Denne fenget ikke meg helt - det ble en rar "gåbok" - men den var vakkert skrevet, lyrisk og poetisk - jeg spekulerte litt på det psykiske aspektet - trodde kanskje en ulykke hadde skjedd DEN dagen, og at hovedpersonen ikke greide å komme videre - så etter et år er det kommet på avstand, og livet begynner å bli normalt igjen - men partneren? Ble han borte i ulykken? - Er det noen som har andre tolkinger av dette?
Poirot kom med bilen på minuttet, og de kjørte tilbake straks.
– Nå, hvordan går det, mademoiselle?
Hun smilte til ham. Hun hadde fått sitt første inntrykk bekreftet, Hercule Poirot var en sjarmerende mann.
Jeg skjønner hva du mener, leste 110 bøker i fjor og bare 20 av dem var fra min egen samling.
Veien gikk rett som en strek mellom de brune til den forsvant i den neste dalen. Dette utsiktspunktet lå slik at jeg jeg kunne se ned i to daler samtidig, både den jeg kom fra og den som lå foran meg så meg. Hele landet lå brettet ut under meg; nede i dalbunnene strakte de frodige åkrene og engene seg som et veldig rutemønster; her og der gikk det kveg på beite og elvene glitret i solen, noen steder kranset av lange strekninger med grå kampesteiner, andre steder av frodig grønn skog.
De saftiggrønne beitemarkene med steingjerder mellom strakte seg like opp dit hvor lyngen og det stive, pistrete myrgresset dekket jordsmonnet, og bare det endeløse mønsteret av gjerder klatret videre opp til de brungrå toppene og forsvant over de nakne åsryggene der villmarken begynte.
Påska nærmer seg med stormskritt, og da passer det godt med krim og horror. Dette er horror for barn som er nysgjerrig på å lese mer fra denne sjangeren. En bok for nybegynnere.
Ypperlig bok å lese sammen med noen
Det spøker på fjellet er en lettlest bok på bare 109 sider med en god del illustrasjoner. En fin bok for de som har lært seg å lese og som ikke krever noe avansert. Den er også fin å lese sammen med noen. Den er kanskje ikke altfor skummel heller, eller passe skummel for målgruppen boka er beregnet for. Det kommer an på hvor lettskremt man er.
Det spøker på fjellet er om Sanne og Simon som er med foreldrene til hytta siden det er påske. Hytta tilhørte en onkel som bare forsvant. På fjellet føles det ekstra stille og uhyggelig. Det er noe mystisk med fjellstua. De hyggelige eierne er ikke der og fjellstua er helt mørklagt. Inntil en kveld moren til Sanne og Simon oppdager at det lyser i et av vinduene.
Simon og Sanne møter en dag andre barn i området. De er tynnkledde og klærne virker noe gammeldagse. Det rare er at de ikke har med seg mobiltelefoner, men Simon regner med at de tilhører en av hyttene. Ting gjør til at Simon blir mer og mer mistenksom enn Sanne. Det er noe med barna som gjør at Simon føler på et ubehag. Til slutt vil han bare unngå dem. Er det lenger trygt å være sammen med dem?
Rekker ikke å bli så godt kjent med karakterene
Som nevnt er dette en svært kort bok som er veldig lettlest. Dermed blir man ikke helt kjent med persongalleriet, da tiden er svært begrenset. Men Jøranlid er god på å beskrive den kalde isolasjonen og hvordan det var å være mørkredd i den alderen. Hun er også god på å føle seg alene om noe, slik Simon gjør med sine tanker om barna de nettopp har møtt.
For voksne blir nok denne boka svært så forutstigbar, så ingenting med handlingen overrasker. I boka er det også med en del illustrasjoner som samsvarer med handlingen. Personlig likte jeg handlingen bedre enn illustrasjonene, da illustrasjonene er noe stive. Synes de ble noe stemningsløse. Illustrasjonene er laget av Cathrine Sandmæl.
