BOKOMTALE: Det sorte fåret av Jørgen Jæger. Leseeksemplar fra Strawberry Publishing

Bjørn er på vei hjem. Han bestemmer seg for å kjøre en annen vei enn den han pleier. Plutselig smeller det, og han kjører på en sau. Han vil ikke ha politiet og sauebonden på nakken, så han rydder raskt opp etter seg og skjuler sporene. Ved enden av veien, står likevel politiet, og de mener at han har kjørt på og drept ei jente, og det er mange bevis som peker mot han. Ole Vik tror på han, men han faller plutselig i koma, og Bjørn dømmes til to år i fengsel.

Dette er Jørgen Jægers aller første bok. Jeg tror ikke at det er mulig for han å skrive en dårlig bok. Jeg anbefaler den varmt videre.

Les hele omtalen her

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Når man skriver i skrivende stund må man stadig regne med at noe uforutsett vil skje. Det er det eneste man kan være sikker på. Man må ta høyde for alt. Fortiden vet man stort sett hvor man har, hvis det ikke kommer noen idealister og vil omskrive den; fremtiden kan man gjøre hva man vil med, i det minste i tankene, men øyeblikket er umulig å kontrollere. Det er derfor så mange dessverre ønsker å leve i øyeblikket. De ønsker å miste kontrollen. De kaller det frihet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Les med årvåkenhet, ellers så går mye hus forbi. Tror ikke dette er en bok som fenger det brede bok av det lesende folk, og "handlingen" vil ikke bli sittende i min hukommelse lenge. Der og da, veldig bra, men å se tilbake på blir det en firer :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Når det gjelder bøkene til ekteparet Lars Kepler, har jeg vært litt av og på. Det vil si på godt norsk; jeg har ikke lest alle.

Det er ikke alle bøkene av Kepler som har fristet. Har ikke lest noe av dem siden Stalker, og denne virket veldig fristende. Det virker som om Kepler har tatt en mørkere vending, noe jeg liker. Selv om jeg ikke har lest alle bøkene, vet jeg at Erik Maria Bark, er en karakter som var med i første bok: Hypnotisøren, og ble spilt av Mikael Persbrandt i filmatiseringen. Heldigvis fikk han en litt større rolle enn jeg hadde håpet på i Speilmannen.

Speilmannen er bok nummer åtte i Joona Linna serien. Selv om jeg har gått glipp av noen bøker etter Stalker, som var min siste Kepler bok jeg leste, fikk jeg med meg sammenhengen i det store og det hele. Syns ikke det er så nøye med krimserier. Det er en ny sak i hver bok, og det er alltid en tråd gjennom bøkene i det som skjer i privatlivet hos etterforskere. Så synes ikke at jeg har gått glipp av noe viktig.

Spennende etterforskningsprosess og sak
Denne gang dreier det som en gammel kidnappingssak som tar en veldig mørk vending. Unge Jenny Lind blir kidnappet på vei hjem fra skolen av en trailersjåfør. Fem år senere blir hun funnet på en lekeplass. Hun er blitt drept på en brutal måte. Etter videre undersøkelse, aner Joona Linna et mønster, og tror de har med en seriemorder å gjøre, eller i hvert fall en som er på vei til å bli en seriemorder. I Speilmannen følger man forskjellige karakterer og deres hverdagslige liv på godt og vondt, blant annet vår Joona Linna. Han får kjennskap til et vitne som skal ha sett noe som kan hjelpe dempå vei i saken, men problemet er at noe hindrer ham til å åpne seg. Joona Linna blir fristet til å kontakte hypnotisør, Erik Maria Bark.

Bøkene jeg har lest av Kepler tidligere har vært mørke de også, men synes de tar en mørkere vending med denne, og jeg sier ikke nei til det. Fikk litt Jeepers Creepers vibber av å lese denne. Handlingen i denne boka og filmen har ikke noe med hverandre å gjøre, men traileren og enkelte småting fikk meg til å tenke på den filmen.

