Altså, jeg mener filmadapsjoner/filmatiseringer, dvs. spillefilmer og mini-serier.
Hva mener du med søke opp og finne på nettet? Ønsker du å se dem online? Du bør i alle fall kunne finne disse på ulike nettbutikker, og sikkert også i forskjellige bibliotekdatabaser.
BBCs miniserier holder stort sett høy kvalitet, og de har laget svært mange Dickens-adapsjoner (dvs. av de fleste bøkene hans), så det er vel egentlig bare å ta fatt på det som måtte virke interessant. Jeg liker ikke Great Expectations fra 2011, men utover det kan jeg vel ikke huske å ha blitt skuffet av BBC.
Det er ikke noe problem å få tak i diverse Dickens-adapsjoner, men jeg er ikke sikker på om alle finnes med norske undertekster.
Noen adapsjoner jeg liker:
Jeg synes det blir vanskelig, om ikke umulig, å sette opp en liste over "de ti beste" romanene. Hvordan velger man egentlig noe slik? De bøkene jeg anser som best, er ikke nødvendigvis de bøkene jeg faktisk har et sterkest forhold til. Jeg liker Harry Potter-bøkene bedre enn jeg liker Pride and Prejudice, men jeg kan ikke med god samvittighet rangere Rowling over Austen om jeg skal liste opp de ti bøkene jeg mener holder høyest litterær og språklig kvalitet.
Om du hadde bedt meg lage en liste over de romanene jeg faktisk favoriserer hadde det blitt noe enklere, men det fremstår også som ganske umulig å lage en liste som kun inneholder romaner. Hva med noveller, skuespill, diktsamlinger og tegneserieromaner? Jeg kan ikke lage en ærlig favorittliste uten å inkludere Frank Miller og Dylan Thomas.
He was laughing, chin up, and shaking his head. God the Father was
exploding in his face with a glory of sunlight through painted glass,
a glory that moved with his movements to consume and exalt Abraham and
Isaac and then God again. The tears of laughter in his eyes made
additional spokes and wheels and rainbows.
William Golding - The Spire
Jeg skal fortsette med Jonathan Strange & Mr Norrell av Susanna Strange og Bring Up the Bodies av Hilary Mantel. Det dukket opp noen nye bøker i postkassa i går også, og åpningen på en av dem (The Spire av William Golding) var ganske fantastisk, så det kan hende at jeg blir nødt til å ta fatt på den også.
Some years ago there was in the city of York a society of magicians.
They met upon the third Wednesday of every month and read each other
long, dull papers upon the history of English magic.
Susanna Clarke - Jonathan Strange & Mr Norrell
Liker du også George R. R. Martins A Song of Ice and Fire? Har du også abstinenser? Her er noen bøker som kanskje kan hjelpe.
Om jeg hadde lest serieromaner, ville jeg neppe inkludert dem i boksamlingen min. Ikke fordi jeg ville vært flau, men fordi boksamlingen min består av bøker jeg faktisk har i de fysiske bokhyllene mine. Serieromaner ville jeg behandlet på samme måte som tidsskrifter, de ville blitt lest, før jeg hadde gitt dem videre til noen andre.
Min opprinnelige respons var bare et ønske om å forstå hva du egentlig mente. "Hæ"-et ditt var fullstendig intetsigende for meg, og jeg ville at du skulle være mer presis. Likte du boken? Forsto du ikke hvorfor den var inkludert på listen? Er det vanskelig for deg å forstå at andre kan se litterære kvaliteter i bøker du misliker sterkt? Det var i utgangspunktet slike ting jeg ville få klarhet i. De påfølgende svarene har vært et forsøk på å understreke at din opplevelse av boken nok ikke sier så veldig mye om hvorvidt boken hører hjemme på ulike lister eller ei, og at din opplevelse på ingen som helst måte er unik, men at det faktisk er svært vanlig at folk har motstridende oppfatninger av kanonisert litteratur.
Jeg har med andre ord aldri diskutert bokens innhold, og heller ikke sagt meg uenig i din analyse av den, og derfor forstår jeg ikke hvorfor du mener at det er relevant hvorvidt jeg har lest den eller ei.
Spiller det noen rolle om jeg har lest den?
Poenget her er ikke at jeg har noe som helst slags problem med at du ikke likte boka, og jeg har selvsagt forstått at du ikke finner bokas eventuelle svakheter særlig sjarmerende, men jeg forsøker å understreke at disse tingene som førte til en dårlig opplevelse for din del, godt kan sjarmere andre. Det er ganske åpenbart at mange setter pris på Buchans bok, og at det ikke var noen tilfeldighet at den havnet på The Guardians liste.
