Bokelskere.no

Det må vel være profeten selv, Jaques Collin i rollen som Vautrin. Det tar seg opp på pensjonatet. Fra å være temmelig kjedelig er det nå tilløp til både komedie og tragedie.

Av det kan vi slutte at det spekulative frimureri hadde vokst i omfang og status i løpet av 1600-tallet.
De skjulte brødre. Frimureriet - myter og virkelighet, Karl Milton Hartveit

Jeg har forsøkt å svare 5 ganger, men teksten har blitt borte. Balzac skriver om emner som er like aktuelle i dag, kanskje mer. Jeg nevner fjortisen som skulle styre familieøkonomien i en måned og ikke kunne bli sett i den samme kjolen to ganger. Jeg har også sett noen luksusfellenprogrammer med lån, kreditorer, ting og klær. Folk som ønsker å fremstå som mer vellykket enn de egentilig er.

Forstår at du ikke har tid til dobbeltlesing. Uansett morsomt når noen finner feil og rariteter.

Dette er en av fordelene med felleslesing. Godt å ha med noen språkmektige på laget!

Jeg godter meg med 2 ulike norske oversettelser. Hadde håpet at Trygve Norum hadde gjort det rett, men ble litt usikker:
"De er ikke ferdig med barnestrekene ennå. De nøyer Dem med litt kurtise i porten"

Ja, dette forklarer jo forskjellen på Balzac og de norske samtidige forfatterne. Balzac er realist mens de norske fortsatt surrer rundt i romantikken. Det var ikke før i 1880-årene at Christian Krogh fikk sitt gjennombrudd her hjemme.
Jeg har forøkt å lete opp litt fakta om Paris og funnet ut at det var 800.000 innbyggere i 1830. Uten å finne noen beskrivelser antar jeg at fattigdommen var stor og at analfabetismen florerte. Det ble restaurert og bygget nye praktbygg over hele byen, så billig arbeidskraft var nok ikke mangelvare.
Våre loslitte venner i pensjonatet har det sånn sett ikke så verst i forhold til mange andre. De har en inntekt, tak over hodet, mat på bordet og kan lese og skrive. Jeg begynner å forstå hvorfor beboerne er så mye innendørs. Paris må ha vært en skitten, stinkende by av for mye folk, for mye søppel og ikke minst hestemøkk i gatene.

Jeg har strevet litt med å få et bilde av tiden Balzac beskriver. Jeg har jo lest bøker som omhandler den franske revolusjonen tidligere. Stemmer det virkelig at dette bare er 20 år etterpå? Og adelen er tilbake på plass og både den ene og den andre lever av livrenter.
Jeg får inntrykk av at det er den sterkestes rett som råder og lurer på hvor frihet, likhet og brorskap tok veien.
Jeg har lest en del norsk litteratur fra samme tidsrom og mener at det handler mer om nøysomhet, rettferdighet og også samhold. Er dette bare tilfeldig tro, eller er det en markant forskjell i den franske og norske folkesjelen? Eller er det de norske forfatterne som romantiserer tilværelsen, mens Balzac er nådeløst ærlig?
Jeg tar gjerne imot både historiske fakta og synsing hvis noen har noe på lager. Jeg har litt vanskelig for å se romanens skikkelser som mennesker, de er forblir litt kulisseaktige og utydelige for meg.

4 uker er fint!

Jeg er ferdig med kapittel 1 og har vekselvis kost meg med godt språk, humret over ufine beskrivelser av mennesker og kjedet meg så mye at tankene har vandret helt andre steder enn i teksten. Det tok seg litt opp på slutten av kapittelet, så jeg gruer meg iallfall ikke til det neste.

Ellers er jeg litt skuffet over at ingen av karakterene er lystige eller gode, noe som Dickens helt sikkert ville hatt med. (Min søster med familie har bodd i Frankrike en del år nå, og de påstår at "alle" franskmenn er sure drittsekker - enda. Noe jeg har litt vanskelig for å tro.) Jeg har også tatt meg selv i å savne George Elliot. Jeg vil at hun skal bryte inn og komme med noen sannhetens ord innimellom og fortelle meg at naturligvis har han eller hun blitt slik, jeg har ingen rett til å dømme pensjonatets beboere, men det har vært stille fra den kanten og.

Marit Håverstad etterlyser sympati for de små, jeg savner sympati for både liten og stor. Jeg synes Balzac viser ganske stor forakt for overklassen, for de som prøver å komme seg dit og for de som sitter fast lenger ned i systemet. De eneste han ikke har skrevet noe nedlatende om er vel kokkepiken og altmuligmannen?
Da setter jeg i gang med kapittel 2 og håper på litt mer handling.

Vet ikke hvor du bor, men det er 25 års jubileum for Mengele Zoo på Rockefeller 6. Oktober. Det er bokbad med Gert som gjest. Mer info på Gert Nygårdshaugs facebook-side.

Her er det ikke lov til å kjøpe inn bøker, så to utgaver er bestilt fra biblioteket (Norum og Lundbo). Jeg har heller ikke lest noe av Balzac tidligere, så gleder meg til det.

Ja, jeg har stemt men ikke foreslått bøker.

Jeg anser meg nå ferdig med Haugtussa selvom den sikkert kunne bli studert "i all evighet". Både historien, naturen og diktene falt i smak hos meg. Det var litt irriterende at de ordene jeg sto fast på, ikke stod i ordlista bak i bøkene, men jeg har vel forstått det meste likevel. Jeg tok meg stadig i å ønske meg melodier til versene, håper noen setter toner til verket. Jeg syns nesten jeg kunne høre både hardingfele og fløyte her og der.

Tror jeg må se denne! Hører gjerne prog rock og alternativ rock, så dette var midt i blinken for meg (nesten 50). Savnet litt "musikk" eller dialekt i Ane Dahl Torps opplesing, men det kan jo komme seg etterhvert.

Jeg moret meg også over dette diktet. Så langt er jeg mest betatt av stemningene og stemningsskiftene i diktene. Jeg er også veldig takknemlig for variasjonen i takt og tempo, men ennå sliter jeg med å forstå enkelte ord.
Redigert: først nå fant jeg merknadene bakest i boka. Sukk!

Han er favoritt hos meg også! Den eneste krimforfatteren jeg må lese sakte. Takk for tipset, kanskje jeg laster den ned, jeg har heller ikke lest noe av ham på svensk tidligere.