Jeg kunne kjent igjen håndskriften hans hvor som helst, og plutselig bever det i meg: Han skal aldri mer skrive noe. Denne skriften var bare hans, og alt som er igjen av den, er løse notater, vilkårlige ord.
"Ingen lykkelig familie" av Shari Lapena
– Leseeksemplar fra Gyldendal
Sheila og Fred Merton er et velstående eldre ektepar med tre voksne barn. Vi møter dem hjemme hos foreldrene på påskemiddag. Der får barna en beskjed som ikke blir så godt mottatt. Dagen etter blir foreldrene funnet døde etter et innbrudd i huset.
En litt rotete, usannsynlig – og en hjerteløs psykologisk historie. Men for all del spenning og underholdning på høyt plan.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Klimaskrekk-industrien betaler milliarder verden over for å produsere skremsel for politisk vinning.
Det realistiske ved klimaendringer er å gjøre det mennesket alltid har gjort: det har tilpasset seg.
“I shall tell everybody at the same time,” he said. “It is the most efficient way, and the way I prefer to do it. And, Catchpool, you of all people . . . How is it that you need me to give you the answer? As soon as you had spoken to Sergeant Wight on the telephone, you knew all the same facts that I know. You are in the happy position of being able to solve the puzzle yourself.”
I groaned.
“You can, mon ami. All the pieces are now clearly revealed. You need only assemble them in the correct order. Put the little grey cells of Edward Catchpool to work! [...]”
I shall always remember 20 December 1931 as the day I made a valuable discovery: if you want to find out more about a person connected with a murder case, the traditional method of asking them questions about all the usual things—their relationship to the victim, for instance, or their whereabouts when the crime was committed—is significantly less effective than this lesser-known method: begin to decorate a Christmas tree in their vicinity
Enig i din vurdering - en god debut (Men Shakar sin "Tante Ulrikkes..." synes jeg var langt bedre. Nettopp lyttet den - morsom sosiolekt å lytte til, og fint at forfatteren leser selv. Må innrømme at det var ikke alle ordene jeg forsto, men en del skjønner man fra sammenhengen. Hele boken ble nesten som en slags rapping - interessant innhold og god debut, selv om jeg ikke velger å trille topp terning på den. (Heller mer mot 4+)
Nettopp lyttet denne - morsom sosiolekt å lytte til, og fint at forfatteren leser selv. Må innrømme at det var ikke alle ordene jeg forsto, men en del skjønner man fra sammenhengen. Hele boken ble nesten som en slags rapping - interessant innhold og god debut, selv om jeg ikke velger å trille topp terning på den.
I dashed into the kitchen before rational thought could kick in—which is likely for the best, since my rational thoughts all center on the principles of running and hiding.
Kate Morton er kanskje ikke en produktiv forfatter, men noen ganger er bøkene hennes verdt ventetiden.
Morton sine bøker inneholder ofte mysterier som varer over lengre tid, fortid som møter nåtid og har en del hemmeligheter på lur. Handlingene hennes kan virke noe gammeldagse, men det er det som er sjarmen. Bøkene hennes kan virke som kvinneromaner. På en måte er de det, men samtidig ikke.
En forferdelig familietragedie
I Hjemkomst blir man kjent med Jess Turner som i de siste tjue årene har bodd i London og jobber som journalist. En dag får hun en telefon om at bestemoren hennes Nora, er skadet og innlagt på sykehus. Selv om Nora er i Sydney, ser Jess på henne som en slags mor siden det er hun som har oppdratt henne, og tatt seg av henne mest i Darling House. Derfor reiser Jess hele veien til Sydney. Bestemoren hennes skal ha skadet seg mens hun var på vei til loftet, hvor hun aldri pleier å være. Og når Jess ankommer Darling House, finner hun en true crime bok bestemoren hennes nylig har lest i. True crime, altså krimhistorie fra virkeligheten, boka er om familien Turner som rystet et helt samfunn i 1959. Moren i boka og hennes tre barn ble funnet døde utendørs på julaften, og det fjerde barnet (et spedbarn) var forsvunnet. Hva har skjedd, og hvorfor leste bestemoren hennes om denne saken? Er det noe Nora ikke har fortalt Jesse?
Handlingen vandrer fra 1959 og 2018, og hopper mye i tid mellom disse årene da man blir kjent med Noras bakgrunn, Pollys bakgrunn, (som er moren til Jess), og Jess selv. Derfor er boka på godt over seks hundre sider. Morton tar seg tid til å bygge opp familiesagaen oppgjennom årene, slik at man blir godt kjent med både tiden som alltid er i bevegelse, karakterene og omgivelsene. Og ikke minst; relasjonenene og familiehistorien. På den måten skjønner jeg godt hvorfor denne boka ble noe i stor, for Morton ville nok gi det hele tid og godgjøre seg til man kanskje blir klokere på det hele. Selv om størrelsen på boka kan virke skremmende for noen, kan jeg forsikre om at Hjemkomst var veldig lettlest og fonten er noe stor.
Lang historie med mange detaljer
Selv om jeg foretrekker store bøker fremfor de smale, for synes det er lettere å komme inn i handlingen i de store bøkene, kunne denne godt ha vært forminsket uten at det ville gjøre noen forskjell. Både jeg og Morton har sansen for detaljer, men her kan man blant annet forvente seg fem-seks sider om en knust tekopp, så ikke rart at det fort blir mange sider, da. Det er også en del partier som egentlig ikke har like stor betydning, og da ble det noe seigt.
Synes heller ikke at slutten, var spesielt sjokkerende. Likevel likte jeg historien til tross for dysterheten, og setter pris på hva Morton forsøkte å gjøre med denne boka, for ofte glimtet Hjemkomst til uten å skinne helt. På coveret sier Publishers Weekly: "Mortons beste til nå.". Noe jeg er helt uenig i. En svunnen tid er fremdeles hennes beste, og Hjemkomst var et hederlig forsøk.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse
"Gledelig jul" av Kristin S. Ålovsrud
– Leseeksemplar fra Bladkompaniet
Søstrene Ellen og Frida mistet moren sin da de var barn, og har vokst opp hos besteforeldrene. De har et ulikt forhold til jul, og et lunkent forhold til hverandre. Nå vil mormor selge familiehytta, og søstrene blir tvunget til å ta et valg sammen – og ikke minst tilbringe en del tid sammen. Kan de finne tilbake til det gode vennskapet de hadde som barn?
Fin og lettlest julehistorie.
I krig er alt annerledes: både du selv og naturen og dine egne tanker. Her forsto jeg at mennesketanken kan være svært grusom.
Utenfor moskeen sto slibrige menn, sulteforet på kontakt med det motsatte kjønn, og kom med frekkheter til småpiker som var oppdratt til å rødme. Hvis en jente fra koranskolen ble sett med en norsk gutt, eller ikledd litt for moderne vestlige klær, var hun fritt vilt for mobbing. Jeg er sjeleglad for at koranskolen aldri var en del av min hverdag. Og jeg takker Allah for at ingen av mine brødre ble hjernevasket til kjønnssegregering og kontroll av søstres ære, noe som er obligatorisk på disse skolene.
På 1980-tallet ble min lillebror heldigvis (!) slått kraftig av en imam på koranskolen. Jeg sier heldigvis, fordi episoden var så alvorlig at jeg slapp å gå på koranskole igjen.
while I am not skilled in many things, I am a twentieth-degree black belt in running away.
I missed the days when I would silently judge seemingly crazy people in a park, instead of being one of them.
We tend to respect people who can kick our asses.