Bokelskere.no

Her har trådstarter faktisk gjort det klart at det ikke er kvaliteten på scenen som er avgjørende. Hun ønsker ikke sexscener i det hele tatt. Dette er hva hun skriver:

"Om scenen er god eller dårlig skrevet spiller ingen rolle. Jeg synes ikke at sexbeskrivelser tilfører en historie noe som helst."

Hvorfor må det være enten eller? Selvsagt kan man skrive om fullstendig trivielle hverdagsaktiviteter, på samme måte som man kan skrive om sex. Det må være opp til forfatteren selv å skrive om det hun ønsker, og så er det opp til leserne å styre unna den litteraturen de eventuelt finner platt eller ubehagelig.

Du pådyttes jo ikke noe som helst. Det er helt opp til deg å eventuelt oppsøke bøker som inneholder sexscener, grafisk vold, eller andre ting du måtte finne ubehagelig. Men dine personlige preferanser er nettopp bare det - dine preferanser. Jeg synes det fremstår som en selvfølgelighet at man skal kunne skrive om sex, på samme vis som man skriver om alle mulige andre slags menneskelige aktiviteter. Også de som kan være ubehagelige.

Neivel? Mener du virkelig at sexscener aldri kan tilføre noe i det hele tatt? Det er snakk om en nær universell menneskelig erfaring, en helt grunnleggende menneskelig aktivitet. Å utelate alle slags sexscener ville være omtrent like merkelig som å utelate alle slags beskrivelser av folk som spiser, eller drikker, eller sover, eller snakker sammen, eller kysser, eller...

Spontant! Frivillig lesing etter lister fungerer ikke for meg. Da forsvinner enhver lyst til å lese.

Lister er kjekt hvis man har et eller annet konkret mål med lesingen, noe som kanskje er en del av grunnen til at jeg ikke liker lister. Jeg får trolig nok av dem i forbindelse med lesing av pensum.

Det er egentlig ikke et konkret mål, men jeg har lyst til å forsøke å oppnå bedre kjønnsbalanse i år enn jeg pleier. I løpet av årets tre siste måneder var kun drøye 10% av det jeg leste skrevet av kvinner. Det skyldes ikke bevisste valg fra min side, men det er likevel hårreisende dårlig.

Som en smartere fyr enn meg skrev:

"I considered myself a fairly forward-thinking fellow. I read everything. How could it be bad to read everything and not pay attention to gender or race or sexuality? Surely, being blind to those labels was good?
It took a few kind people to step back and engage me in discussion before I understood. Sure, you’re pulling cards from a face-down deck, and you have no way of knowing whether you’ll get hearts or spades. But your deck has been pre-stacked: there are more cards of one type than another. If you select blindly, you’re still playing into a pre-established bias."

Er du åpen for fantasy i tegneserieformat? I så fall bør du vurdere Bone av Jeff Smith. Bunnsolid og utrolig morsom.

Ellers er min personlige fantasyfavoritt Jonathan Strange & Mr Norrell av Susanna Clarke. Den er bedre enn det meste, fantasy eller ei.

Jeg vil også slenge meg med på anbefalingene av A Song of Ice and Fire av George R. R. Martin, The Gentlemen Bastard Sequence av Scott Lynch og The First Law av Joe Abercrombie (egentlig alt av Abercrombie). Hvis du liker den typen fantasy, altså rimelig mørkt, skittent og voldsomt, kan jeg også anbefale The Broken Empire Trilogy av Mark Lawrence.

Dette er kanskje et litt kjedelig svar, men det vet jeg ikke helt. Det finnes en rekke karakterer som jeg i større eller mindre grad identifiserer meg med, men jeg klarer ikke å komme på noen jeg faktisk ville byttet liv med. De karakterene jeg synes er mest interessante er gjerne karakterer som opplever eller har opplevd ganske store vanskeligheter og lidelser. Noen ganger går det jo bra til slutt, men veien dit er så tung at jeg ikke vet om målet er verdt det. Og andre ganger går det slett ikke bra til slutt...

Om jeg måtte velge, hadde jeg kanskje sagt Samwise Gamgee. Hobitter er fredelige folk som lever ålreite liv, og Sam er den av hobittene jeg i størst grad kan kjenne meg igjen i.

Birthday Letters av Ted Hughes. Årets tristeste bok, men også årets beste. Jeg har lest den gjentatte ganger gjennom året, og jeg ser ikke for meg at jeg blir ferdig med den med det første.

I en annen tråd skrev jeg: "I mai skrev jeg at den kanskje er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest, men etter å ha lest den flere ganger enn jeg har oversikt over, er det åpenbart at det er den beste boken jeg har lest. Ikke noe annet kommer i nærheten. Det er nesten uforståelig for meg at det går an å skrive noe som er så vakkert, så sårt, så trist, så ømt."

Caution: Reading Can Be Hazardous.