siljehusmor siterer Eleanor & Park av Rainbow Rowell (side 180)
16:41, 20. november 2023 Ingen har det som favoritt.
Om hun savnet ham? Hun ville forsvinne i ham. Knytte armene hans om seg som en fatle. Hvis hun avslørte hvor mye hun trengte ham, ville han rømme.
siljehusmor siterer Eleanor & Park av Rainbow Rowell (side 189)
16:41, 20. november 2023 Ingen har det som favoritt.
Eleanor hadde rett: Hun så aldri fin ut. Hun så ut som et kunstverk, og kunst skulle ikke se fint ut; det skulle få en til å føle noe.
siljehusmor siterer The Messy Lives of Book People av Phaedra Patrick (side 30)
11:53, 20. november 2023 Ingen har det som favoritt.
"I used to read under the covers using a torch at night, and I studied the acknowledgments in each book, to see who the writer had thanked. All those names of agents and publishers seemed like a secret society I wanted to sneak into."
siljehusmor siterer The Messy Lives of Book People av Phaedra Patrick (side 255)
11:52, 20. november 2023 Ingen har det som favoritt.
"I don't know what I want."
"Then stay here until you do," he said softly. "I'll wait."
When he wrapped his arms around her, she'd forgotten how good he smelled and she nestled against his chest. Throughout life, their haircuts might change, their skin would grow looser, and there would many more ups and downs, but his heartbeat would always be the same. She felt it thrumming soft and strong against her cheek.
siljehusmor siterer The Messy Lives of Book People av Phaedra Patrick (side 270)
11:51, 20. november 2023 Ingen har det som favoritt.
"I hate saying goodbye," Georgia said defiantly. "It's so final, like reading 'The End' when a book is over. I want to think there's going to be another chapter, another story and a chance to say hello again. I prefer to say, until next time, friends…"
Kjedelig, men sikkert ok for de som er gravid, eller har små barn
Det er ikke ofte jeg leser krim når jeg først leser noe av det i løpet av et år. Noe av det skyldes blant at jeg er ganske kresen på hva jeg liker å lese av krim.
Deriblant at jeg er veldig glad i klassiske krimmysterier av blant annet Agatha Christie, André Bjerke og Sjöwall & Wahlöö. Og krim som også samtidig har lagt sin handling til fjernt-nært historisk tid (f.eks. 1800-tallet og mellomkrigstiden) enn den vil lever i akkurat nå, selv om jeg også leser min dose av Nesbø, Egeland og andre krim/spenningsforfattere innimellom de store tyngre "leseslagene".
Derfor ble jeg ganske overrasket da den første romanen om lendsmann Thomas Tinnvik fra Hurumlandet kom ut for noen år siden. En norsk historisk klassisk krimmysterie som foregår i under det store hamskiftet på slutten av 1800-tallet, som også tar den tiden det trenger for å bygge seg opp handlingen sin slik mange stormestere innenfor sjangeren gjør det, er ikke hverdagskost i vår tid der ting skal skje fort og kjappere enten det er digitalt eller over på skjermer.
Da er det fint at slike bøker også finnes, for å få oss litt ned på bakken igjen og tilbake til virkeligheten som er her og nå. Nesten som å gå en tur i naturen, bare inne i hodet! Tenk at det finnes noen som er modig nok til å lage denne typen av fortellinger også!
Kan man ønske seg mer krim om lendsmann Tinnvik (og lignende), mon tro?
Uten tvil en viktig bok. Sjokkerende. Interessant. Trodde jeg visste det meste rundt historikken, men her var det en del jeg ikke var klar over. Veldig aktuell bok, spesielt nå. Men hard kost. Noen vil vel peke på noe slagslide - men det som er fakta, bør så absolutt frem i lyset - uansett hvilken "side" det kommer fra.
RandiA som svar til Piippokatta :
10:50, 15. november 2023 Diskusjon: Er det ikke noe mistenkelig over mange av de nye bokelskerne?
Ja, uff - der var det sannelig mye rart - en god del "ikke-normale" bokelskere det der....
siljehusmor siterer Everything for You av Chloe Liese (side 269)
20:29, 14. november 2023 Ingen har det som favoritt.
“He messed up. Sometimes people do very foolish things when they love someone. It doesn’t mean he loved you less. It means he loved you imperfectly. I’m going to mess up, sometimes, and love you imperfectly, too. I don’t want to, but, hard as it is to believe, I am a mere mortal.”
Det er ofte enten eller med serier. Etter en sterk førstebok, kan det lett gå nedover, men ikke i dette tilfellet.
