Bokelskere.no

Kjenner igjen motviljen mot det godt. Det er så mye av det at man automatisk føler for å rygge unna.

Det er noen bøker som jeg, spesielt når jeg er generelt "giddaslaus", bare ikke orker å begi meg ut med. Fotball? Jeg klarer ikke engang av det på tven, hvem vet, jeg kunne blitt overrasket, men igjen, det er dette med å begynne. Krimbøker hadde jeg kanskje likt, det er bare at jeg hadde et par traumatiske erfaringer som så ble fortrengt og igjen, det vanskelige er å sette i gang. Man burde jo ikke være så vrang, det vet jeg jo. Har flere ganger erfart at de tingene jeg trodde jeg skulle bli overveldende skuffet av har gitt meg veldig mye. Det er bare det at jeg kan være forferdelig sta. Litt sånn som på skola. Geografi og naturfag. Nei.

Hmm, interessant, men noe forvirrende. I likhet med mine innlegg hvis jeg setter godt i gang. Men jeg tror jeg forstår hva du mener. Jeg prøver å gi meg selv enkelte dytt i den ene eller andre retningen i blant, for å få til den variasjonen jeg ønsker. Nå for tiden er jeg utrolig stresset og gjemmer meg derfor for alt som er for tungt og "burde" blir slengt ut fra vokabularet. I stedet går det i mye ungdoms-fantasi; det er enkelt, greit og beroligende forutsigbart, fra karakterene til plottet. Men det er ting man kan sluke uten å sette det i halsen, og akkurat passe distraherende til å holde på oppmerksomheten uten å kreve noen større følelse -eller tankemessig investering. Ganske deilig å fordype seg i faktisk.
Jeg liker det hvis jeg kan se på profilen min, og de siste åtte bøkene varierer i sjanger og innhold. For eksempel en klassiker, en serie essayer, en god samtidsroman, en historisk roman, ei fantasybok, en novellesamling, ei fagbok eller populær-vitenskapelig bok innen noe jeg er interessert i, dikt/kortprosa.
Så er det tider som disse da de prioritetene synker ned i dypet. For øyebikket leser jeg "A spot of bother" av Mark Haddon, og begynner så smått å føle meg litt beskyttende overfor boken når jeg leser andres meninger om den.

Hverdagsdrama, kanskje? Ofte det jeg forbinder med det uansett. Ingen store plott, ingenting veldig ute av det vanlige, mye refleksjoner og personlige kriser.

Hmm, jeg leser minst av krim. Det og historie og biografi. Nesten ingenting. Blir bare ikke trukket mot de bøkene, så da ender jeg opp med å ikke vite helt om jeg liker dem eller ikke.

Fikk så vidt begynt på A spot of bother av Mark Haddon fordi jeg ble opphengt i andre ting. The Ambassador's Mission av Trudi Canavan viste seg å ha en trilogi før denne boka som da var den andre trilogien, og før begge er det en prequel. Så da er denne satt på vent til den første boka kommer, så jeg kan lese alt i rekkefølge. Irriterende. Ellers har jeg virkelig ingen peiling ennå, kan hende jeg oppdaterer senere, men har en følelse av at det kommer til å gå i fmylife, f*ckm I'm in my 20s, og en god del surfing etter gode brødoppskrifter, samt baking.

Vel, annet enn de omtrent 8 bøkene jeg smalt i handlekurven før jul, og kanskje et par av dem også, er:
Det du ikke ser av Katherine Webb.
Trylle-trilogien av Amanda Hocking, en på norsk, to på engelsk.
American Gods av Neil Gaiman.
Fragile Things av Neil Gaiman.
The Magician's Apprentice av Trudi Canavan. Siden det viste seg at før den første boken i en trilogi jeg kjøpte, i seg selv hadde en trilogi som kom før den, som der igjen hadde en "prequel." Husker ikke ordet på norsk.
The Mortal Instruments av Cassandra Clare.
Jonathan Strange & Mr. Norrell av Susanna Clarke.
A Winter Book av Tove Jansson.
The Court of the Air av Stephen Hunt.
My Mother She Killed Me, My Father He Ate Me av Kate Bernheimer.
The First Days Rhiannon Frater.
The Unquiet av J D Robb.
Anna Dressed in Blood Kendare Blake.
The Walking Dead: The Road to Woodbury: Bk. 2 av Robert Kirkman.

Så, 19 bøker, 4 novellesamlinger/korthistorier, 15 romaner, samtlige med overnaturlige trekk tror jeg.

Og så er det bunken som sitter hjemme etter jul og venter. Nok å ta av altså. Og dette er det perfekte eksempelet hva som skjer når jeg sier at jeg ikke skal kjøpe bøker. Dagens unnskyldning: de må jo rekke frem til bursdagen min!

Nå skal det sies at jeg er litt "anti-lydbok" selv, så det er ikke det beste utgangspunktet. Men jeg begynte å laste ned noen og prøve. Men hva er det de sier, gammel vane vond å vende? Jeg er fullstendig ute av stand til å lese med noen som snakker i nærheten, og hvis jeg skal høre på en lydbok blir jeg uhyre distrahert av stemmen og klarer ikke å følge med i det minste. Tankene mine vandrer til det som er rundt meg, og hvis leseren lager forskjellige stemmer eller lyder, eller kremter fordi det står at en person kremtet, eller legger på sånne lyder i bakgrunner blir jeg så irritert at jeg gir det opp fullstendig. Kanskje jeg bare er en veldig visuell person. Det eneste jeg har klart å høre på lydfiler er David Sedaris som leser opp sine egne essays, live. Nesten litt synd, for det hadde vært praktisk på buss og tog siden jeg som sagt ikke kan lese med andre rundt meg.

Så jeg fant ikke noe om dette da jeg søkte. Litt underlig at jeg ikke har tatt det opp før. Grunnen er at jeg er veldig glad i navn. Og i litteraturen finner man alt fra de vanligste, kjente og kjære navnene til noen veldig underlige nye (eller gamle!) navn på både karakterer og steder.
Douglas Adams har alt fra Arthur Dent til Zaphod Beeblebrox og Gargravarr i "The Hitchhiker's Guide to the Galaxy." I Neil Gaiman's populære bok "Coraline" skulle hovedpersonen egentlig hete Caroline, men etter å ha skrevet det feil et par ganger fant forfatteren ut at han foretrakk den andre versjonen. Også i de fleste andre av hans bøker ser vi mange navn som enten er knyttet til spesielle trekk eller myter. Door, Anansi, og alle månedene i året er eksempler.
Nylig ble jeg også ferdig med Trylle-trilogien av Hocking, og en av tingene jeg likte var at hun virkelig brukte navnene. Ingen var tilfeldige, de forsterket trekk eller hadde opphav her og der i skandinavia og norrøn mytologi, som Loki, eller Ondarike og Förening.

Jeg kunne fortsatt hele dagen, men har dere noen eksempler fra litteraturen, eller en spesiell innstilling til dem? Liker dere underlige, litt sjeldne navn, de som understreker eller motstrider, eller foretrekker dere de "gode, gamle" og kjente?