Norah siterer Katti Anker Møller av Hege Duckert (side 13)
06:41, 5. mars 2024 Ingen har det som favoritt.
Før en kvinne kan bestemme over sin egen kropp, og kontrollere om hun vil ha barn, når hun vil ha barn og hvor mange hun eventuelt vil ha, er hun ikke fri.
De levende må ta seg av hverandre, tenkte han. Det verste er å dø uten å ha levd.
Ja, veldig, kroppen min reagerer bare jeg tenker på det.
Det er få eller ingen dikt som gir meg så mye gåsehud som Tomas Tranströmers
Svarta Vykort
Mitt i livet händer det att döden
kommer och tar mått på människan.
Det besöket glöms
och livet fortsätter.
Men kostymen sys
i det tysta.
Fra diktsamlingen Det vilda torget 1983
Det var en sånn dag, konstaterte hun. En av de dagene som ikke tålte å åpnes ordentlig - eller da man selv ikke tålte å bli åpnet. Som man kom seg enklest gjennom med sanser og bevissthet som små sprekker ut mot virkeligheten.
En sånn dag. Kanskje rett og slett en sånn årstid?
RandiA som svar til Tine Sundal :
18:30, 1. mars 2024 Diskusjon: Tine Sundal om Vinterild av Anders De la Motte av Anders De la Motte
Dette ble ingen god "gåbok" - mange navn, mye hopping frem og tilbake i tid, rotete - men velskrevet var den - ellers falt den nok ikke så mye i min smak som hos deg Tine.
Ingunn Øvrebø som svar til Audhild :
07:59, 1. mars 2024 Diskusjon: Audhild om Din nestes hus av Jette A. Kaarsbøl av Jette A. Kaarsbøl
Jeg husker den nesten ikke, det er så lenge siden. Kanskje jeg ville likt den hvis jeg leste den om igjen nå? Smaken forandrer seg!
Debutant og tidligere bokblogger bak Read All About It, har kommet med første bok i en ny krimserie.
I første bok i Silja Frost serien, får man mye inntrykk av politietterforsker Silja. Hun kommer fra et sted utenfor Hønefoss, men hun har de siste årene bodd i Oslo. Nå kommer hun tilbake til hjemstedet for å hjelpe bestefaren sin, siden bestemoren hennes begynner å bli dement. Noe som er sårt for Silja, da det er dem som har oppdratt henne mest, og som hun har hatt nærmest forhold til.
Et grusomt funn
Hun grugleder seg til å komme tilbake til småstedet. Hun tviler på at mye har forandret seg, og det er enkelte hun kanskje ikke vil møte på av ulike grunner. Da Silja var tenåring, forsvant bestevenninnen Ann. De var ikke så nære tiden før hun forsvant, da de begynte å skli fra hverandre, men likevel opplevdes det som tungt, og ingen har fått vite hva som skjedde med henne. Ikke før hun tilfeldigvis blir funnet i en tønne bare noen dager etter at Silja kom tilbake. Hvem har gjort dette mot henne? Er det noen Silja kjenner sonm står bak, eller en gjennomreisende?
Problemene står i kø for Silja, både på jobb og hjemmebane. Hun føler seg ikke trygg hjemme, da det føles ut som om hun blir observert. Hun føler også et nag til at hun ikke fikk bli kjent med faren hennes. På jobb er det ikke alle som er like glad for at hun er tilbake. Var det dumt av henne å forlate Oslo?
Mange følelser i sving
Det er mange krimserier for tiden og man lurer på om er det nødvendig med flere? Ikke godt å si. Med så mange krimserier, skal det godt gjøres å skille seg ut. Dette er ikke en spesielt mørk krim som jeg foretrekker, men heller en hverdagskrim, med gamle følelser som blusser opp, og en del intriger. Handlingen hopper fra 1990 da Silja var tenåring og 2009, som er nåtiden i boka. Det er gjort på en oversiktelig og ryddig måte. Personlig foretrakk jeg å lese fra tidslinjen i 2009. For min del ble det en del mye om følelser, spesielt frar Silja som ofte lett får følelser for andre, også når hun ikke vil det skal skje. Ble litt lei av den biten. Foretrekker nok mer hardbarket krim.
Men Øen skildrer hverdagskrim fra et småsted på en ypperlig måte. Det er enkelte ting man ikke kan rømme fra, som den ølelsen av at noen vet mye om deg, mer enn du kanskje ønsker. Gamle konflikter som kanskje oppstår på nytt, og noen som tar mer plass enn andre. Når jeg tenker på Ann som ble funnet i en tønne, tenker jeg på filmen Megan is Missing som er en svært grusom film. Boka og filmen har ingen likheter, men det var det med den tønna som fikk meg til å tenke på den.
Ingen tvil om at Øen er god til å skrive. Hun beskriver både sted og fleste karakterer på en realistisk måte, og det er hele tiden noe som skjer. Ble bare en smule lei av diverse intriger som gikk noe frem og tilbake underveis. Likevel er jeg interessert i å følge videre med på forfatterens utvikling, og se hvilken retning bok to tar. Få et enda større bilde av Silja Frost, siden jeg ikke ble godt nok kjent med henne i den første boka. Vet at hun har sterk personlighet, men hun må vise enda mer av seg selv.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse
Tine Sundal om Jeg kommer til å finne nøkkelen av Alex Ahndoril:
13:04, 28. februar 2024 Kommentarer: 2
Tonje Sivertsen siterer En smak av kosmos av Nils Are √òkland
19:25, 27. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
På samme måte som språket om vin dreier seg om det uvesentlige, om smaker av solbær og lær, men ikke fanger det vesentlige, nemlig følelsene vinen gir, er det som om alt språklige retter seg mot det håndfaste slik at det viktigste glipper. I slike øyeblikk kan jeg også ane de veldige dimensjonene ved den delen av virkeligheten som befinner seg utenfor språket, og jeg kan få det for meg at jeg vil tilbringe mer tid i denne like virkelige, men språkløse, verdenen.
