Tonje Sivertsen siterer Gjentakelsen av Vigdis Hjorth (side 8)
18:02, 26. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
Jeg sto opp og gikk ut med hunden, hva annet kunne jeg gjøre, gikk langt i den grå og fuktige tåka med en følelse av å være ulykkelig forelsket, men uten noe objekt for all rastløs lengsel.
Norah siterer Hevneren av Frederick Forsyth (side 231)
23:28, 25. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
Paul Devereaux hadde brukt mange år på å sette seg inn i terrorisme generelt, og de variantene som utgikk fra den arabiske og muslimske verden spesielt, og som ikke nødvendigvis var den samme.
Han hadde for lengst kommet til den konklusjonen at den vestlige jamringen om at terrorisme hadde sitt utspring i fattigdom og nød hos dem som Fanon hadde kalt "jordens fordømte", bare var noe likegyldig, politisk korrekt psykobabbel.
Politikk var et skittent spill, og vinnerne var ikke alltid byens mest renhårige. Man måtte ha litt av råskinnet i seg for å overleve.
Ofte har jeg hatt sansen for svensk krim. De kommer alltid med noe spennende, og er god på å beskrive dyster stemning i krimbøkene sine.
Skygger av Sara Strömberg er intet unntak. Den beskrives som uhyggelig, noe jeg er uenig i, da jeg opplevde det som fraværende, og nettopp derfor jeg ville lese boka. Likevel opplevde jeg ikke boka som noen bomtur.
Noen vaner vender tilbake
Den er om Vera Bergström som tidligere var lokaldirektør, men som nå er lærer fordi av og til kan livet ta uventede vendinger. Hun bor alene, har ingen barn, og sliter med smerter i kropper. Sorgen over ikke å ha egne barn, er til stede, men likevel prøver hun å la livet gå videre. Da hun får mulighet til å skrive om en død kvinne, er hun i tvil, men har hun egentlig lagt journalisten i seg død? Ingen vet så mye om damen som ble myrdet, fordi hun stort sett holdt til for seg selv. Vera selv blir på en måte besatt av henne, og reiser langt for å spore opp de få folkene som kjente til henne for å grave i hennes bakgrunn. Hvorfor er hun så fascinert, og hvor langt er Vera villig til å gå for å skrive om henne?
Vanligvis liker jeg ikke journalistkrim, spesielt ikke når journalister oppfører seg mer og mer som politi, noe som det også gjøres her. Synes det ikke er helt troverdig. Hvorfor skal journalister gjøre det noe bedre når det kommer til å løse mordsaker? Bortsett fra denne irritasjonen, likte jeg det meste i boka. Isolasjonen i Åre, det bitre været, og det var også befriende å lese om en hovedkarakter som ikke har barn. Da slipper man å lese om bleieskift eller tenåringsproblemer, som ofte tar stor plass i krimbøker. Vera er et eksempel på en person som ikke fikk det livet hun kanskje ville ha. Det er ikke alle som får en livspartner, barn og leve det vanlige A4 livet. Liker bedre å lese om outsidere/underdogs i stedet for de som har alt, og som kanskje krever enda litt mer. Hun var både spennende å lese om og realistisk.
Spennende persongalleri
Det var ikke selve mordsaken som fenget, men heller karakterene, stedet, og hvem kan man egentlig stole på konseptet? Kapitlene var korte, og samtalene var stort sett interessante. Man møtte også mange forskjellige mennesketyper underveis. Strömberg er også god på å få deg til å lese noen sider ekstra mens du er i gang.
Godt førsteinntrykk når det gjelder denne første boka i en ny krimserie. Spørsmålet er om man egentlig trenger nye krimserier? Det blir spennende å se hvordan denne serien vil menge seg blant de mange andre.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Kagge, mot en ærlig anmeldelse.
Denne kjedet meg,
gretemor som svar til Frivilligsentralen :
14:40, 22. desember 2023* Diskusjon: Frivilligsentralen om Varsleren av Karin Fossum av Karin Fossum
Det forstår jeg. Men det mest ryddige ville være å kontakte Andre Nesse/Admin for å høre om det er greit. Du finner han ved å søke på navnet under feltet Bokeskere - Finn og følg.
"Mordene på verdens ende" av Kjell Arvid Nilssen
– Leseeksemplar fra Liv
Tunsberg 1536: En kirke står i brann, og vi følger Olav og Anna på den lange ferden ut til Verdens Ende, som ikke ender særlig bra. 500 år senere: En vennegjeng kjenner til den gamle historien. Hvert år samles de på en hytte i Tjøme for å snakke om historien. I år brytes tradisjonen – for ikke alle kommer levende hjem.
Jeg likte denne boka, selv om noe var ganske forutsigbart. Kreativ og original historie med et bra spenningsnivå.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
gretemor som svar til Frivilligsentralen :
07:41, 22. desember 2023* Diskusjon: Frivilligsentralen om Varsleren av Karin Fossum av Karin Fossum
Du er hjertelig velkommen til å bruke nettsiden slik det er ment at den skal være. Men Finn.no eller Bookis passer bedre til ditt formål. Her diskuterer vi bøker. En og annen bok har sikkert blitt solgt her inne. men ikke i det omfanget du har lagt opp til.
Jeg anmoder også om at tråden for omtaler ikke blir misbrukt, så jeg setter pris på om alle disse blir slettet. På forhånd takk.
Første bok i en kort serie. Kommer jeg til å lese resten?
