Medrivende og grei å følge med på, men setter ikke avtrykk
Vakkert, realistisk og troverdig fortalt av Edvard Hoem.
Jeg som leser lever meg inn i livet til våre strevsomme forfedre og formødre, et hardt, nådeløst og nøysomt liv for de aller fleste, men med glimt av håp, glede og hverdagslykke.
Kan trygt anbefale både denne og de andre bøkene hans.
En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.
En stødig thrillerserie som også kan leses som krim.
Nye triste hendelser for Liv
Psykolog Liv Eriksson mistet kjæresten i en ulykke for noen år siden. Denne gang blir en av hennes nærmeste venninner funnet myrdet. Venninnen hennes var journalist og Liv blir oppringt av en annen journalist som gir henne den triste beskjeden. Venninnen hennes deltok i et møte for folk som er besatt av konspirasjonsteorier. Et møte som Liv egentlig skulle også være med på sammen med henne, men måtte avlyse. Hun tenkte ikke at venninnen kom til å dra alene. De tror at noen fra møtet drepte henne. Liv og journalist Mikael, slår seg sammen for å finne ut hvem morderen er.
Jeg liker krim og thrillere, men jeg er ikke så veldig opptatt av konspirasjonsteorier, så temaet i boka var ikke så spennende på grunn av det. Selv om jeg liker Liv av og til, er jeg ikke helt fan av når en hovedkarakter spiller helt, eller prøver å være det. Det er ikke spesielt overbevisende. Det samme med Liv og Mikael. Synes at båndet mellom dem utviklet seg litt for fort og hastig. Syntes heller ikke det passet helt inn i resten av handlingen.
Et innblikk i hvor skremmende Interenett kan være
Men jeg likte mørkheten i boka og det dystre. Noe av det var relevant som også skjer i virkeligheten. Det gir eksempler på hvor deprimerende Internett kan være, spesielt mørkenettet. Simonsen har en enkel fortellerstemme som gir en fin flyt. Jeg var ikke alltid like interessert på grunn av temaet, selv om konspirasjonsteorier kan være "skremmende". Men boka greide ikke å gi meg den frykten som boka prøvde å beskrive og fortelle.
Selv om dette ikke er en favorittbok i serien, leser jeg gjerne videre da det er en stødig serie. Det er alltid noe som skjer. Min favoritt er fremdeles Crux. Ikke nødvendigvis på grunn av realisme, men det var kanskje temaet som fascinerte mest hittil.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse
RandiA som svar til Tine Sundal :
17:36, 6. september 2024 Diskusjon: Tine Sundal om De uønskede kriminalroman av Yrsa Sigurðardóttir av Yrsa Sigurðardóttir
Hadde denne liggende i lyd og fikk lyttet den nå først - den var bra, og ikke så urealistisk i handlingen heller - terningkast 5 fra meg. (Den slutten som ble antydet i epilogen var da ganske skremmende.....)
Norah siterer Liv andre har levd av Edvard Hoem (side 400)
17:12, 4. september 2024 Ingen har det som favoritt.
Uendeleg stort er menneskesinnet som gøymer minna om eit liv.
Dette er virkelig et historisk roman-storverk - fant plutselig, 4 år på etterskudd, blogg-kladden til min omtale. Den fortjener da sannelig en plass i bloggen. En flott avslutning på serien - likte dette bindet kanskje best av alle - eller føste og siste bindet ble en topp start og en verdig avslutning. Mer i bloggen
An uplifting and interesting read about how friendship, loyalty, honesty and doing good can be a way to survive in a hostile environment. A book that gives hope. I really enjoyed it.
Norah siterer Liv andre har levd av Edvard Hoem (side 164)
08:28, 29. august 2024 Ingen har det som favoritt.
Slik er det blitt, sa Kate. - The Promised Land er blitt the Land of Thirst and Hunger.
Det var ei forferdeleg sanning ho gav ord til.
Linda Olsson er kanskje mest kjent for La meg synge deg stille sanger, som jeg aldri leste da det ikke er helt min vanlige sjanger. Men prøver å komme meg ut av komfortsonen av og til, også.
Når livet forandrer seg drastisk
Langsomt lukker jeg døren er om sorg og savn. Helga har opplevd en stor sorg som hun ikke vet helt hvordan man skal håndtere, og det er jo kjent at folk sørger på hver sin måte. Hun har et hus, som hun gir bort til en mann som har gjort noen ærender for henne, og han bor der nå sammen med sin datter. Han har stelt i stand huset på en veldig fin måte, og hun syns at han fortjener det.
Hun besøker Hamilton Beach en siste gang, før hun legger ut på en reise, og lever en periode på en gammeldags måte. Man blir kjent med hennes kjærlighetshistorie, perioder av lykke og hvordan ting brått forsvinner.