Underholdende avslutning
Store deler av boka var spennende og det var lett å la seg bli revet med, men når man har lest en del krim, blir noe lett å gjette seg frem til, også i Speilmannen, så man ble hverken sjokkert eller overrasket. Men det gjorde heller ikke noe siden store deler av boka er veldig stødig og jevn. Fikk heller ikke helt sansen for slutten, da den ble noe Sylvester Stallone aktig og kanskje litt for humoristisk, selv om det ikke er meningen. Men for all del, Speilmannen ga meg mersmak, og synes også det var fint gjort av Kepler å hedre kvinner som dessverre er blitt utsatt for vold. Det er det som er kjernen med denne boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Øystein Eikeland hadde et enkelt liv. Han stod opp. Eller ikke.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvordan henger ensomhet og politikk sammen? Det kan du lese om i denne dagsaktuelle, overbevisende og urovekkende boken av Noreena Hertz.

Hun kommer inn på årsaker og konsekvenser av ensomhet, både på individ -og samfunnsnivå. Arbeidsforhold, byplanlegging, mobilbruk, roboter er noen av temaene som blir drøftet. Her belyses utfordringene, samtidig som vi får eksempler på positiv utvikling, og forslag til tiltak for å skape fellesskapsfølelse og solidaritet. Slik blir det heldigvis litt oppløftende lesing også.

Dette er en påminnelse om viktigheten av å være der for hverandre, dyrke frem vennlighet og omtanke, senke tempoet og praktisere felleskap på en inkluderende måte. En viktig bok for alle.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Gjør gjerne det. Det gleder meg. Han har sine oppturer og nedturer med sine bøker, Koontz også. Men han har mange godbiter, så her har du mye å glede deg til. =) Håper du finner noe du liker i forfatterskapet hans.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ved siden av Stephen King, har jeg også lest en god del av Dean Koontz oppgjennom årene. Av media før i tiden ble Stephen King kalt storebror av horror og Dean Koontz lillebror. Selv om King alltid blir min favoritt, synes jeg ikke Koontz er så verst. Han har skrevet noen perler han også, og mange av bøkene hans er avhengighetsskapende. Har ikke likt alle bøkene av ham, heller, men mange.

Devoted er en av dem. Fikk litt den samme vibben som fra de gamle og gode bøkene hans, de mystiske og de stemningsfulle variantene som man blir oppslukt av. Det er også morsomt å se godt voksne forfattere, som er svært produktive, fremdeles klarer å engasjere og skape glede for gamle og nye lesere.

Sorg og egen kommunikasjonsevne
Den er om en gutt som bor sammen med moren sin. De bærer på en sorg sammen. Hun har mistet ektemannen sin og han faren sin for noen år siden. De prater ikke for sønnen har autisme, og i sine elleve år har han ikke sagt et eneste ord, men de har sin egen måte å kommunisere på. De befinner seg i fare da da en mann fra hennes fortid oppsøker henne igjen. Milevis unna blir man kjent med en hund. Det er en golden retriever som heter Kipp. Han har en telepatisk evne, og hunder med en slik evne kaller de seg mellom the Wire. For første gang er det et menneske som havner gjennom den telepatiske linjen og Kipp er den eneste hunden som kan høre/merke ham. Selv om Woody bor langt unna, føler Kipp at Woody trenger ham, selv om de ikke har noe med hverandre å gjøre. Siden eieren hans døde nettopp av kreft, føler Kipp en trang til å reise for å hjelpe denne gutten, men kommer han tidsnok? Mye annet skjer også i bakgrunnen i boka, for dette er en bok med mange aspekter og et stort persongalleri. Likte at det ofte skiftet perspektiv og kampen mot det onde.

Baksideteksten virket kanskje noe barnslig, men det var ikke innholdet, som både var dyster, ondskapsfull og også litt humoristisk. Det var morsomt å lese deler av boka fra et hundeperspektiv. Det er ingen hemmelighet at Dean Koontz og hans kone er glad i hunder, spesielt golden retriever rasen. De bestemte seg for å ikke få barn, siden faren hans hadde en diagnose og siden Dean ikke fikk den selv, var han redd for at et av barna hans kanskje ville få den. Diagnosen fikk faren hans nesten til å drepe Dean. Derfor lever Dean Koontz og hans kone med hunder istedet for barn. Derfor dukker det ofte opp en golden retriever, eller flere i bøkene hans.