En merkelig sak
Alle mine barn, kom hjem er en vekker om at ikke alle familier har det bra. En gutt i barnehagen blir funnet sammen med en livløs barnehageassistent. De to søstrene hans er forsvunnet, og hvorfor fikk ikke han være med? Barnevernspedagog Lise Lotte Mehl, tar ham med seg hjem i noen dager, selv om hun har sine egne problemer. Hun har selv en datter og deres mann og far sitter inne i fengsel på grunn av voldtekt. Han har levd et dobbeltliv. En dag vil han slippe ut, noe Lise Lotte gruer seg til. Han tar nemlig ikke hintene da han sender dem mange brev, som aldri blir åpnet.
Hva har skjedd med jentene som forsvant eller eventuelt ble kidnappet fra barnehagen? Tiden er knapp, og det er mye som kan skje på kort tid. Lise Lotte klarer ikke å holde seg vekk fra saken. Hun er nødt til å gjøre noe. Attpåtil holder hun øye med noen kvinner som hun føler et slags ansvar for. Hvorfor?
En spennende sak i grunn, og første bok i en serie er alltid viktig, noe May Lis Ruus har erfart tidligere, da hun egentlig skriver romanserier. Noe som bærer preg i denne boka, spesielt med tanke på språket. Synes språket blir for barnslig og lett, noe som ikke passer helt inn i krimsjangeren. Sier ikke at det er noe galt med romanserier, for har lest en del av det selv. Synes bare at språket ble noe fluffy i forhold til innholdet. Det passer ikke helt sammen.
Interessant aspekt
Boka tar for seg et viktig tema, som ikke alle er vant til, nemlig når noen i familien sitter i fengsel. Det er kanskje ikke uvanlig for noen, men det er noe ikke alle kjenner til, så det var en interessant å lese om. Hva skjer når den innsatte slippes ut, og hvordan forholde seg til en skam av å kjenne noen som sitter inne? Særlig når noen har gjort noe så alvorlig som det Lise Lottes mann har gjort. Hvordan går man videre fra detn når hele livet blir snudd opp ned? Man tror man kjenner en person, men så gjør man det ikke likevel. Det må være svært vanskelig å forholde seg til, også for datteren deres som er gammel nok til å forstå hva han har gjort, og ha et ønske selv om man vil ha kontakt med ham eller ikke.
Til tross for spennende tematikk og sårbare hendelser, opplevdes ikke dette som en krimbok, men mer som en roman. Det gikk noe trått, noen av karakterene ble noe blasse, og utviklingen ble svært forutsigbar. Det ble aldri helt spennende. Om jeg kommer til å lese resten av serien, er jeg ikke sikker på ennå. Det frister ikke med det første. Som første bok i en serie, var dette noe tamt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse.
siljehusmor siterer The Christmas Holiday av Sophie Claire (side 164)
19:02, 18. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
As she worked, she hummed and sang.
‘What’s that song you’re singing?’
She looked surprised that he didn’t know. ‘“Somewhere”. From West Side Story.’
‘What is it with you and musicals? Is that all you ever sing?’
‘Mostly, yes,’ she said, lifting her chin. ‘I love them.’
siljehusmor siterer The Christmas Holiday av Sophie Claire (side 93)
19:01, 18. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
He held his hand up. ‘Please stop. I’m worried you’re going to break into song about the hills being alive with the sound of music.’
She laughed again. They stepped aside to let a couple pass who had just emerged from the bakery next door.
siljehusmor siterer The Christmas Holiday av Sophie Claire (side 86)
18:59, 18. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
She shrugged. ‘Working in that jeweller’s drove home to me that love can’t be measured in silver or platinum. It’s about how someone treats you, how they look at you, where they prioritise you in their life. And when someone truly loves you, the size or price of the ring doesn’t matter at all because you know your relationship is going to last.’
siljehusmor siterer Christmas at Carly's Cupcakes av Jessica Redland (side 132)
16:23, 18. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
'You're given us you.' I fought to keep my voice strong even though my heart was breaking at the thought of my little sister hiding panic attacks from the people who loved her because she was ashamed. 'The only reason we worry is because we love you and it's not your fault that life dealt you a few tough blows. When you love someone, it's not all about the good times. It's about helping them through the challenges too.'
siljehusmor siterer The Geek Who Saved Christmas av Annabeth Albert (side 148)
16:13, 18. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
"Hey, this way you can have one for second breakfast." I finished rolling another round of dough and moved so he could help place the cutters.
"Is that a thing?" Paul frowned, and I laughed because I’d forgotten that not everyone had spent two decades running with a decidedly nerdy crowd.
"Well, it is for hobbits. Clearly, your pop culture education is lacking."
siljehusmor siterer Juleoratoriet av Göran Tunström (side 43)
12:19, 18. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
Å åpne en tjukk bok og synke ned i den! Jungel på den ene siden, en stri elv på den andre. Ingen kan nå en på den smale klippeavsatsen mellom Punktum og Stor bokstav. Som en gråsugge, et skrukketroll, en bokorm, kan han stikke seg inn mellom papiret og ordet, ligge stille, iblant kikke frem. Han kan kile ordene på ryggen så de ler, og bare han kan høre det. Han kan gå omkring i ordenes skog der lyset spiller så vakkert, og bak hver sving i teksten se noe nytt: ord som buehvelv, som trekroner, som legemer og flammer. Ukjente dyr, med lyder han aldri før har kjent til. Der er det hemmelige byer, steder, underlige farkoster og mennesker som snakker sammen på mange forskjellige måter. Der er det voksne mennesker og mennesker som alt er døde, og alle lærer de ham slikt han kanskje ennå ikke burde vite. Det er mye der han ikke forstår, og det gleder ham mest av alt, fordi det da finnes en verden foran ham som han må nå.
Sist sett