Samtidig blir man kjent med Joseph i korte innblikk fra da han tilfeldigvis fikk øye på Helga en dag, og at han ønsker at hun en dag skal komme tilbake igjen, selv om det noen dager virker lite sannsynlig. Vil de møtes igjen og klarer Helga å komme seg videre etter den store katastrofen?
Det er sjeldent jeg leser romaner. Det hender seg av og til. Det spørs litt hva tema og handling er. Denne leste jeg litt på måfå da kjærlighet er et tema jeg kanskje er minst interessert i å lese om. Det er et tema jeg aldri har interessert meg for.
Snegleaktig handling
Boka er ganske kort på bare 245 sider, men likevel var den ganske tung å komme seg gjennom, fordi den opplevdes som veldig stillestående og jeg fikk ingen connection til denne Helga. Som nevnt tidligere sørger mennesker på forskjellige måter, men likevel opplevdes hun som noe selvsentrert. Til tross for det hun hadde vært gjennom, klarte hun ikke å se hva hun hadde rundt seg, noe som var en smule frustrerende. Syntes også at fortellerstemmen ble vel lavmælt og tregt. Jeg har ikke noe i mot langsomme handlinger, men denne gang ble det altfor langsomt.
Olsson prøver hardt å være rørende, men det bet dessverre ikke på meg. Jeg syntes mer synd på Joseph enn Helga, da han virket mer menneskelig, og noen ganger er ensomhet et kjent begrep, noe han fremstilte på en forståelig måte. Bortsett fra det, ble boka veldig traurig og det er ikke en sånn bok man tenker på lenge etter at den er ferdiglest. Det skal mye mer til for å gjøre meg rørt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse
siljehusmor siterer Found in a Bookshop av Stephanie Butland (side 180)
12:07, 27. august 2024 Ingen har det som favoritt.
Brave.
Zoe has no idea what that looks like.
She knows she ought to call Will’s parents, but instead, she sits on the floor and starts to turn the pages of Anne of Green Gables.
siljehusmor siterer Found in a Bookshop av Stephanie Butland (side 102)
11:46, 27. august 2024* Ingen har det som favoritt.
And there are books. Readers know that, when their heart hurts with loss or absence, then a book that they have read before can lessen the ache. Readers, faced with a new experience, find a book to help them navigate: a travel guide to a new city, say, but also a novel set there.
Readers give books to other readers, telling them, this will make you laugh, or, read this, please, so we can talk about it. Here you are, readers say, I don't know why but this made me think of you.
But what about when the pain is too generalised, or too acute, or too strange for us to self-diagnose? What happens when the new pain cannot be cured with the old medicine? Or when the problem seems too trivial to mention – we are not dying, we are not even coughing, we have no right to claim we are suffering – or too great to fix?
What if reading itself feels like a chore, or someone who has always found solace in books suddenly cannot find the energy or the empathy to so much as pick up a favourite paperback?
That's when a bookseller can help you.
siljehusmor siterer Found in a Bookshop av Stephanie Butland (side 120)
11:44, 27. august 2024* Ingen har det som favoritt.
So here is a contradiction for you: you can love books, and you can also decide not to finish a book.
Yes you can.
Books don't judge you.
Books can contain, and invoke, every feeling that there is. Books can bring you to rage or tears or happiness or all all three, in quick succession. Books can have such a profound effect on your emotions that they can change the course of your life. How many lawyers have been made by To Kill a Mockingbird, how many vets by the James Herriot books, how many teachers by Roald Dahl's Matilda?
This is how books work. They take what's in them, and what's in you, and the interface, more often than not, leads to picking up that book every chance you get. Sometimes the power is so great that you're up all night; sometimes you have to (and yes, I do mean have to) cancel a coffee date so you can get to the end.
And sometimes, there's a missing part of the chemistry. Or something in the book that just doesn't work for you. Or maybe the supposed romantic hero has the same name as the ex you will never quite recover from. It could be that the setting doesn't appeal or there's something in the way the characters relate to each other that doesn't fit into the receptor that you need it to fit into.
Sometimes, you do not care enough to want to read on.
This is something that books understand. That writers understand. That other readers understand. It's a fact of life. All foodies do not love bananas.
So if you haven't understood this yourself yet... take a moment. Take a breath. The next time you are fifty pages into something and rather than pick it up, you're scrolling through your phone... you can stop reading that particular story. You can donate or pass on that book, and you can start something else.
Reading should be a pleasure and a joy, an education and a promise, a release and an escape. The books you choose for yourself should never, ever feel like a punishment or a chore.
Sist sett
