Bokelskere.no

Vårt evige fokus på frisk, slank, lykkelig og vellykket gjør det ensomt å bli syk, ensomt å dø, ensomt å sørge.

På torsdag danset Ida. Fredag ble hun diagnostisert med leukemi. Lørdag var hun innlagt på Rikshospitalet. Søndag truet milten med å sprekke. Mandag fikk hun sin første cellegift.

Noen ganger er dagene bare dritt, uten noen spesiell grunn. Jeg tror det beste jeg kan gjøre, er å akseptere at sånn er det. Og at alle andre er dumme når jeg er sur, som det stod på plakaten på kjøkkenveggen vår en gang i tiden.

"Det er fortsatt tungt," sa Anna. "Det svarte ligger der og lurer."
"Ja, men nå er du i hvert fall her." Erica la hånden på Annas. "Jeg var på besøk da du lå der oppe, og det var så vondt. Det var liksom bare skallet som lå der. Ikke du"
"Det var nok sånn det var også. Jeg får nesten panikk når jeg merker at det er litt på samme måte ennå. Jeg føler meg som et skall, og jeg vet ikke hvordan jeg skal fylle meg igjen. Det er så tomt. Her."

Hun så gjennomsiktig ut. Skjør. Men blikket var fast.
"Jeg var så redd," sa Erica og kjente tårene komme.
"Jeg vet det. Jeg var også redd. For å komme tilbake."
"Hvorfor? Jeg mener, jeg forstår, jeg vet..." Hun strevde for å finne den riktige formuleringen. Hovrdan kunne hun sette ord på Annas sorg når sannheten var at hun verken forsto eller visste noe som helst?
"Det var mørkt. Og det gjorde mindre vondt å være i det mørket enn her ute hos dere."

Han svarer ikke, han har vel læst i bladet at de har måttet mentalundersøke mig

Men denne situasjon blev forrykket av omstendigheterne ved at jeg blev lukket inde i måned efter måned i ufrihet, i ufrivillighet, tvang, forbud, marter, inkvisisjon. Jeg er klar over at anstalten kan skaffe sig fine attester som sier noget andet

Det er ellers mest politiet jeg omgåes nu om dagen, jeg er jo fange, vet De, landsforræder

I førstningen jeg bodde her prøvet jeg å forklare dem at jeg ikke har dræpt nogen, ikke stjålet noget eller sat ild på et hus, men det gjorde ikke indtryk på dem, det kjedet dem

Holly smiled weakly. Gerry would know exactly how she was feeling, he would know exactly what to say and exactly what to do. He would give her one of his famous hugs and all her problems would melt away. She grabbed a pillow from her bed and hugged it tight. She couldn't remember the last time she had hugged someone, really hugged someone. And the depressing thing was that she couldn't imagine ever embracing anyone the same way again.

She sat down at the kitchen table and sipped on a hot mug of tea to thaw out her frozen body. Friend tells you he loves you and dead husband tells you to fall in love again so you make a cup of tea.

So, this is my life. And I want you to know that I am both happy and sad and I’m still trying to figure out how that could be.

It’s great that you can listen and be a shoulder to someone, but what about when someone doesn’t need a shoulder. What if they need the arms or something like that?

Turte ikke snu meg for å se, det ville jo avslørt meg, jeg mener, hvem er blind og ser seg tilbake?