i boka, er The Twisted Ones noe inspirert av The White People av Arthur Machen. Enkelte deler av boka kan oppleves som oppdiktet folklore og skrivestilen er en smule rar. Karakteren prøver å være vittig, men synes ikke at humoren alltid treffer, og gjennom hele boka virker hun en smule useriøs, til tross for det som skjer. Midt i mange partier, skyter forfatteren inn humor, som en tankeavledning eller en forsvarsmekanisme som karakteren bruker. Vanskelig å forklare. Ville ha likt boka bedre hvis denne effekten ikke ble gjentatt så mange ganger, pluss at en setning gjentas gjennom hele handlingen helt tilfeldigvis. Altså denne setningen: And I twisted myself around like the twisted ones ....

Horror sklir over til fantasy
Til tross for at jeg ikke gikk helt overens med den uvanlige fortellerstemmen, var handlingen svært engasjenerende og hadde flust av stemning. Den bare mistet meg litt underveis da jeg kom til de siste nitti sidene. Ikke at jeg ikke forsto hva som foregikk, men heller noe skuffet over at handlingen tok den retningen. Det ble litt for mye fantasy. Har lest bøker hvor horror og fantasy har blandet seg i hverandre, og likt noen av dem. Men her ble det vel mye fantasy på slutten. Kanskje 60 % fantasy, og syntes det ødela noe av spenningen og stemningen som var der hele veien, frem til da.

Ingen dårlig bok, men kunne ha tenkt meg en annen hovedkarakter og en annen sluttdel, for mye annet stemte, men så ble det litt mye fantasy og en smule tull.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har sett det før, da har det gjerne vært en link som sendte deg til ett eller annet sted du ikke ville være, f.eks porno-websider. Det er det ikke nå, i hvert fall ikke foreløpig.

Det er veldiig mange, merkelige registrerte i løpet av kort tid, og det hadde ikke gjort noe om admin tok en liten titt inn her av og til.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Tenkte igjen på denne (På vei til en venn) nå når jeg lytter Niels Fredrik Dahl sin siste roman - Fars rygg. I atmosfære minner de litt om hverandre - i begge skildres den ensome, fintfølende gutten som er "alene i verden". På vei til en venn husker jeg som en av de vakreste, gripende barneskildringene jeg har lest. (Gir gjerne terningkast 6 til den) - I Fars rygg finner vi også en vakker skildring av oppvekst - språklig er N. F. Dahl helt perfekt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

"En julestorm" av Camilla Davidsson
– Leseeksemplar fra Aschehoug

Vi er i Stockholm rundt juletider. Her møter vi Alice som levde det perfekte livet, drømmejobben i et stort forlag, og en flott kjæreste som nettopp hadde fridd. Så drar de på den årlige julefesten på jobben hennes, og brått tar livet en annen vending.

En koselig, varm og lettlest bok hvor romantikken flyter. Les den, og få et koselig avbrekk nå i førjulsstresset.

Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.

Les hele anmeldelsen her

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er en tid for alt. Nå snakker jeg om forsoning og erkjennelse. Å legge våpnene ned og gå videre i livet, og kan man ikke gå videre, får man avslutte det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Natten reiser alene" av Ørjan N. Karlsson
– Leseeksemplar fra Gyldendal

Jakob Weber jobber fremdeles som etterforsker i Bodø. Siden dette er en krim, er det selvfølgelig noen drap. En gjeng med isbadere finner en død person i vannet i en privat havn på Kjerringøy. Samtidig blir det også funnet en død ung kvinne hjemme i sin egen leilighet.

Historien fanger interessen min helt fra start – for ikke å snakke om språket. Dette er bra!

Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.