En god blanding av horror og science fiction
Selv om hunder ofte er brukt i bøkene hans, klarer han likevel å fornye seg og skape spenning. Til tross for min skeptisisme i begynnelsen av boka, var det ingen grunn til det. Boka bød på mye action, den var til tider ondskapsfull og man sitter der og frykter det verste. Det var nesten som å være med i boka. Likte også blandingen av både horror og science fiction. Science fiction er en sjanger jeg har holdt meg unna for det har ikke interessert meg, men liker noe av det i sammenheng med horror. Så syntes han hadde en fin balanse av disse sjangrene.

Intensity er fremdeles min favoritt av Koontz, som latterlig nok levde opp til tittelen. Devoted har sine mangler, men er en fullverdig horror i moderne tid. Det er en av hans bedre når det gjelder nyere utgivelser. Jeg har fremdeles troen på Koontz.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (3) Varsle Svar

BOKOMTALE: Minneskogen av Sam Lloyd. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Elissa er en ung jente som er en habil sjakkspiller. Hun og moren drar på en sjakkturnering i Bournemouth hvor Elissa gjør det ganske bra. I neste øyeblikk blir alt svart, og Elissa våkner opp i Minneskogen hvor hun blir holdt i fangenskap. Hun blir kjent med en merkelig gutt som finner henne, men han er redd for å gå til politiet.

Wow, for en bok! Om du bare skal lese en krimbok i år - så velg denne, er min anbefaling!

Les hele omtalen her

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Thale hater Skymdal. Hun skriver til og med en liste over alt hun hater med det stedet, og det er ikke lite.

Hun lengter etter å komme seg vekk derfra, for hun er lei av alt det fæle som har skjedd der. På skolen er det ikke bedre da Irja er konstant ute etter og hun har vendt Thales venner mot henne. Nå har hun bare en venn igjen. Hjemme har hun moren sin og storesøster, Trine. Faren deres er død.

Marerittbygda vekkes til live igjen
Skymdal er fremdeles sterkt preget over ting som hendte for ikke lenge siden. Noe som ikke kan røpes hvis noen har tenkt å lese den flørste boka: Ingen sover trygt i natt. Hendelsene har gjort bygda kjent, og et par fra Oslo har kommet for å gi Skymdal et friskt pust, men det faller ikke i god jord hos alle innbyggerne.

Det viser seg at Skymdal ikke får være i fred nå heller. Håndballjentene får anonyme trusler, og noen unge mennesker blir utsatt for traumatiske hendelser. De ser/opplever noe som gjør til at de blir innelukket og tause, nesten som om de ikke tør å si hva som har hendt. Hva er det som skjer egentlig?

Selv om jeg er langt unna denne målgruppen serien er rettet mot, vet ikke om det er trilogi eller planlagt serie, men uansett så koste jeg meg med denne boka. Ingen slipper unna byr på mange mysterier, beskriver en alder som er lett å kjenne seg igjen i, og boka har også en dysterhet i seg. Det er godt å se at det fortsatt skrives grøssere for barn også.

En grøsserbok om mot
Boka er på bare 169 sider, så man rekker ikke å bli så godt kjent med alle, men man får visse inntrykk av de fleste. Bygda lever med en spennende og gyselig sak, og tar for seg blant annet mobbing som alltid er et viktig tema. Ingen slipper unna er kanskje en smule forutsigbar og overdreven grøsser for oss voksne, men syntes ikke det gjorde noe. For selv om jeg er for gammel til å lese denne, likte jeg den bedre enn forventet. En fin grøsserbok om å stå opp for seg selv uansett hvor mørkt ting ser ut.

Vil gjerne lese Ingen sover trygt i natt og Ingen andre enn oss, også.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Leek sluttet å pakke. Han satte seg ned på ett kne slik at han så opp på Shuggie. Leppene beveget seg lydløst, nesten Som om han ikke visste hvor han skulle begynne. «Ikke gjør samme feilen som meg. Hu kommer aldri til å bli bedre. Når tida er inne, må du dra. Den eneste du kan redde, er deg sjøl.»

Godt sagt! (2) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er ikke mye jeg forbinder med Finland. Man har jo kjente band som Nightwish, H.I.M., Bomfunk MC's, Dreamtale, og Lordi, bare for å nevne noen av de mest kjente. Har lest noen få bøker av finske forfattere, men kan ikke skryte på meg å ha lest mange finske krimbøker. Så det er fint at sånne som Max Seeck baner vei.