Den lille prinsen er i aller høyeste grad en bok om ensomhet. Etter at prinsen drar fra planeten sin, søker han etter andre mennesker, noen å knytte bånd til, og mange av de han treffer (kanskje alle sammen) er også ensomme. Mange av dem bor helt alene på bittesmå planeter, nesten uten annen menneskelig kontakt i det hele tatt. Enkelte av dem prøver å få prinsen til å bli værende igjen hos dem, men de er så oppslukte i sine egne meningsløse gjøremål at de ikke klarer å innlede meningsfulle forhold til andre.
Når man i tillegg ser på dialogen og tankene til mange av karakterene, er det ganske klart at mange av dem virkelig lengter etter noen de kan være nær.
So I lived all alone, without anyone I could really talk to, until I had to make a crash landing in the Sahara Desert six years ago.
og
"Where are the people?" The little prince finally resumed the conversation. "It's a little lonely in the desert..."
"It's also lonely with people," said the snake.
og
"Let's be friends. I'm lonely," he said.
"I'm lonely... I'm lonely... I'm lonely...," the echo answered.
og
People haven't time to learn anything. They buy things ready-made in stores. But since there are no stores where you can buy friends, people no longer have friends.
Det finnes mange andre eksempler også, men de avslører gjerne litt mer av selve handlingen.
Jeg ser for øvrig ingen motsetning mellom en bok om ensomhet og en bok "om å være menneske". De to er uløselig knyttet sammen.
Bare gå inn på "innstillinger", som du finner oppe i høyre hjørne, deretter velger du "bilde" og følger intruksjonene.
Buchans bøker, i alle fall The Thirty-Nine Steps, har jo tydeligvis noe tidløst over seg de også. Buchan har sikkert fått noe drahjelp av Alfred Hitchcock, men det er altså snakk om en nesten hundre år gammel bok som fremdeles leses. Den engasjerer tydeligvis også, selv om ikke alt engasjementet er av positiv art.
Poenget mitt var vel i utgangspunktet bare at de fleste bøker, selv kanonisert litteratur, har ulike skjønnhetsfeil og svakheter. At noe ikke ville blitt utgitt i dag, er ikke det en del av sjarmen? At de samme bøkene hylles og hates på samme tid, er ikke det noe av grunnen til at vi ender opp med fruktbare, spennende diskusjoner?
Som jeg har forsøkt å forklare, handler jo ikke dette om at noen forsøker å diktere hva man skal eller ikke skal lese. Det dreier seg kun om et knippe forslag til de som er interessert i å bevege seg et stykke vekk fra alle disse bøkene om og av angstfylte, hvite menn.
Spiller det noen rolle om den ville blitt utgitt i dag? Tror du man ville beholdt essay om tauverk i Moby-Dick, eller utgitt Great Expectations uten å slanke den først? At noe kanskje ikke ville blitt utgitt i dag, er vel ikke en svakhet i seg selv?
Hva var det egentlig du mislikte med den?
Holder den ikke mål, mener du?
The tales in Metamorphoses rarely ended happily; the process of transformation, of hands turning into claws and feathers sprouting on shoulders, was sometimes a punishment, and sometimes a reprieve. But mostly it was a compromise of some sort, a way to negotiate the chasm between desire and mortality, between human nature and human need.
Hmm, jeg har ikke lest Den hemmelige hagen, så jeg vet ikke akkurat om jeg har noe særlig fornuftig å komme med, men kanskje noe som L.M. Montgomerys Anne fra Bjørkely eller Laura Ingalls Wilders Det vesle huset på prærien kan falle i smak? Eller hva med J.M. Barries Peter Pan? Eller kan det kanskje tenkes at litt fantasy kan passe? I den alderen elsket jeg bl.a. Michael Endes Den uendelige historie og Momo, eller Kampen om tiden, C. S. Lewis' Løven, heksa og klesskapet og J. R. R. Tolkiens Hobbiten.
Denne boken er magisk. Saint-Exupéry skriver om å miste kamerater og om å styrte i ørkenen, men han skriver så ømt og poetisk at jeg har lyst til å være der sammen med ham. Det er som om han har fått tilgang til en rekke universelle sannheter som vi alle kan kjenne igjen, men som er så skjøre og flyktige at de færreste av oss ville vært i stand til å sette dem ned på papir.