Bokelskere.no

Nettopp ferdig med denne - heller nærmere terningkast 3 jeg også som deg. (Kan muligens strekke meg til 4) - Langdryge partier til tider, og mange temaer i en rotete blanding - og den levner ingen ære til politiet - egentlig ingen direkte krim-roman

Karin Slaughter har nesten den samme effekten som Stephen King. Kommer man over en bok av henne, er den nesten magnetisk, og man å bare ha den.

Hun er selvfølgelig ikke på samme nivå som Stephen King. Hvem er vel det? Men hun har blitt en nyfavoritt, og har den samme avhengighetsskapen. Hun skriver både thrillere og krim. Har lest noen gode enkeltstående thrillere av henne tidligere, og dette er min første krimbok om Will Trent.

Damen med godt språk
Knust er andre bok om Will Trent og bok nummer ti kom ut i fjor som heter The Silent Wife. Knust ble opprinnelig utgitt i 2008, og utgitt for første gang på norsk i 2017. Stephen King og noen andre forfattere må jeg helst lese på engelsk, for synes de mister den unike fortellerstemmen i oversettelsene, men med Karin Slaughter, er det ikke noen stor forskjell. Synes språket i bøkene hennes er like godt på engelsk og på norsk, egentlig.

Har ikke lest den første boka om Will Trent, og følte at det ikke gjorde noe, heller. I krimserier er jeg ikke så nøye, for det er som regel en ny sak i hver bok, og man får alltid vite bakgrunnen om hovedpersonene, og hva som har skjedd privat tidligere. Man mister ikke tråden. Det gjør man heller ikke med denne boka.

Mye å sette seg inn i for Will Trent
Will Trent er denne gang utfryst og i hardt vær. Han er syndebukk og politimiljøet lar både ham og de i nærheten få vite at han ikke er en av dem. I forrige bok gjennomskuet han nemlig en korrupsjonssak og ingen liker vel sladrehanker, mens Will gjorde bare jobben sin. Ikke nok med det. Han blir tvunget til å samarbeide med Faith Mitchell. Faith tåler ham ikke, for hennes mor var en av de skyldige i korrupsjonen, og ble tvunget til å førtidspensjonere seg. Will Trent ønsker seg en ny makker, men er det lett å bare få seg en ny makker i deres jobb? De har et nytt åsted å granske. I et luksushjem i et strøk med mye sikkerhet, har det skjedd et mord og en kidnapping. Hvem som er kidnappet og hvem som er myrdet, kan man ikke si, da det avslører en stor del av handlingen. For ingenting er som ved første øyekast i en Slaughter bok. Trent møter på et spøkelse fra fortiden. Mannen som eier luksushjemmet er en tidligere kjenning av Will. De vokste opp på samme barnehjem. Er mannen dem samme mobberen som han alltid har vært? Samme om de liker hverandre eller ikke, er det nødt til å finne personen som er kidnappet. For tiden er knapp.

Samtidig bærer Will Trent på en hemmelighet for de han jobber med. Han har dysleksi og skjuler det så godt han kan. Men hvor lenge kan han holde det skjult for andre, spesielt med tanke på hans yrke? Til tross for denne "skavanken", er han utmerket god på å granske åsted. Ofte legger han merke til detaljer ingen andre ser.

Dette er en bok om en krimsak som deles opp til flere saker og som tar mange vendinger, og mange mistenkte dukker opp underveis. Dette er en stor bok på nesten fem hundre sider, men den føltes ikke stor. Den er veldig lettlest og ofte i krimbøker kommer man til et dødparti midt i boka der alt blir seigere og man mister litt interesse for boka, men det skjer ikke med denne. Den har en veldig fin flyt, og liker skifting av perspektiv.

Selve mordsaken og kidnappingen, er ikke det mest spennende med hele boka, men det er måten Slaughter skriver på som gjør det hele interessant og man blir fort dratt inn i handlingen. Man blir også godt kjent med mange av karakterene, ikke bare Will og mange relasjoner er både fasinerende og irriterende. Det merkes godt at boka er skrevet for en god del år tilbake, spesielt når det skrives om teknologi, og mye er forandret siden da, men det har sin sjarm.

Selv om jeg har lest noen bøker av Slaughter allerede, vil jeg gjerne lese mer. Både enkeltstående thrillere og krim med Will Trent. Dette var en stødig, småbrutal og intens krim fra Atlanta.

Fra min blogg: I Bokhylla

We did not ask for this room or this music.
We were invited in.
Therefore, because the dark surrounds us,
let us turn our faces to the light.
Let us endure hardships to be grateful for plenty.

We have been given pain to be astounded by joy.
We have been given life to deny death.
We did not ask for this room or this music.
But because we are here,
let us dance.

Sitatet er hentet fra Stephen Kings
lesverdige roman 11/22/63.
Norsk utgave 22.11.63.