Les hele anmeldelsen her

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

«Pfft», kommer det fra meg.
Pfft er lyden du lager når du vil antyde at noe høres latterlig ut, og du ikke helt vet hvordan du skal sette ord på det. Det er bare det at jeg ikke er så god på å lage denne pfft-lyden og klarer bare å få litt spytt på haken og Ervin til å kikke på meg med ett isblått øye.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Gjennom hele forestillingen var det mange som syntes at de så en ekstra skygge helt ytterst i synsfeltet, en som ikke ble nevnt i historiene og eventyrene – skyggen av en flirende mann med horn på hodet, som flakset og fløy mellom de andre skyggene, grep etter alle som forsøkte å rømme fra skyene, og virvlet dem inn i forestillingen igjen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En annen ting som skiller seg fra når vi startet lesesirkelen, er at den gangen leste vi den boken som ble valgt enten vi hadde lyst eller ikke. Og ofte fikk vi mest ut av de bøkene vi hadde motstand mot. Sånn er det ikke lenger. Jeg har bare vært med på en lesesirkel utenom bokelskere, men alle var da med på å lese den boken som ble valgt. Folk har det travelt, det forstår jeg, men det brer seg en negativitet, når den ene etter den andre melder pass.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Abbot's hand shift on the wheel. "Switzerland. We're from Switzerland."
"Ah, 'Do-Re-Mi'?", Ned asks. "It's gorgeous."
"That's Austria."
"Sound of Music's from Austria?"

Godt sagt! (0) Varsle Svar

To glatte fjes. Glatte fjes og fine klede. Vi stod framfor ein av teaterbygningane i West End. Eit stort banner med Operafantomet på veggen bak oss. Eg la biletet i fanget og strekte hovudet bakover. Vi hadde sett fleire musikalar på den turen, men Operafantomet var favoritten, så vi hadde hatt «All I ask of you» i bryllaupet, omsett av meg til nynorsk. «Sei du elskar meg kvar dag av året, det er alt eg ber deg om.» Åh, så dumt, tenkte eg idet den jamne pusten til Gunnar gjekk over i harking, eg både kjente og høyrde at han snudde seg bak meg, så eg tok tak i biletet igjen og reiste meg halvvegs opp.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

“Hmm.” I peer down at him. “Well, for what it’s worth, I’ve liked it when your halo slipped a little. It’s good, you know. To not care quite so much, to not please everyone, all the time.”
He shrugs, dipping the razor in the water, rinsing it. “Yeah. I’m starting to figure that out. It just feels…safer to be what people need, to keep things positive rather than sharing the messy stuff. I hide behind that upbeat front. It’s not all purely good intentions.”
“Everyone hides,” I tell him. “One way or another. At least your way is kind. You see people in a way others don’t. You see the good in them. You make them feel special and appreciated. You hold on to hope in moments that are so easy to be cynical about. If that’s not bravery, nothing fucking is. Don’t discredit yourself.”

Godt sagt! (0) Varsle Svar

“Lin-Manuel Miranda is your weakness,” I growl against his neck, biting it, then soothing it with my tongue. “You hummed Encanto during our entire warm-up before the game. You called him Shakespeare and Sondheim in one person. And I don’t appreciate being jealous of a musical theater dork who is, by the way, actually much too old for you.”

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Once they’re gathered around, Oliver throws on his widest, most reassuring smile. A twinge of guilt hits me. His optimism, his blithe always-all-right-ness—I gave him such shit for it, called it a lie. But I realize now it isn’t a lie. It’s…coping. It’s how he survives.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Roger MartinsenHarald KTonje-Elisabeth StørkersenAlice NordliElisabeth SveeStig TEivind  VaksvikTovesveinKorianderTone SundlandSigrid NygaardTonje SivertsenTorTone Maria Jonassenanniken sandvikHilde H HelsethLars MæhlumMarit AamdalTanteMamiePiippokattaReidun VærnesSilje HvalstadFrisk NordvestBente NogvaMorten MüllerTor-Arne JensenKirsten LundDemeterSynnøve H HoelBjørg L.BenteNicolai Alexander StyvemarvikkiskntschjrldBeathe SolbergIna Elisabeth Bøgh VigreJulie StensethMarenGitte Furuseth