siljehusmor siterer Eden av Auður Ava Ólafsdóttir (side 72)
20:49, 26. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
En gang i tiden hadde hele jorden ett språk og brukte de samme ordene, sier en mannsstemme. Jeg tenker i mitt stille sinn at det ikke bare ville spart oss for misforståelser oss mennesker imellom, men også for betydelige kostnader til oversettere og tolker dersom det ble snakket bare ett språk på jorden. Jeg kommer på at dette ene språket da kunne vært islandsk, siden det nå er det eneste språket jeg vet om som benytter den samme stammen, heimur, om hele verden, om et hjem og om det å høre hjemme et eller annet sted i denne verden.
siljehusmor siterer Mixed Signals av B. K. Borison (side 126)
16:18, 26. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Caleb's gaze is intent on mine. I've never seen him look so serious, not even when he thought someone was breaking into my bakery and he was thinking of using my oversized whisk as a weapon. ‘You deserve good things, sweetheart.’ He swallows hard, eyes searching mine. ’Why can't you see yourself? Why can't you see how incredible you are?’
‘Because,’ I say, my voice cracking at the edges. ‘Because no one else has bothered to.’
siljehusmor siterer Iris Kelly Doesn't Date av Ashley Herring Blake (side 131)
14:57, 26. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
’I've never had a day without anxiety, which meant making friends when I was a kid was hard. I think that sort of made me want the emotional parts of a relationship even more. Don't get me wrong, feelings are still scary, but it's like a language that I understand. Fear. Happiness. Hope. Despair. Anger. I get what those things are, what they mean. But the physical stuff, using my body to talk when my body feels constantly at war with my brain... I might as well try to communicate with people on another planet.’
Dette er en slik bok jeg ikke klarer å gi terningkast. Hvordan bedømmer jeg en bok som er gnistrende godt skrevet, men som samtidig suger livsgnisten ut av meg?
Tine Sundal som svar til Kirsten Lund :
09:25, 24. februar 2024 Diskusjon: Tine Sundal om Når vi synger roman av Merethe Lindstrøm av Merethe Lindstrøm
Det vet jeg ærlig talt ikke. Jeg pleier å kommentere på bøkene jeg har lest, skal se på det
Har lest både Terapeuten og Elskeren, som var noe slappe, men endelig glimter hun til med Enken. Den siste boka i trilogien som kan leses som enkeltstående.
Likte nok Terapeuten minst av henne så langt som kanskje var hennes mest populære bok. Syntes det var helt ok lesing, men ikke noe mer enn det. Etter de to første bøkene av henne, var jeg usikker på om jeg skulle lese mer av dette forfatterskapet eller ikke, og er glad jeg ga det en sjanse til.
En rolig psykologisk thriller
Enken er en psykologisk thriller, og syntes ikke den var heseblesende eller overraskende, så det var ikke derfor jeg likte den. Jeg likte kontrasten i boka, balansen mellom det stillferdige og det paranoide. Hvordan paranoide tankene kommer krypende til hovedkarakteren Evy. Syntes det var gjort på en elegant måte.
Evy får vite av en av nabofruene at hennes mann har segnet om på vei til en miljøvernorganisasjon med sykkel. Etter hans død, vandrer handlingen i boka dagene før og etter hans dødsfall. Hun liker ikke hvordan hennes voksne barn diskuterer om henne når de treffes, og de ikke tror at hun merker det. Da Evy får besøk av politiet, er det kanskje en mistanke om at Erling kanskje ikke døde naturlig likevel? Etter hvert dukker det også en gammel venn av Erling. Hva vil han og og hvorfor dukker han opp nå?
Etter hvert snører det seg et slags nett rundt Evy, og ting hender som gjør til at hun tviler på både folk seg selv. Hva er det som egentlig foregår, og hvorfor er hun sånn i tvil om alt?
Krypende uro
Handlingen kan kanskje virke noe typisk og noe man har lest om før, delvis er det også nettopp det. Men likte måten handlingen ble fortalt på. En blanding av fåmælt, paraoid og panisk måte uten å overdrive. Forfatteren beskriver realistisk hvor alene Evy er i alt, om hun er redd for å miste fatningen eller om folk virkelig jobber mot henne. Følelsen av å miste seg selv på en måte.
Kapitlene var svært korte og engasjerende. Ofte leste jeg litt mer enn planlagt på grunn av en mystiske fortellerstemmen. Det gjorde meg ikke noe at denne psykologiske thrilleren ikke var heseblesende som de ellers bruker å gjøre, og ikke overraskende. Det var lett å gjette hvem eller hva som egentlig sto bak det hele, men likevel ødela det ikke intensiteten i boka for min del. Karakterene var temmelig sære, og spennende å bli kjent med. Det var de som holdt på drivet i boka. Det var også interessant å lese om Evys plutselige ensomhet etter førtifem år langt ekteskap. Må jo være rart å bo sammen med noen som plutselig ikke kommer hjem igjen, og man er mutters alene. Man må tilvenne seg en helt ny hverdag. Likte at denne psykologiske thrilleren besto av flere lag, og som samtidig var menneskelig. Det er jo mer vanlig å lese psykologiske thrillere som er litt over the top, men denne var mer nøytral.
Enken er god lesing hvis man vil ha en mer hverdagslig thriller med vanlige karakterer, som tviler på sin egen realitet.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse.
Sist sett