Fin oppveksroman, og fine skildringer av narkomiljøet, men ikke spennende i det hele tatt

Boken handler om litteraturens evne og mulighet til å forandre menneskers liv. Og om å vise hverandre vennlighet. Om å tørre å si “hei” på t -banen. Og kan man se på en person hva de trenger å lese?

Spennende om Edgar Allan Poe, anbefales!

Her kan en trekke mange paralleller til virkeligheten, samtidig som du leser en spennende uvirkelig historie

Samlingen er en fascinerende mix av tenåringstanker og moden innsikt. Diktenes renhet, en uskyld som er besnærende. Diktene er emosjonelle, men ikke sentimentale. De har ofte en vri og er nesten alltid underholdende. Oppfinnsomme metaforer. Mange av diktene omhandler døden, angst og håpløshet. Men med en underliggende glede i de små tingene. Diktene er sanselige og sprelske. Abstrakte og sære.

For meg sprenger diktene inntrykket av Emily Dickinson som en eksentrisk eremitt, som hjelpeløs og ulykkelig i kjærlighet. For meg var hun smart, tøff og morsom.

BOKOMTALE: Midnattsløfte av Lucy Diamond. Leseeksemplar fra Aschehoug

Gemma, Catilin og Saffron blir tilfeldigvis kjent med hverandre da Gemma og mannen Spencer har nyttårsfest. De spiser lykkekaker og får spådommer som de ler av. Knapt en måned senere har livet endret seg totalt for de. De holder fast ved vennskapet og prøver sammen så godt de kan å få livet på rett kjøl igjen.

Fin bok å slappe av med når du bare vil ha en lettlest bok, og ingen "dyp" historie. Jeg levde meg lett inn i historien, og ville ikke at den skulle slutte.

Les hele omtalen her

Variert og flott diktsamling

BOKOMTALE: Løgnene du fortalte av Harriet Tyce. Leseeksemplar fra Gyldendal

Sadie og datteren Robin flytter fra USA til London. Datteren begynner på den gamle skolen som Sadie gikk på i sin barndom. Skolemiljøet er ikke bra. Det er mye jag etter å være best, og Robin sliter med å bli godtatt. Det er også mange gamle saker som ligger å ulmer under overflaten, og det ryktes at Robin fikk plassen til ei jente som døde.

Denne boka hadde godt driv og holdt meg engasjert fra start, selv om den var ganske forutsigbar. Jeg likte uansett historien, og kan trygt anbefale den videre.

Les hele omtalen her

For noen er berømmelse det viktigste ...

Vanskelig mor og sønn forhold
Moren til Sylvian Spott er dypt fortvilet. Hun vet ikke hvordan hverdagen deres skal gå rundt eller hvordan fremtiden hans blir, siden han tjener lite penger som skopusser. Det er knapt penger til nok mat. Spott virker mer opptatt med å drømme enn å se hvordan virkeligheten er. Han drømmer om å bli sett og hørt. Bli berømt. En dag bestiger han Eiffeltårnet på stylter med et stort publikum som vitne. Det gir ham mersmak. Han planlegger å gå fra Paris til Moskva på stylter siden ingen har gjort det før ham. Etter litt planlegging, legger han av sted med en blindpassasjer i sekken, nemlig rotta Estragon. Han lever av å spise mynter og sedler, og håper at Spott vil tjene noe på veien, slik at Estragon får spise litt på veien uten å bli tatt. Moren til Spott er ikke bare bekymret over Sylvians hunger for berømmelse, men også personligheten hans som er alt annet enn bra. Han er hovmodig og kan til tider være frekk. Vil han noen gang forandre seg?

Gaute Heivoll og illustratør John Kenn Mortensen, har utgitt bok to i Estragons historier. En bokserie for barn som er inspirert av de syv dødssyndene. Har sett dokumentarserie om de syv dødssyndene med Kristopher Schau for mange år siden, men første gangen jeg kommer over en bokserie, som er inspirert av de syv dødssyndene. Det er godt å se at unge lesere får mørkt lesestoff også. Selv om de er noe mørke, er de ikke altfor mørke, for bøkene inneholder en god del humor også.

En gammeldags historie
Selv om dette er bok to i Estragons historier, kan bøkene så langt leses som frittstående. Det er ikke noe problem. Handlingen i denne er ganske fantasifull og gammeldags, spesielt med bruk av stylter som nesten ingen bruker lenger. Liker også at handlingen, selv om det ikke er fra en bestemt tid, føles det noe gammeldags og man blir dratt litt tilbake i tid. Mange av karakterene lever i trange kår og som prøver å gjøre sitt beste.

Heivoll har nok en gang skrevet en fantasifull historie. Men tror kanskje ikke historien hadde vært den samme uten litt drahjelp av Mortensen. Det var mest på grunn av illustrasjonene hans jeg ville lese disse bøkene, ikke på grunn av at de var inspirert av de syv dødssyndene. Illustrasjonene dekker både dobbeltsider, enkeltsider og som små dekorasjoner. De er veldig forseggjorte. Illustrasjonene er lekre og dystre. Nesten på grensen til gotisk. Elsker også de små detaljene. Det gir bøkene mer særpreg.