En morbid sak
Heksejakt er første bok om Jessica Niemi. Hun har hatt et hardt liv, men likevel klart seg bra. Sammen med sine kolleger får de en veldig mørk sak i hendene. Kona til en kjendisforfatter, blir funnet myrdet i deres hjem på en morbid måte, mens forfatteren er på turne for å snakke med leserne sine. Etter en del gransking og undersøkelser, finner Jessica og andre på temaet hennes ut at det virker som om åstedet er basert på en trilogi som den kjente forfatteren har skrevet. Er noen inspirert av bøkene hans, og vil det bli flere drap på grunn av bøkene? I mellomtiden blir man med tilbake i Jessicas fortid.

Mange vil se på Heksejakt som en veldig mørk krimbok. Det er den også, men hvis man er vant til å lese horror og mørk litteratur generelt, er den kanskje ikke så mørk likevel, og det blir ikke noe sjokkerende eller overraskende over det. Men det gjorde ikke noe, for Seeck har en fin måte å dra med seg leseren på. Kapitlene er korte og avhengighetsskapende. Persongalleriet består av mange sterke og spennende personligheter, og saken tar mange vendinger. Okkultisme var også et pluss. Det er et tema som alltid har fascinert meg både i bøker og på film. Det var også engasjerende å lese om Jessicas fortid.

Spennende handling, men unødvendig lang avslutning
Har alltid hatt sansen for bøker som ofte skifter perspektiv og det gjør også denne. Man blir godt kjent med både Jessica og de andre hun jobber med. Det eneste som trakk boka ned for min del, var flørting på jobb i det skjulte, som begynner å bli oppbrukt til det kjedsommelige, men heldigvis fikk de ikke for mye plass i handlingen. Slutten ble noe lang og forklarende, selv om man har skjønt det hele for lenge siden. Likte noe av filosofien, men blir noe ødelagt på grunn av en viss teatralsk utførelse.

Likevel var Heksejakt en god og meget spiselig krimbok. Det er håp for finske krimforfattere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (1) Varsle Svar

BOKOMTALE: Koronaens ansikt av Marianne Rustad Carlsen. Leseeksemplar fra Panta.

Marianne er en av de føste i Norge som blir alvorlig syk av covid-19. Hun lå på sykehuset i 27 dager med et stort behov for ekstra oksygen. Det var flere ganger hun trodde at hun skulle dø. Sakte, men sikkert ble hun bedre - men det er uvisst om hun igjen kommer til å bli helt bra.

Dette var en bok som ga sterke inntrykk - og en veldig viktig bok! Covid-19 kan være en alvorlig og farlig sykdom, og noen dør av den! Boka anbefales til alle! Samtidig vil jeg oppfordre alle til å holde ut, og følge smittevernsreglene - så vi snart blir kvitt dette viruset.

Les hele omtalen her

Godt sagt! (1) Varsle Svar

BOKOMTALE: Lekene av Bo Svernström. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Robert får sjeldent besøk. En dag ringer det likevel på, og der står Lexa, en journalist, som vil skrive Roberts historie. Robert husker ikke mye fra fortiden, men han har blitt dømt for å drepe en kamerat da han var elleve år. Journalisten mener at det er gjort dårlig etterforskning i saken. Plutselig begynner hun å få trusler, og Robert begynner å huske bruddstykker.

Dette var en bok som jeg likte godt. Historien er fengslende og god, og boka er vanskelig å legge fra seg.

Les hele omtalen her

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Betryggende å høre at vi er enig om denne her :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Heidi LTonje-Elisabeth StørkersenEgil StangelandKirsten LundMarit HøvdeIreneleserFiolingar hAnette Christin MjøsJ FHarald KTine SundalPer LundKaramasov11RufsetufsaInge KnoffAkima MontgomeryJane Foss HaugenJulie StensethSigrid NygaardHarald AndersenBjørg L.Synnøve H HoelAgneslillianerKarin BergIngunn STom-Erik FallaSigrid Blytt TøsdalGroMads Leonard Holvikmay britt FagertveitNorahMcHempettEvaStig TThereseMarit HeimstadLailaHanne