Mørk etterforskning for Fjell
Denne gang er det familievold som er i fokus. En tynnkledd gutt blir funnet utendørs, og det er vanskelig for overbetjent Gabriel Fjell og resten av teamet å holde seg samlet under en slik etterforskning, med barn i bilde. De finner etter hvert ut at gutten og hans mor levde under beskyttelse og har skiftet navn, og det er mistanke om at det er faren hans som har funnet dem.
Samtidig får man innblikk i en journalists liv. Han er frilanser og er ikke den som gir seg med det første, og han blir oppmerksom på denne Ågot. Hun bor for seg selv og er dement, og hun påstår at hun har sett noen på eiendommen? Er det bare oppspinn?
Selv om Hundedager og Vargtimen fikk samme karakter, likte jeg temaet bedre i denne, enn i hans forrige bok. Ofte får man høre om familievold i media, noe som er ufattelig, men dessverre er det noe som skjer. Synes også at språket er blitt bedre i Hundedager. Renere og mer fengende. Det var også interessant å lese om kode 6: Ofre som må bytte navn og holde adressen hemmelig. Hele tiden lever de i frykt for å bli funnet av personen(e) de flykter fra. Det var også spesielt i begynnelsen i boka at det tok tid for politiet å finne ut hvem gutten var, siden ingen hadde meldt ham savnet. Det er lett å glemme at noen lever som denne gutten gjorde, under falsk identitet og hemmelig adresse.
Drahjelp fra Oslo
For å få litt drahjelp i saken, kommer Kripos inn i bildet, og Aida Ibrahim fra Oslo blir sendt til Haugesund. Hun blir gjort noe narr av siden hun har vært med på reality, men hun prøver å heve seg over andres meninger. Skjønner hvorfor Aida er der, men likevel følte jeg hun var litt i bakgrunnen.
Hele tiden veksler man å følge teamet på jobb, og hjemmelivet til Gabriel Fjell som er like kaotisk. Det er en del utfordringer med faren, og det er vanskelig for Fjell å strekke til siden han bor med faren og Makena. Så det er en del baller i luften for Fjell i denne oppfølgeren.
Temaet i forrige bok var trist, og det er også temaet i denne, men samtidig realistisk. Temaene i denne serien har så langt vært både aktuelle og såre. Selv om krim ikke er alvorlig sjanger i følge noen, er det en sjanger som tør å ta opp alvorlig tema, og sette fokus på det uten nødvendigvis å overdrive. Noe som er gjort her.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse
Norah siterer Det siste jurymedlemmet av John Grisham (side 245)
17:50, 14. november 2023 Ingen har det som favoritt.
Krigen vil alltid eksistere så lenge uvitende og grådige menn prøver å påtvinge andre sin vilje.
En velskrevet og god historie i "kosekrim"-sjangeren. Gleder meg til flere bøker om Anne-Maj og Genbrugsen.
Mange forfattere utgir kanskje bare et litterært verk i hele sitt liv. Men det er ikke hverdagskost at den eneste boka de har utgitt blir til gjengjeld ansett som et liten stor mesterverk så å si fra starten av...slik som romanen "Forsoningen" av den tysk-engelske jødiske maleren og forfatteren Fred Uhlman ble det etter at den ble utgitt i 1971 (men skrevet allerede i 1960!).
"Forsoningen" er en helt unik litterær tekst, som ligger et sted mellom å være en novelle og en roman (eller bruker det beste fra begge sjangerne), der handlingen tar for seg et spesiell vennskap mellom to tenåringersgutter med helt ulike bakgrunner og forutsetninger i førkrigens Stuttgart. Den gangen da fremdeles byen var en blomstrende og lykkelig tysk kulturby, der jøder og tyskere fortsatt kunne være venner. Men disse vennskapene ble satt på en stor prøve når fremveksten av nazismen og den kommende (andre) verdenskrigen stadig nærmet seg også denne byen. Som i resten av Tyskland, Europa og "verden".
For disse guttene, som ble menn og som fikk sine "voksenplikter", ble deres vennskap avbrudt like fort som den ble til mot deres vilje. Eller kanskje ikke det vennskapet egentlig aldri ble avsluttet da den aldrende vennen med jødisk bakgrunn lenge etterpå får vite noe mer om sin tidligere tyske venn...
Dette er en av de beste romanene jeg har lest! Dette er en bok som vil sette dype spor i deg, som du vil vende tilbake til igjen og igjen etter å lest denne knappe kortromanen på 95 sider.
Eller på ca. 140 sider hvis du leser Den norske bokklubben-utgaven fra 1983 med forord av Arthur Kostler, etterord av Ebba Haslund og med illustrasjoner av Judith Allan! Denne utgaven anbefaler jeg på den sterkeste!
Sist sett