En noe dyster, men humoristisk perspektiv fra Estragon.

Fra min blogg: I Bokhylla

Vanskelig språk, men interessant innhold

Fin roman, om tre femtenåringer sine sommeropplevelser

BOKOMTALE: Best sammen av Maren og Jørgen Teien Rørvik. Leseeksemplar fra Aschehoug

Hovedessensen i denne boka går mye på båndet mellom hund og eier, men det er også mange private historier og nyttige tips. På slutten er det skrevet litt om 15 grunnferdigheter som hunden bør kunne, og hvordan man lærer den disse ferdighetene.

Denne boka likte jeg veldig godt. Den fremkaller både smil og tårer, og har mye nyttig info som man bør tenke gjennom. Anbefales til alle hundeeiere - og generelt til de som er interessert i hund.

Les hele omtalen her

Emma Fox drømmer om å bli manusforfatter, og hun er villig til å gå langt for å oppnå drømmen ...

Tv-bransjen kan være sprø
Vikaren er en psykologisk krim som legger vekt på Tv-bransjen. Frances selv har jobbet i Tv-bransjen som produsent og manusredaktør for blant annet BBC, så det vises godt i boka at hun kan en del om yrket. Selve boka er om Emma Fox som er lei av at foreldrene hennes stadig er skuffet over henne, drømmer om å komme seg inn i Tv-bransjen, gjerne som manusforfatter. Men det er en tøff sjanse og det eneste Emma vil, er å jobbe med Tv. Hun begynte å pynte litt på cv'n sin i håp om å å få en fot innenfor drømmejobben. Hun begynner å jobbe i et byrå sammen med Adrian Hill og Carrie Kennedy. De er gift, jobber sammen og Adrian er en ettertraktet serieskaper. I begynnelsen av førtiårene blir Carrie gravid. Barn var det ingen av dem som ønsket, men Carrie bestemmer seg for å beholde det, og når er tiden inne for å bli mamma, er byrået nødt til å ansette en vikar, som kan ta over for henne i en periode. Som arbeidsnarkoman liker ikke Carrie tanken på det, men har ingen valg. Emma Fox blir ansatt som vikar og hun er endelig et sted nærmere drømmejobben. Men hva er egentlig hensikten hennes? Å bli manusforfatter, eller er hun ute etter noe annet eller noe mer?

En ukjent og morsom bok
Jeg liker filmer og bøker som har med en karakter som er besatt av noe eller noen. Det er creepy, og dermed ville jeg lese denne uten forhåpninger. Synes også det var fascinerende å lese om Emma Fox, som kunne være både sjarmerende og kald. Synes det er fascinerende å lese om. Carrie har også en form for besettelse. Jobben sin. Er hun villig til å ta seg fri for å bli mor, eller går jobben foran alt annet? Er hun sykelig opptatt av sin egen karriere og redd for å bli erstattet? Så syntes at boka tok opp mange spennende temaer, men dessverre ble utførelsen og fortellerstemmen alt annet enn spennende. Jeg har lest en bok av Michelle Frances tidligere, og det var Den nye kjæresten. En bok som var helt ok. Ofte kjøper jeg bøker i dagligvarebutikker for der er det både kjente og også mer ukjente bøker man aldri har hørt om. Av og til blir jeg lei av å se de samme bøkene og synlige bøker hele tiden, og det er forfriskende å lese noe helt annet til en forandring. Noen ganger er disse bøkene overraskende gode, eller svært skuffende. Det er enten eller. Denne var svært skuffende. Syntes det var interessant å lese om Tv - bransjen. Det er ofte sånn man forestiller seg folk i den bransjen er. Frances gjorde en god jobb med det og syntes at karakterene var mer fascinerende å lese om enn selve handlingen. Den har en liten twist, men den er ikke sjokkerende eller uventet. Men man får en forståelse for hvorfor Emma gjør det hun gjør. Hadde tenkt meg en sterkere handling og fortellerstemme.

Må innrømme at jeg likte denne hakket bedre enn Den nye kjæresten, for denne boka hadde litt mer suspense og flere vendinger i handlingen, men samtidig er de svært like. Ikke like i handling, men måten Frances bygger opp intensiteten på. En helt grei psykologisk krim med noe drama og forskrudde karakterer.

Fra min blogg: I Bokhylla

Da tar jeg den etterpå - har lest så å si alt av Nesbø, men for hver bok har jeg sagt: "dette blir den siste jeg leser.....)

Virker litt ekkel ja - men når jeg først har begynt på en bok, leses/lyttes den alltid ferdig. (Er litt på let etter en god krim i lyd nå - har Nesbø's siste - kanskje den er OK - Kongeriket)

Lærerik og lettlest om bibelens kvinner

Begynte på denne nå - er litt skeptisk, men føler det er en grei "gå-bok"