For me happiness occurs arbitrarily: a moment of eye contact on a bus, where all at once you fall in love; or a frozen second in a park where it's enough that there are trees in the world.
Jeg kommer på ganske mye forskjellig, men det meste er eldre enn 20 år. Du får se om noe av det kan falle i smak.
Og en som egentlig ikke passer helt inn, men som kanskje kan passe likevel:
Du finner gjerne grove kriterier både på prisenes hjemmesider og på wikipedia.
B. PRIZES IN LETTERS
- For distinguished fiction by an American author, preferably dealing with American life, Ten thousand dollars ($10,000).
http://www.pulitzer.org/files/entryforms/2013planofaward.pdf
Bokhandlerprisen er bokhandlernes egen pris og deles ut etter avstemming blant alle som arbeider i norsk bokhandel.
http://www.bokhandlerforeningen.no/Markedsaktiviteter_og_bokpriser/Bokhandlerprisen/1602
Nothing, in truth, can ever replace a lost companion. Old comrades cannot be manufactured. There is nothing that can equal the treasure of so many shared memories, so many bad times endured together, so many quarrels, reconciliations, heartfelt impulses. Friendship like that cannot be reconstructed. If you plant an oak, you will hope in vain to sit soon in its shade.
When we work merely for material gain, we build our own prison. We enclose ourselves in isolation; our coins turn to ashes and buy nothing worth living for.
Javisst, det tror jeg kanskje du har rett i! Francesca Lia Block har jeg uansett hatt på leselisten min ganske lenge nå, men da må jeg kanskje la henne snike litt i køen.
Dette er akkurat sånne forslag jeg ønsker meg. Jeg har hørt om forfatteren, men jeg kjenner ikke til boka (det burde jeg sikkert, jeg ser jo at den har vunnet Bookerprisen!). Finfint!
Flott!
Allende kjenner jeg jo til, men Esquivel og Rulfo er nye for meg. Særlig Pedro Páramo ser ut til å være veldig spennende greier.
Heh, du må gjerne kuppe tråden for min del. Digresjoner er stas!
Jeg aner egentlig ikke hvorvidt Borges passer inn eller ikke, men jeg har ofte sett ham nevnt blant de forfatterne som har vært med på å definere sjangeren, så jeg ser for meg at det kan være kjekt å ta for seg enkelte av verkene hans.
Flotte forslag ellers også. Fløgstad og Kjærstad er navn jeg neppe ville kommet frem til av meg selv.
Jeg har sett den, ja. Fin oversikt, og det er sikkert mye å hente der, men hvor begynner man? Hvilke bøker bør man styre unna? Wikipedia hjelper ikke så mye når det er sånne ting jeg lurer mest på.
Magisk realisme er en egen litterær sjanger. Johan Theorin faller nok utenfor, men det stemmer at sjangeren kombinerer realistiske og fantastiske elementer.
Engelskspråklige wikipedia har en ganske god artikkel om emnet.
Jeg har en slags livslang kjærlighetsaffære med fantasy, eventyr, episk diktning og den slags, men av ulike grunner har jeg aldri fordypet meg i magisk realisme, selv om dette er en sjanger som er nært beslektet med mye av det jeg setter størst pris på. I fremtiden har jeg lyst til å ta fatt på denne sjangeren, men forhåndskunnskapene mine er nokså ubetydelige. Hvor begynner man? Hvilke titler og forfattere er helt essensielle? Jeg kjenner naturligvis til navn som Rushdie, Murakami, Márquez, Allende, Calvino, Borges og Saramago, men her er det egentlig bare å pøse på med tips.
Hmm, så merkelig. Jeg kan forsøke å lage en ny, identisk tråd, og slette den gamle.
Edit: Her er den nye utgaven av tråden.
The squalls of rain no longer trouble me. The magic of my profession is revealing to me a world where within two hours I shall confront the dark dragons and the crests crowned with a mane of blue lightning; and then, set free by the coming of night, I shall chart my course in the stars.
The earth teaches us more about ourselves than all the books in world, because it is resistant to us. Self-discovery comes when man measures himself against an obstacle. To attain it, he needs an implement. He needs a carpenter's plane, or a plough. Little by little, as he walks behind the plough, the farmer forces out a few of nature's secrets, and the truth which he uncovers is universal.
Joda, stabler kan ha en viss sjarme, men jeg liker best å la bøkene stå i fine, oversiktlige rekker i bokhylla. Helst skal de være alfabetisert etter forfatter, men i virkeligheten er det visst et helt annet system jeg bruker.
The Catcher in the Rye av J. D. Salinger.
I 2006, da jeg var 15, leste jeg Harald Rosenløw Eegs Alt annet enn pensum, og den var full av referanser til Salingers bok. Så neste gang jeg stakk innom biblioteket for å låne en bunke bøker, var den norske oversettelsen selvskreven. Jeg kom hjem, begynte på den, og jeg klarte ikke legge den fra meg. Den ble lest i ett jafs, og så leste jeg hele boka en gang til. Uka etter lånte jeg den på engelsk, og så leste jeg den enda en gang. Dette er den beste boka i hele verden, tenkte jeg vel, det er jo faen meg sånn det er. Jeg leser den fremdeles om igjen med jevne mellomrom, og egentlig tenker jeg det samme fremdeles. For det er faen meg sånn det er.
Jeg synes ikke det, men jeg har stabler med bøker på gulvet fordi alle bokhyllene er fulle, så jo, ja, jeg er nok kanskje det.
Jeg handler som oftest bøker på nett, gjerne en gang i måneden eller litt mer.
Bra ting jeg har hørt/lest om den fra pålitelige kilder. Omslag og tittel er også ganske viktig, jeg mister av og til interessen for en bok hvis jeg misliker tittelen eller synes at omslaget er uestetisk. Andre ganger fører rent overfladiske ting til at jeg ender opp med å kjøpe bøker jeg ikke helt visste at jeg ville ha.
Bokhyllene mine bærer preg av at jeg leser mye forskjellig, men det har en tendens til å bli mye fantasy og tegneserier.
Jeg foretrekker nye bøker.
Så lenge man betaler regninger, har mat på bordet og sånt noe, kan man vel bruke så mye penger man orker på bøker.
Nei.
Noen ganger begynner jeg med en gang, andre ganger kan den stå ulest i bokhylla i flere år.
Jeg foretrekker innbundne praktutgaver, men med studentøkonomi blir det til at jeg skaffer meg flest paperbacks.
Do not go gentle into that good night
Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rage at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.
Though wise men at their end know dark is right,
Because their words had forked no lightning they
Do not go gentle into that good night.
Good men, the last wave by, crying how bright
Their frail deeds might have danced in a green bay,
Rage, rage against the dying of the light.
Wild men who caught and sang the sun in flight,
And learn, too late, they grieved it on its way,
Do not go gentle into that good night.
Grave men, near death, who see with blinding sight
Blind eyes could blaze like meteors and be gay,
Rage, rage against the dying of the light.
And you, my father, there on the sad height,
Curse, bless me now with your fierce tears, I pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.
Dylan Thomas
Sommer betyr at jeg kan ligge på magen i gresset og lese tegneserier, at jeg kan stikke ut til en åkerholme jeg liker spesielt godt og lese poesi høyt for meg selv og fuglene, at jeg kan lese fantasy hele natten og våkne med brillene på halv tolv og boksidene klistret til ansiktet, at jeg kan ligge henslengt i en hengekøye og lese selvbiografien til Stephen Fry mens jeg ler og gråter om hverandre, og at jeg kan grave opp noen mark og sykle ned til Mjøsa og lese mens jeg fisker.