Derfor passer denne boka for yngre lesere som boka er ment for, og de som vil prøve å lese bøker som kanskje er noe skumlere enn de er vant til. Noe som passer fint til påska som kommer, da mange har mer tid til å kose seg med en bok eller to. Er også sikker på at barn vil mene at denne er småskummel i motsetning til voksne lesere.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Jeg ønsker å følge ditt eksempel, har vel i underkant av 400 uleste pr i dag. En bok på øret trenger jeg ved siden av, men utover det så lar jeg meg inspirere av deg.
Mistress Mary always felt that however many years she lived she should never forget that first morning when her garden began to grow. Of course, it did seem to begin to grow for her that morning.
"Grunnlaget for all frihet er råderett over egen kropp og hva i den er", sier hun. "Det motsatte er en slaves tilstand."
En vidunderlig bok som rommer like store deler livsvisdom som kunnskap om vin
Det er paradoksalt at vi i så stor grad innretter oss etter klokketidens effektivitetsmål, når mange forbinder det å glemme tiden med sine beste øyeblikk
Skulle vi valgt bort alt som ikke har en sikker nedre grense, ville våre dager på jorden bli fattige og fargeløse. Og så kan det tenkes at heller ikke dette hadde gitt uttelling i form av økt livslengde. Den tilsynelatende uangripelige logiske anbefalingen om å kutte ut alt som ikke har en sikker nedre grense, ville til og med kunne virke motsatt fordi den ikke tar høyde for menneskets komplekse psykologi og behov for glede.
Du finner den her, på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Og du har tilgang til boken med norsk ip-adresse.
Denne syntes jeg at jeg lærte mye av - den ga et godt innblikk i en kultur og en oppvekst jeg kanskje ikke hadde nok kunnskaper om - nyttig lesing og godt skrevet.
Sann tro krevde jo underkastelse til det ubeviselige, ellers var det jo ikke tro. Tro til det som i den ytre verden var umulig. Det lå jo i ordet.
Jeg likte Vennligheten godt, men dette var en helt annen sjanger. Hadde det ikke vært for at jeg så klipp fra filmen som er ute nå, på kino, ville jeg ikke sett for meg scenarioet som utspiller seg her. Ønsket å plukke opp bakenforliggende refleksjoner, men jeg strakk ikke til.
Et av de vanskeligste momentene å forstå om hvordan jordbruk påvirker naturen, er at det ofte går noe tid mellom årsak og virkning. Vi begriper lett den umiddelbare ødeleggelsen etter en plutselig katastrofe: kilometerstore oljeutslipp på havet, livet i elver utradert av kjemiske utslipp, elefanter som slaktes i jakten på støttenner på rød afrikansk jord, og kjempestore trestammer s braser i bakken til lyden av motorsag i skogene. Alle med en snev av samvittighet og intelligens vet at den slags brå ødeleggelser som følge av menneskelig atferd er feilgrep. Men i virkeligheten går ikke verden i oppløsning over natten. Det er mye vanskeligere å se og erkjenne de gradvise ødeleggende endringene over ti, tretti eller hundre år. Hjelpemidlene og metodene som har gitt radikale forandringer av jordbrukslandskapet vårt, dukket opp for mange tiår siden. Det varte lenge for forskningen begynte å påvise katastrofal nedgang av visse arter. Det er fordi det tok tid før ny teknologi ble tatt i bruk og trappet opp, til den fulle virkningen viste seg i gårdsdriften. Natur- og dyreliv kan holde det gående i årevis, kanskje i flere tiår, før det kapitulerer på hvert sitt sted og forsvinner.
Det viktigste vi vet om fremtiden – enten det gjelder økonomi, klima eller biologi – er at den er uforutsigelig. Derfor er vi nødt til å opprettholde arkivet over jordbruket vårt, både for det vi vet at vi trenger, og for de mange ting som vi ennå ikke vet at vi kommer til å trenge i fremtiden. Styrken ved mangfold er at det gjør oss motstandsdyktige og robuste i møte med fremtiden. Det gir oss alternativer. Det sprer risikoen.